Dette er «Maud»-ekspedisjonen
For hundre år siden la Roald Amundsen og polarskuta «Maud» ut på reise fra Vollen i Asker. Nå er Norges siste polarskute én siste seilas fra å komme hjem til Oslofjorden.
Etter å ha nådd Sydpolen i 1911, var Roald Amundsens neste store drøm å plante det norske flagget på Nordpolen. Den mer kjente polarskuta «Fram» begynte å merke tidens tann, og «Maud» kunne konstrueres på en langt mer moderne måte. Det nye skipet skulle ta Amundsen-ekspedisjonen over toppen av jordkloden.
– Skipet skulle bli det beste polarskipet noensinne, og ble det nok også. Skipet skulle koste 300 000 kroner (omtrent 7 millioner kroner i 2018), men på grunn av krig og inflasjon, ble det over dobbelt så dyrt, forteller direktøren på Fram-museet, Geir Olav Kløver.
Båtbygger Christian Jensen ved Vollen i Asker fikk oppgaven av Roald Amundsen, og 7. juni 1917 var «Maud» klar for sjøsetting. Amundsen døpte selv skipet, om enn noe ukonvensjonelt, med en isklump.
24. juni 1918 seilte Amundsen ut Kristianiafjorden. Et endelig farvel med Norge tok polarskuta da den forlot Vardø 18. juli 1918, og siden det har den vært å finne i Arktis. Frem til nå.
Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå skal du få føle litt av ditt rette element. For isen er du bygget, og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave. Med vår dronnings tillatelse døper jeg deg «Maud».
Amundsen nådde aldri Nordpolen med «Maud», men forskningen gjort ombord i løpet av den sju år lange ekspedisjonen skulle få store konsekvenser.
Polarhelten skulle få store økonomiske problemer, mens skipet han stolt hadde døpt i Oslofjorden, skulle bli liggende som vrak i Nordvestpassasjen. Mer om det senere.
Polarheltens plan
Roald Amundsen var en feiret helt i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Han ble sammenlignet med Kristoffer Columbus, Marco Polo og Vasco da Gama, etter at han hadde plantet det norske flagget på Sydpolen og seilt gjennom Nordvestpassasjen.
– Det var helt vilt. Alle verdens sjøfartsnasjoner hadde i 400 år forsøkt å finne Nordvestpassasjen. Amundsen klarte det med den lille polarskuta «Gjøa», og ble feiret for det, forteller Geir Olav Kløver.
Med «Maud» er Amundsens plan å la seg og skipet fryse fast i den arktiske isen og drive med strømmen over Nordpolen.
Fast i isen
Det skal raskt vise seg at ekspedisjonen ikke går helt som planlagt. Etter få dager møter de is på vei inn Nordøstpassasjen.
Etter en og en halv måneds seilas i nordøstlig retning, bestemmer mannskapet seg for å overvintre ved Kapp Tsjeljuskin i Russland, 1370 km fra Nordpolen. De blir liggende fastfrosset i nesten ett år.
Amundsen og hans menn ligger ikke på latsiden. De gjør småreparasjoner på skuta og vitenskapelige undersøkelser blir gjort hele vinteren. Forståelsen av tidevannet og tidevannsmålingene gjorde den vitenskapelige lederen om bord, Harald Ulrik Sverdrup, til en svært anerkjent oseanograf.
Her er Harald Ulrik Sverdrup om bord på «Maud» i Seattle i mars 1922. Han er 34 år gammel.
Målingene Sverdrup gjorde i løpet av «Maud»-ekspedisjonen skulle påvirke en helt avgjørende operasjon under 2. verdenskrig.
Bestemte D-dagen
– Det sies jo at noe av det teoretiske grunnlaget for hvor og når D-dagen skulle skje, ble lagt om bord på «Maud», sier Kløver. Landgangen i Normandie fikk avgjørende betydning for utfallet av andre verdenskrig.
Den amerikanske forskeren Walter Munk fortalte i et intervju til Scripps-instituttet i 2014 hvordan han sammen med Sverdrup bisto det amerikanske forsvaret under 2.verdenskrig:
– Jeg hadde lenge forsøkt å lage en modell for hvordan man kan forutsi hvordan bølger treffer land. Jeg hadde ingen erfaring på feltet, og tok kontakt med min kollega Harald Ulrik Sverdrup. Etter noen måneders arbeide var vi ganske sikre på at vi kunne forutsi hvordan bølgene ville slå inn på land under ulike meteorologiske forhold.
I 1942 slo Munk og Sverdrup sine modeller sammen med britiske forskere, og den ferdige modellen ble for første gang brukt under den allierte invasjonen i Nord-Afrika (Operasjon Torch).
– Etter suksessen i Nord-Afrika utdannet vi over 100 offiserer i løpet av ti måneder. Modellene vi brukte da er fortsatt i bruk. Det var to av våre studenter som i 1944 var med å predikere bølgene under landgangen i Normandie. Operasjonen ble utsatt et døgn grunnet værforholdene, forteller Walter Munk til Scripps.
