– Kan være tøft for barn å bære foreldrenes ambisjoner

I den ferske dokumentarfilmen «Brødre» har Aslaug Holm filmet sønnene sine gjennom åtte år . Sønnen Markus Buvarp Holm (16) forteller at det har vært spesielt å bli filmet av sin egen mor gjennom så lang tid.

Han sier til NRK at han er usikker på om moren har tråkket over noen grenser.

– I filmen er det noen ganger hvor jeg får en reaksjon på at det ikke er greit, sier han til NRK.

Til Aftenposten sier Lukas (13) at han ikke hadde noe valg da han var fem år.

– Hun har bare filmet, og vi har ikke kunnet si nei. Jeg visste ikke hva prosessen gikk ut på, og hadde helt klart sagt nei om jeg hadde visst det.

Vanskelig balansegang

Fagsjef Andreas Høstmælingen i Norsk Psykologforening har sett filmen «Brødre».

Han vil ikke kommentere om moren har gått over grensen med hvordan barnene blir fremstilt, men han mener det er flere grunner for foreldre til å være forsiktig med slike prosjekter.

– Dette er en balansegang som ikke alltid er lett å overholde, enten det gjelder filmskaping, fiolin eller tennis, sier han til NRK, og legger til at mange barn har hatt problemer med å bære foreldrenes ambisjoner på sine skuldre, sier han til NRK.

Han sier at selv om ungdommer går med på å eksponere seg, så er de fortsatt barn.

– De er umodne, og derfor plikter vi å ta avgjørelser på vegne av dem. Barn har problemer med å overskue konsekvensene på lang sikt på de valgene de tar.

Morens avgjørelse

Redaktør for Kvinneguiden og forfatter Susanne Kaluza har skrevet boken «Mammarådet», som handler om mammarollen i det moderne samfunnet.

– Det er problematisk hvis barnet egentlig vil slippe. Da må den kunstneriske friheten veies opp mot barnets personvern.

Hun understreker likevel at dette er morens avgjørelse.

Kaluza viser til at både FNs barnekonvensjon og barneloven sikrer barn rett til privatliv og i økende grad få være med på på avgjørelser som angår dem selv. Hun stoler likevel på at moren har tatt riktig valg.

– Jeg har tillit til at hun som dokumentarfilmskaper og forelder tar de avveiningene som er rett for sin familie. Det er individuelt. Det er nettopp derfor det er foreldrene som avgjør i slike tilfeller. Hver familie er forskjellig.