Hopp til innhold

- Gjennomsyrer populærkulturen

Det er få bøker som har inspirert så mange kunstnere som «Alice i eventyrland». Den gjennomsyrer populærkulturen, mener redaktør John Riley. Men hvorfor er den blitt en klassiker?

Alice i eventyrland

Skuespiller Johnny Depp som den gale hattemakeren, i en scene fra den nyinnspillte filmen 'Alice i eventyrland'

Foto: Ap Photo/Disney / Scanpix/AP

Regissør Tim Burtons filmatisering av Alice i Eventyrland har gjort Lewis Carrolls klassiker fra 1865, om jenta som falt ned i et kaninhull, høyaktuell igjen.

Barne- og ungdomsredaktørJohn Erik Riley i forlaget Cappelen Damm er fascinert over det vellet av popkulturelle referanser som boka har gitt, og mener Carrolls fortelling har klart å gli inn i en rekke andre bøker, filmer og musikk.

- Det finnes referanser i for eksempel filmen «The Matrix» og i Jostein Gaarders bøker. Dessuten var John Lennon en stor fan, og bruker elementer fra historien i sine sangtekster. Det å endevende logikk går igjen. I historiene om «Harry Potter» og «Løven, heksa og klesskapet » går personene dessuten gjennom en slags port inn i eventyrverdenen, akkurat som i boken om Alice, sier John Riley til Bok i P2.

Frigjørende

Tore Rem er litteraturviter og ekspert på engelsk litteratur. Han mener at det som er frigjørende med boken er at den ikke har noen moral, men tvert i mot setter seg opp mot moral-hysteri.

- Da boken kom ut var det mange som protesterte, men etterhvert ble populariteten stor. Det er vel ingen som har hatt større innflytelse på barneboklitteraturen enn Lewis Carroll, bortsett fra Roald Dahl i vår tid. Det handler om barnets blikk på de voksnes verden, sier Tore Rem.

Maureen og Vanessa Baird

Maureen og Vanessa Baird leser i en godt brukt utgave av 'Alice i eventyrland'.

Foto: Anne Bøhler / NRK

Alice dukker også opp i kunstneren Vanessa Bairds malerier.

- Kjolen hennes går igjen i mine arbeider. Den har puff-ermer og er helt skjønn, sier Vanessa.

Hun er vokst opp med historien, og hennes mor, Maureen Baird, leste boken høyt for henne som barn.

- Det er både undring og saklighet om hverandre, og det er dette jeg liker. Det å være pent oppdratt er en så sterk tradisjon i England og Skottland, at jeg skjønner godt at det ble en opposisjon mot dette, sier Maureen Baird.

- Det finnes så mange bøker der det handler om at man skal oppføre seg, for eksempel historiene om «Knerten» og «Tiriltoppen». Men i denne boken vil jo dronningen kappe hodet av Alice, og det er ganske forskjellig fra de oppdragende bøkene, sier Vanessa.

Ikke så absurd likevel

Alice faller ned i kaninhullet og møter den gale hattemakeren og dronningen som skriker. Alice er for stor til å komme gjennom døren hun finner når hun endelig lander, og hun drikker av flasken på bordet for å krympe.

Hun møter snakkende dyr og fabelfigurer. Dessuten møter hun Cheshire-katten, som ikke bare påpeker at alle i Eventyrland er gale, Alice inkludert, men som fordufter og lar smilet sitt henge igjen i løse lufta.

Alice havner i teselskap hos den gale hattemakeren, og blir bombardert med ordspill, gåter og eksistensielle problemstillinger:

- Alt er ikke tull og tøys. Det er en viss grad av logikk, og man kan finne teoretiske begreper innen matematikken, for eksempel uendelighets-tenkningen. Dette kommer til syne ved at Alice drikker noe og blir større og mindre, og hun lurer på hvor mye større hun blir om hun drikker så og så mye, og omvendt, sier Riley.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober