Miguel Harth-Bedoya, dirigent
Johan Dalene, fiolin
- Paul Hindemith: Mathis der Mahler
- Maurice Ravel: Tzigane
- Pablo de Sarasate: Zigeunerweisen
- Antonín Dvořák: Symfoni nr. 7
KORK og Miguel Harth-Bedoya har vært et musikalsk eventyr, som avsluttes med turné til Spania i april. Før det kan du oppleve Miguels siste konsert i Oslo som KORKs sjefdirigent.
Svensknorske Johan Dalene er kommet feiende inn på fiolinscenen og har klart å gjøre litt ekstra furore blant den relativt store gruppen med unge dyktige strykere her i landet., ikke minst som vinner av Carl Nielsen-konkurransen i 2019. Her får han vist seg i to forskjellige uttrykk for de reisendes musikk. Ravels Tzigane er den kunstneriske og sofistikerte destillasjonen og Sarasate er den romantiske og smektende varianten – begge to skrevet for en strengevirtuos av høy klasse, men ikke så ofte satt sammen på én konsert. Enjoy!
Antonín Dvořáks musikk pleier å glede oss med rike melodier og godgjørende rytmer. De er rikt til stede i den syvende symfonien også, men samtidig er det et av hans mest ambisiøse symfonier. Etter et oppmuntrende ord fra hans mentor Brahms som hadde sett de første skissene, uttrykte han overfor sin forlegger at han ikke ville «skuffe sin mentor». Hverken vi eller Brahms har noen grunn til å være skuffet over denne både dype og livfulle symfonien, et av Dvořàks mesterverk.
Paul Hindemith er en svært tydelig person i vår musikkhistorie, med sine tanker om en «ny saklighet» i musikken, igjen en reaksjon på romantikkens og sin samtids musikalske «eksperimenter». Operaen Mathis der Mahler, med sin følgesymfoni fra 1934 omhandler renessansemaleren Matthias Grünewald, som som kjemper for sin kunstneriske frihet, samtidig som musikken kretser om Grünewalds berømte altertavle i Isenheim. Urfremførelsen var en suksess, og med tanke på Hindemiths maleriske (!) og tonale verden, kan det synes rart at hans musikk ble regnet som «degenerert» av nazistene i mellomkrigstidens Tyskland.
