De tre sommervikarene står ute rundt et arbeidsbord. De er kledd i arbeidstøy, med hansker, hjelm og hørselsvern. På bordet ligger det murstein som skal pusses.

Ingvild snur hver stein

Syv uker, seks tusen murstein, ett mål: Å teste planen som skal redde verden.

Nærbilde av hånd som skraper en murstein ved hjelp av en meisel. Smusset fyker av steinen. Rundt ligger det flere murstein som også skal pusses. I bakgrunnen skimter man en sommervikar som gjør det samme.

I sommer har Ingvild Dagsland (21) pusset brukte murstein.

6000 eksemplarer, med meisel og skrape.

Et titalls europaller fullastet med murstein ligger på to rekker på anleggsplassen. Stablene er rundt 1 meter høye. Steinene er rene og ferdig pusset.

Stein for stein.

Tre sommervikarer står ute rundt et bord og arbeider med murstein. De to jentene bruker meisel og skrap for å rengjøre mursteinen. De har på hørselvern og vernebriller. Gutten til venstre stabler ferdig pusset stein. I forgrunnen ser man flere steiner som ikke er pusset ennå.

Hun kunne solgt løpesko i en sportsbutikk, men hun valgte støv og vernebriller.

Svein Egil Dagsland viser frem mursteinen som skal brukes om igjen. På bakken rundt han ligger det strødd murstein. Han har på refleksvest og vernehjelm.

Dette er Ingvilds pappa. Svein Egil Dagsland er daglig leder i Norsk Riving.

Oppdragene er ofte de samme: Bygget skal rives, innmaten kastes.

Igjen og igjen.

En gigantisk haug med røde teglstein ligger på anleggsplassen. I bakgrunnen skimtes en gravemaskinen og en bolig. I forgrunnen ser man avfallssekker. Ved enden av murhaugen står det to sommervikarer og tømmer en tralle med avfall.

Sammen med resten av byggenæringen står han for opptil en fjerdedel av avfallet i Norge.

Det utgjorde 1,8 millioner tonn bare i 2018.

Rommet er stort. På gulvet ligger det hauger med murstein her og der. Noen er hele, andre er knust. En dørkarm står igjen der det før var en vegg. Vi ser Svein Egil Dagsland på vei gjennom. Han har på refleksvest og vernehjelm.

I snart ti år har Svein kastet ting.

Så skulle han plutselig prøve å gjøre det motsatte.

Nærbilde av Ingvild Dagsland som pusser murstein ved hjelp av meisel og skrape. Hun har på hørselvern, hjelm og vernebriller. Håret henger i hestehale på siden. I bakgrunnen skimtes søsteren, som gjør samme jobb.

Først da fikk Ingvild øynene opp for farens jobb.

Ingvild Dagsland står innenfor hovedinngangen ved et bygg på NMBU i Ås. Store søyler fra det gamle bygget rammer inn bildet. Hun har en sekk på ryggen og kåpe i hånda. Hun snur seg vekk. I trappa ser man studenter på vei ned.
Sara Høines

Snu­operasjonen

Ingvild Dagsland sitter på en gammel sykkel på en asfaltert vei. Bildet er tatt i fart, så bakgrunnen er uklar, men høstfargene på trærne skinner gjennom. Hun har på kåpe og sekk på ryggen.
Sara Høines

I to år har Ingvild tråkket til forelesning på en falleferdig sykkel hun kjøpte på et loppemarked.

Ingvild Dagsland sitter i en tom forelesningssel med mac og notatblokk.
Sara Høines

Hun studerer miljø og utvikling på NMBU i Ås.

Der diskuterer de teorier som kan avgjøre fremtiden, og medstudentene redder mat fra søppelkassa til lokalbutikken.

Portrett av Ingvild Dagsland. Hun har på en brun genser og sort kåpe. I bakgrunnen ser man så vidt skolens inngangsparti, med store søyler og en gammel utsmykket trapp.
Sara Høines

Vi må løse klimakrisen, vi har ikke noe valg, mener Ingvild.

Det er hennes generasjon som vil kjenne konsekvensene.

Verdens fotavtrykk må bli mindre, derfor er vi nødt til å gå fra forbruk til gjenbruk.

Man ser et tomt, mørkt rom med vinduer i enden, dekket med persienner. På gulvet ligger det en haug med murstein i hjørnet.

Regjeringen er enig, Norges økonomi må bli sirkulær. 

Vi må bruke mindre, vi må bruke om igjen, og vi må bruke tingene våre lenger.

