Hopp til innhold
Anmeldelse

En geni­strek

Enkelt og smart: Per Dybvig gir oss en luring på livets vei.

Per Dybvig og omslaget til «De står i kø»
Foto: Marie von Krogh/Aschehoug
Terningkast 6 Bok

De står i kø

Per Dybvig

Illustrert av Per Dybvig

Bildebok for barn

2024

Aschehoug

Hvordan skal du få de andre til å leke, når de bare vil gjøre kjedelige ting?

Hvordan kare til seg en plass i midten, når de andre vil stenge deg ute?

Dette er viktige spørsmål for et barn. Det har Per Dybvig forstått.

Illustrasjon fra «De står i kø» av Per Dybvig

VIL LEKE: Endelig noen som vil leke, tenker Kvist.

Foto: Aschehoug

En enkel Kvist

Per Dybvig er en luring.

Det er også Kvist. Han er hoved­personen i den nye bilde­boken.

De andre som dukker opp her, er dyr vi har hørt om før, som finnes i det virkelige livet: en gaupe eller en elefant. Men her er også en stork­meis og en fjell­mink.

Kvist er kanskje et ekorn? Eller ekhorn, for han har jo noen fascinerende små horn på toppen av det vesle hodet sitt.

Kvist har i alle fall klatret gjennom hele skogen til han endelig finner noen han kan leke med.

Men de andre vil slett ikke leke.

De står i kø.

Illustrasjon fra «De står i kø» av Per Dybvig

BAKERST: Hvis Kvist vil være med, må han stille seg bakerst.

Foto: Aschehoug

Surrealistisk lek

Jeg må bare gi meg over av Per Dybvigs enkle og geniale idé.

I en generasjon har han illustrert bøker for andre. Vi kjenner ham fra serien om Reven og den retthalede grisungen med Bjørn Rørvik, fra bøkene om Doktor Proktor med Jo Nesbø, eller fra Samson og Roberto-serien til Ingvar Ambjørnsen.

Han har nærmest spesialisert seg på dyr. Boken «Jegeren – en fortelling fra skogen» ble kåret til Årets vakreste bok i 2016.

Når han nå for første gang står bak både tekst og bilder i en barnebok, så treffer han blink.

Hvorfor alle de andre dyrene står i kø, det får vi aldri noe svar på.

Men hva gjør vel det, når Kvist kan få noe til å skje som totalt endrer premissene for leken?

Illustrasjon fra «De står i kø» av Per Dybvig

MEN HVOR GÅR KØEN?

Foto: Aschehoug

Ja, Kvist er en luring.

Han er også den eneste her med egennavn. Han er vår medsammensvorne, den vi heier på. Han er eventyrlysten og oppfinnsom. Og han trekker det lengste strået til slutt.

Gjenkjennelig strek

Jeg kunne kjent igjen Per Dybvigs illustrasjoner blant tusen tegninger.

Denne gangen er de karakteristiske blyant­tegningene farge­lagte. Skikkelsene er like snodige som tidligere, med ører som er litt for store eller øyne som går i kryss.

Det er noe skakt og rart med alle, og dette «noe» gir figurene personlighet.

Ofte har de også små attributter som gjør dem menneskelige. En hånd­veske. Et par sko. Floss­hatt. Eller en rygg­sekk.

Illustrasjon fra «De står i kø» av Per Dybvig

MED HÅNDVESKE OG RYGGSEKK: Jo visst får vi oss selv i fleisen gjennom å betrakte Per Dybvigs dyr.

Foto: Aschehoug

Og her vokser boken på meg, som voksen­leser. Selvfølgelig gir Dybvig oss en bonus – i tillegg til den konkrete historien som barnet umiddelbart oppfatter: at Kvist med sin oppfinnsomhet til slutt får definere leken selv.

For er ikke disse dyrene nesten som oss? Individuelle særinger som like fullt stiller oss i en kø der ingen av oss vet hva som venter i den andre enden?

Tankene kan gå til Vladimir og Estragon, som ventet på Godot. Eller mer prosaisk, til arbeids­livet, der vi alle, de fleste av oss, innretter oss uten å mukke. For penger må vi jo ha, og hjulene må jo gå rundt.

Men hva hvis noen kaster kort­stokken i luften og fordeler ess og toere på nytt? Hva hvis alle muligheter plutselig er åpne?

Per Dybvig

PRISVINNER: Per Dybvig ble født i Stavanger i 1964. Siden 1988 har han illustrert i overkant av 80 bøker, og han har vunnet en rekke priser. Boken «Jegeren – en fortelling fra skogen» vant gull i konkurransen Årets vakreste Bøker i 2016.

Foto: Christian Melstrøm

Livsfilosofi på høyt nivå

For meg ligger det kontemplasjon i å betrakte de mange rare individene i køen. Deres situasjon får meg til å tenke på meningen med livet, rett og slett.

For et barn kan Kvist minne om Klatremus hos Thorbjørn Egner. Han som ikke er så nøye med å spare de nøttene i Hakkebakkeskogen, men som heller vi synge og danse og spise nøtter mens han kan.

«De står i kø» er en skikkelig god­bit av en bilde­bok. Den kan både slukes og spises med omhu, med en smak som varer lenge.

Hei!

Hei! Jeg anmelder bøker både for barn og voksne i NRK. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anmeldelser av barnebøker finner du her, og her kan du lese min sak om hvordan Emil i Lønneberget ble rampegutten som ble elsket av alle. 

fra boka «Borti natta» av Ingvild Rishøi og Bendik Kaltenborn (ill.)
Terningkast 5 Bok

«Suverene illustrasjoner»

ANMELDELSE: «Borti natta» av Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn

NRK anbefaler

Kulturstrøm

  • Fransk filmikon død

    Den franske skuespilleren Anouk Aimée er død, melder AFP. Hun ble 92 år gammel. Ifølge datteren gikk hun bort i hjemmet sitt i Paris, omgitt av familie.

    Aimée er kjent for roller i flere nybølgefilmer, som Jacques Demys «Lola, piken fra kaiene» (1961) og Claude Lelouchs «En mann og en kvinne» (1966).

    Hun ble Oscar-nominert for hovedrollen i sistnevnte.

    Aimée spilte også i Frederico Fellinis «La Dolce Vita» (1969) og «8 1/2» (1963).

    På slutten av 60-tallet var hun også innom USA og spilte blant annet i Sidney Lumets «Stevnemøtet» og George Cukors «Justine».

    Så sent som i 2019 hadde hun hovedrollen i «Livets beste år» som ble vist på filmfestivalen i Cannes.

    Den franske skuespilleren Anouk Aime på premieren til «Pans labyrint» på filmfestivalen i Cannes i mai 2006. Hun er avbildet fra siden og smiler. Hun har langt mørkt hår, brune øyne og rødlig leppestift. I bakgrunnen kan man skimte orografer med kameraer.
    Foto: Valery HACHE / AFP / NTB