Ved å undersøke tidevannet, fikk Maud-ekspedisjonen også bevist at det ikke fantes noe land i Polhavet, da ville det blitt forstyrrelser på målingene. Sverdrups bok om oseanografi er fortsatt i salg og regnes som havforskernes «bibel».
I 1948 ble Sverdrup den første lederen for Norsk Polarinstitutt, før det var han direktør for anerkjente Scripps institutt for oseanografi i 12 år.
Flere av mannskapet skulle allikevel aldri returnere hjem. Hva som skjedde med snekker Peter Tessem og maskinist Paul Knutsen er fortsatt en gåte.
Paul Knudsen i Mauds salong. Han forlot ekspedisjonen og forsvant i isen sammen med Peter Tessem. Liket av Tessem blir funnet flere år senere, men ingen har funnet Knudsen.
Sporløst forsvunnet
Den første vinteren i isen er hard. Alle de 500 kiloene med sprengstoff som de har med, blir brukt til å forsøke å komme seg ut av isen og i drift. Forgjeves.
To menn, Peter Tessem og Paul Knutsen, forlater ekspedisjonen.
– Peter Tessem har det som blir kalt «nervøse problemer» og vil hjem. De blir enige om at andremaskinist Paul Knutsen skal følge ham, forteller Geir Olav Kløver.
De skal vente til Karahavet fryser til, og bruke kjelke sørvestover mot Dikson, med brev og pakker fra Amundsen. De to forsvinner på veien.
– Flere år senere finner de liket av Tessem tre kilometer fra Dikson. Han har kanskje falt og slått hodet eller druknet. Hva som skjedde med Knutsen vet vi ikke så mye om, men de kom aldri fram dit de skulle.
Peter Tessem i «Maud»s salong.
Foto: Nasjonalbiblioteket / Fram-museetØkonomiske problemer
Sommeren 1920 bestemmer Amundsen seg for å dra til Nome i Alaska for å reparere «Maud». Flere av ekspedisjonsmedlemmene vil ikke være med lenger og forlater skuta. Blant dem er Helmer Hanssen, som har vært med på flere av Amundsens ekspedisjoner.
Den tredje vinteren lå «Maud» fastfrosset ved Beringstredet, før skipet gikk til Seattle i USA for å bli reparert. Året er 1921. Amundsen drar til Norge, blant annet for å rydde opp i sin egen økonomi.
Amundsen reiser tilbake til «Maud» i mai 1922, med seg har han to fly som blir lastet ombord på skipet i Seattle.
Ekspedisjonen ble delt i to. Én del, ledet av Amundsen, skulle overvintre på land og gjøre seg klar for et forøk på å fly over polen. Flyet Amundsen og Oscar Omdal tok med seg kom aldri helt på vingene.
Ombord på «Maud» lykkes man med å få flyet på vingene, men flyet havarerer på andre flyvning og må avskrives. Ekspedisjonen lykkes allikevel å få filmet deler av første flyvning.
– Amundsen fikk jo testet hvordan det var å fly. To senere ekspedisjoner, en med luftskip og en med fly, var viktige og bidro kanskje til å gjenerobre navnet hans for det norske publikum, tror Geir Olav Kløver.
«Maud», under kommando av Oscar Wisting, skulle gjennomføre den opprinnelige planen om å drive over polpunktet i isen.
Skipet drev i isen i tre år øst for Nysibirøyene, før det til slutt ble tatt beslag i av Amundsens kreditorer for å skaffe dekning for gjelden han hadde pådratt seg. «Maud»-ekspedisjonen er over, og Amundsen returnerer til Norge, nær konkurs og med en sju år lang ekspedisjon de fleste anser som en fiasko.
«Maud» blir kjøpt av handelskompaniet Hudson's Bay Company på billigsalg av Amundsens kreditorer. Skipet blir omdøpt til «Baymaud» og blir brukt til å frakte varer inn og ut av Nordvestpassasjen.
De nye eierne finner raskt ut at skipet ikke er egnet til å frakte varer, og blir raskt omgjort til flytende radiostasjon og lagerskip ved landsbyen Cambridge Bay. I 1931 synker «Maud» og blir liggende som vrak i strandkanten, langt inne i Nordvestpassasjen.
Kartet viser Maud-ekspedisjonens rute
Foto: Grafikk: Synne Gjul«Maud» skal hjem
Flere initiativ har gjennom de siste tiårene blitt tatt for å heve den en gang så stolte polarskuta og få den hjem til Norge. Prosjektet «Maud Returns Home», finansiert av Tandberg Eiendom AS, lyktes i 2016 med å heve «Maud». Året etter ble skipet fraktet til Grønland.
(Videoklippene i denne artikkelen er hentet fra en film laget i 1922 av mannskapet på «Maud»-ekspedisjonen, og tilhører Nasjonalbiblioteket. Filmklippene av sjøsettingen av «Maud» tilhører Reidar Lund).
Saken oppdatert 22.06.2018 12.55 med utfyllende informasjon om Sverdrups rolle under D-dagen.