Alt dette = bra for klimaet. Det er faktisk en forutsetning for å senke utslippene.

To føtter med vernesko står oppå en haug med murstein,

Nå skal Norge bli eksempelet utad, vi skal tråkke opp stien og vise verden hva som er mulig. 

Men er det bare fine ord?

Svein Egil Dagsland bøyer seg for å plukke opp en murstein. På gulvet ligger det resten av mursteinsveggene som er revet.

I Bergen har noe av ansvaret havnet i hendene på Ingvilds pappa.

Det henger ennå gamle klatretau, turneringer og en basketballkurv i gymsalen på lærerhøgskolen på Landås i Bergen. På gulvet er det markeringer i ulike farger. Der oppbevares også furupanel i stabler.

En gammel skole skal rives, men istedenfor å kaste alt, skal mest mulig brukes på nytt.

En stor, gammel aula i furu, sett forfra. Den har 260 seter totalt. Det går trapper opp på hver side. Setene er trukket i ullstoff. Fargen på setene er annenhver lilla, lys blå, mørk blå og hvitt. Stolradene mellom den fremste og den bakerste raden er klappet ned, slik at man kun ser ryggen. I taket henger det spotter. Veggene er dekket av spiler.

Men hvordan blir han kvitt en aula med 260 seter?

Rommet er fylt med storkjøkkenutstyr. Fremst ser man en gigantisk lapskausgryte som må røres ved hjelp av et hjul. I bakgrunnen ser man et kjøleskap.

En gigantisk lapskausgryte?

På gulvet ligger det flere flak av murstein etter at veggen har blitt revet. Det er særlig fokus på et ganske stort flak helt fremme i bildet. Bare betongen står igjen av tak og vegger. Et rør for ventilasjon er lagt gjennom rommet og ut av vinduet.

Eller fire etasjer med brukt murstein?

Vi ser ryggen på Svein Egil Dagsland i refleksvest og med vernehjelm, på vei fra ett tomt rom inn i et annet. Bare betongveggene står igjen. På bakken ligger det resten av ødelagt murstein.

Det datteren har lært om i teorien, skal Svein Egil nå ta ut i praksis.

Derfor har Ingvild tatt sommerjobb hos faren.

Innen seks måneder skal bygget stå tomt. Vil de klare det uten å kaste alt?

En enslig veggklokke henger på en hvit vegg. Den er sort, med en stor gullbelagt viser, og uten tall. Det henger en rosa lapp på den.

Jakten på nye eiere

I bakgrunn ser man et bilde av animasjonsfiguren Rive-Rolf fra filmen med samme navn. I forgrunnen ser man ryggen til Svein Egil Dagsland som ser mot skjermen.

Det er juni. Næringslivet i Bergen er samlet for å drodle idéer om prosjektet til Rive-Rolf, bedre kjent som Svein Egil.

I en stor sal på Grand Hotel i Bergen sitter et titalls ansatte fra næringslivet i Bergen samlet ved runde bord. Det hanger malerier på veggene og lysekroner fra taket. Vi ser ryggen til Svein Egil Dagsland, som holder foredrag.

Hvordan kan de koble materialene fra skolen med folk som trenger dem? 

«Visjonen er null avfall» får deltakerne beskjed om.

Svein Egil Dagsland sitter ved et bord i en sal på Grand Hotel. Han snakker med de andre deltaker, men man ser bare de gestikulerende hendene deres komme inn i bildet. På bordet ligger det croissanter, fargetusjer, legoklosser og notater.

Loppemarked og sirkulærbørs er blant idéene.

En av gruppene foreslår Timber, en datingapp for byggebransjen med mål om å matche materialer med mennesker.

Fire mennesker står i et stort, tomt rom. En trapp skimtes til høyre. Alle har på refleksvest. De ser på tre hvite lamper som henger fra taket. De er av dansk design. En gardintrapp står midt på gulvet.

Forslagene ga Svein Egil mer inspirasjon. 

Siden oppstarten har hans strategi stort sett basert seg på jungeltelegrafen, med drahjelp fra et NRK-oppslag.

En aula demonteres, bare understellet står igjen. Alle setene er borte. Bildet er tatt fra scenen, og man ser ut i rommet. På scenen ligger det verktøy og planker i stabler.

En rektor ringte og ville kjøpe aulaen.

Sammenklappede seterader fra en gammel aula står stablet inntil hverandre på gulvet etter å ha blitt demontert. Setene er trukket i ullstoff i fargene blå, lilla og hvit.

