Viltert og sjarmerende om Torborg Nedreaas

De opprinnelig franske «En sommer med»-bøkene må sies å være en av de siste års mer overraskende boksuksesser.

Det hele begynte med at den professoren Antoine Compagnon ble spurt av radiokanalen France Inter om han kunne tenke seg å lage korte radioforedrag gjennom sommeren om ingen ringere enn Michel de Montaigne, som mange regner som det moderne essayets far.

Radioforedragene kom snart i bokform og ble en umiddelbar hit, også for det lille forlaget Solum, som gir ut disse bøkene i Norge.

Suksessen førte med seg flere bøker i norsk oversettelse. Først en litt tungrodd bok om Marcel Proust. Så en sprek bok om den dekadente poeten Charles Baudelaire.

Blåser av støvlaget

Nå utkommer den første boken i denne serien med en norsk forfatter. Akkurat hvorfor valget falt på Torborg Nedreaas fremgår ikke helt i boken, men hun er uansett et interessant valg. Det er vel riktig å si at hun er en av norsk etterkrigstids glemte stemmer? Forfatteren bak romaner som «Av måneskinn gror det ingenting» (1947) og «Musikk fra en blå brønn» (1960) hørte lenge til allmenndannelsen for et norsk, boklesende publikum. Slik er det ikke lenger. Også i fødebyen Bergen ser hun ut til å ha forsvunnet fra pensumlistene.

Dette er, i likhet med de tidligere «En sommer med»-bøkene, ingen biografi. Det er snarere snakk om serie med små tekster som belyser forfatter og forfatterskap fra ulike vinkler. Et slags sommerlig essay i førti små deler.

Svarte hus i Bergen

Det et åpner selvsagt, ja, det er så selvsagt at det nesten er en klisjè, med regn. Men det er intet klisjepreg over å beskrive hus i Bergen som «svarte med væteflekker som tunger oppetter veggene», slik Nedreaas gjør. Da er vi i romanen «Trylleglasset» (1950) - den første av tre bøker om Herdis Hauge. Det virker på meg som om det er disse bøkene som ligger Grethe Fatima Syeds hjerte nærmest.

Hun leser Nedreaas skildringer av Bergen av i går med dagens briller. På hjørnet der Reimers konditori lå før, ligger det nå kjedeklesbutikker. Det blir tydelig hvor sanselig Nedreaas skriver, og hvor god hun er til å fange det som skjer mellom mennesker.

Mer enn kvinnesak

«Av måneskinn gror det ingenting» er blitt lest som en bok om abort, kvinnesak og arbeidsforhold på fabrikkene. Kvinnesak, ser ut til å blinkes ut som et hovedtema når kvinner har skrevet bøker før i tiden. Også når Camilla Collett og Cora Sandel skrev sine strålende romaner ble ettertiden gjerne enig om at det var «kvinnesak» det handlet om. Men er ikke den merkelappen litt reduserende?

Grethe Fatima Syed peker på at «Av måneskinn gror det ingenting» også handler om hva det innebærer å virkelig lytte til et annet menneske, slik mannen lytter til kvinnen som forteller sin historie. Mannen er til stede med et «nærende nærvær», som Syed skriver. Den oppmerksomme tilhøreren er en forutsetning for at et menneske skal åpne seg opp, og fortelle hele sin historie.

Merkelige Nesodden

Denne typen overraskende og interessante poenger er det mye av her. Dertil kommer noen underholdende kapitler om forfatteren, som levde de siste 40 årene av sitt liv på det som her blir beskrevet som «den merkelige halvøyen» Nesodden i Bunnefjorden. Her satt Nedreaas tilbaketrukket og skrev sine bøker, mens hun røykte Benson and Hegdes-sigaretter med munnstykke.

Assosiasjonene går i mange retninger. Ikke alle er like lette å ro i land i dette lille, sommerlige formatet. Historien om hvordan Torborg Nedreaas-selskapet ble til, faller kanskje litt utenfor rammene av hva som er interessant å lese om i en bok som denne. Da kunne jeg heller tenkt meg mer om den glødende kommunisten Nedreaas, men Syed er åpen om at den politiske ikke er det som interesserer henne mest.

Litterære lesninger

Kanskje er det viktigste i denne omgang å vise hvor det koker mest, rent litterært. På dette området har denne boken mye å bidra med. .

Skal jeg dømme etter den høye kvaliteten på de utvalgte sitatene fra forfatterskapet, som Grethe Fatima Syed har plukket ut til sin lille bok, kan det se ut til å være god grunn til å ta Torborg Nedreaas inn i den litterære varmen igjen. Det åpner med regn og det slutter forsyne meg med sommerregn.