Andvake

Jon Fosse er lett gjenkjennelig både i stil og tematikk. Ikke desto mindre er "Andvake" blitt en gripende fortelling.

Jon Fosse

GIR UT 70 SIDER: Kort bok som rommer mye, sier vår anmelder.

Foto: NRK

 

Jon Fosse: Andvake

Jon Fosse: Andvake. Samlaget 2007

Foto: Samlaget

Jon Fosses nye bok er på 70 små sider. På omslaget står det fortelling. Men om fortellingen er kort, så rommer den mye.

Rundt omkring i Bjørgvins gater går et ungt par. Alt de eier i verden bærer de med seg. Syttenåringene trenger tak over hodet; om en dag eller to skal de bli foreldre. Men det er ikke rom til dem i herberget.

Julevangeliet

Fosse leder tydelig tankene til Maria og Josef. Og det er ikke den eneste Bibel-assosiasjonen i historien. "Andvake" er en liten, inderlig tekst som peker ut over sine egne grenser, og den går inn på temaer Fosse har behandlet mange ganger før: fødsel, død, sorg og savn. Betydningen av slekters gang og nærmest skjebne-bestemte gjentakelser i ledd etter ledd blir understreket.

"Andvake" betyr, i følge Fosse selv (i et intervju med Bergens Tidende), søvnløshet. Årvåkenhet er et annet alternativ. Asle og Alida har flyktet fra en umulig tilværelse i havgapet nord for Bergen. Han har mistet begge foreldrene, hun er utstøtt av sin egen mor. Nå har de bare hverandre.

Tvetydig

Med insisterende kraft skriver Jon Fosse frem den unge kjærligheten og parets tro på et nytt og bedre liv i byen. Fortellingen beveger seg frem og tilbake i tid, tankestrømmer og minner får fortid og nåtid til nesten å gli over i hverandre. Samtidig har teksten uhyggelige dyp, det er hull i handlingsforløpet som skjuler mørkere sider. Den ungdommelige og naive overlevelsesevnen er ikke nødvendigvis så uskyldig som den kan synes ved første øyekast. Denne tvetydigheten i teksten, der uskyld og råskap veksler, skaper nerve i fortellingen.

Språklig har den et arkaisk, gammelmodig preg. Også det forsterker inntrykket av noe arketypisk:

"No hadde han einast Alida att. Det tenkte han. Og så hadde han fela. Det tenkte han òg. For far Sigvald hadde ikkje berre fiskar vore, han hadde òg vore ein dugande spelemann, og i kvart einaste bryllaupet i heile ytre Sygna var det han som spelte, slik var det i mange dei åra, og skulle det dans vera, ein sommarkvelden, var det far Sigvald som spelte." (s.11).

Kunst

Kunst er et underliggende tema i boken. Fosse skriver om hva det koster å skape kunst, og om nødvendigheten av å følge kunstnerkallet, med de sjelelige og sosiale følger det kan få.

Fortellingen - som er lagt et par hundre år tilbake i tid - kan dessuten stå som en påminnelse om urett og undertrykkelse i vår egen tid. Det handler om de som eier og de som ikke eier, om de som har alle forutsetninger for et godt liv, og om de som må klare seg på tross av omgivelsene, på tross av en uvennlig, knugende verden.

"Andvake" er en intens leseropplevelse. Har du lest noe av Jon Fosse før, vil du ikke være i tvil om hvem som har skrevet denne boken. Uansett gjenkjennelighet både i stil og tematikk: Den lille fortellingen om de unge vergeløse med det store motet er nådeløs, vakker og lysende.

 

Kulturstrøm

  • Microsoft kjøper spillgigant til 600 milliarder kroner

    Teknologigiganten Microsoft kjøper spillselskapet Activision Blizzard, opplyser de i en pressemelding.

    Prisen er på svimlende 69 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 600 milliarder kroner.

    Activision Blizzard utvikler spill som Call of Duty, Guitar Hero, World of Warcraft og CandyCrush.

    Det siste året har spillselskapet mottatt anklager om seksuell trakassering og diskriminering av kvinnelige ansatte. I juli i fjor ble selskapet saksøkt i California.

    Ved oppkjøpet blir Microsoft den tredje største spillaktøren i verden, bak Sony og kinesiske Tencent.

    Microsoft står bak spillkonsollen Xbox, som sammen med Playstation, Nintendo og PC utgjør de store gaming-plattformene i verden.

    FILE PHOTO: Gamers play Call of Duty: Black Ops 4 at the Paris Games Week (PGW), a trade fair for video games in Paris
    Foto: BENOIT TESSIER / Reuters
  • Spider-Man tilbyr perfekt eskapisme

    Etter flere uker med utsettelser er kinofilmen «Spider-Man: No way home» endelig premiereklar fredag 21. januar.
    Filmen viser seg å være verdt ventetiden og oppfyller alle krav til storslått underholdning med både kløkt og snert, skriver Filmpolitiets filmkritiker Birger Vestmo som gir terningkast 5.

    Et bilde av figuren Spider-man fra filmen "Spider-Man: No way home"
    Foto: SF Studios