Setene skulle flytte inn på en folkehøgskole.

Tre hvite lamper henger ned fra taket. De er merket med en rosa lapp. De hvite lampene er dansk design, og har hengt på den gamle lærerhøgskolen på Landås. De skal brukes om igjen i det nye bygget.

Folk ville hente designerlamper, møbler, kjøkkenutstyr.

Mursteinsveggen skal rives, og mursteinen skal brukes på nytt. Man ser et hull i veggen der noen få mursteiner er fjernet. Gjennom hullet ser man inn i et rom, der en dør leder inn i enda et rom.

Til og med mursteinen skulle bli med videre.

Det er derfor Ingvild skal pusse dem sammen med de andre sommervikarene.

Et bibliotek sett ovenfra. Alle bøkene er borte, kun de tomme reolene står igjen. Hvite lamper henger fra taket mellom massive tre-bjelker. Fire mennesker går rundt i rommet og ser på tingene. De har på refleksvest og vernehjelm.

Svein ble nedringt med forespørsler.

Så ble det plutselig stille.

Svein Egil Dagsland står midt i et stort rom. På gulvet ligger det store hauger med ødelagt teglsten. Til venstre står det to brukte toaletter og en pappeske og et speil. Dagslyset skinner inn fra vinduene.

Tingene ingen vil ha

Hele rommet har vegger og tak av betong, med unntak av den siste mursteinsveggen. Vi ser at den rives ved hjelp av maskin, som styres av en av rivearbeiderne. Det ligner en liten gravemaskin, men tuppen har et bor som gjør at flak av murstein løsner og treffer gulvet. I en trapp foran maskinen ligger det knust murstein.

På syv uker river sommervikarene himlinger, vegger, lister.

Og de pusser 6000 murstein.

Vi ser et arbeidsbord ovenfra. I ytterkanten av bildet ser man hendene og den signalgule jakken til rivearbeideren som jobber med å pusse og rengjøre murstein.

Ingvild er sikker på at hun hadde fått senebetennelse om hun hadde fortsatt slik.

Prislappen: Fem kroner steinen.

Et titalls paller med pussede murstein står på rekke og rad. Tre unge sommervikarer, to jenter og en gutt, setter enda en pall på plass med jekketralle. De har på arbeidstøy og vernehjelm. De må bruke sin egen kroppsvekt for å trille pallen med murstein på plass. I bakgrunnen ser man den gamle lærerhøgskolen, en cotainer og flere sekker med brukt murstein.

Det hadde vært billigere å kjøpe nye.

To sommervikarer tømmer en tralle med murstein. Bak ser man en stor haug med ødelagt murstein. Helt i bakgrunnen skimter man Ulriken.

Det er regelverket som står i veien, ifølge flere i byggenæringen. 

Nå mener de at myndighetene må på banen, og tolkningen må endres. 

Denne barrieren regnes som helt kritisk, viser en helt fersk utredning.

En sommervikar kaster brukte materialer og avfall ut av et vindu og ned i en container. I hjørnet av bildet ser vi hørselvernet og hjelmen til en annen sommervikar.

Ingvilds frustrasjon har vokst i takt med søppelhaugen.

Selv om de har reddet mursteinen, er det mye som har havnet i containeren.

Hun har innsett at den sirkulære planen foreløpig er mer symbolsk enn lønnsom.

Ingvild Dagsland er frustrert over hvor mye som kastes

Og hun har helt rett. Norges økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, ifølge en ny rapport.

Det koster mer å bruke om igjen, enn å utvinne nytt.

– For meg er det en logisk brist. Jeg sliter med å forstå det, sier Ingvild.

I forgrunnen står Svein Egil Dagsland i refleksvest over t-skjorten. I bakgrunnen står døtrene i arbeidstøy ved et bord med murstein.

Selv om rengjøringen av murstein ikke har vært lønnsom, tror Svein Egil at dette er noe vi må ta oss råd til i fremtiden.

– Det er utfordrende å løse det rent praktisk, og det svarer seg kanskje ikke nå, men vi må begynne et sted.

Veggene er borte, og rommet er åpent og strekker seg langt innover. På venstre side skinner dagslyset inn gjennom vinduene. Vegger, gulv og tak er av betong. I taket skimter man noen rør her og der. På gulvet står det en tom tralle.

Det er det de har prøvd på den gamle skolen.

– Det finnes så mye potensiale i avfall. Vi er nødt til å få med alle parter på jobben som må gjøres, sier Ingvild.