Hvor kutter han først?

I dag la Klimakur 2020 fram sine analyser omkring regjeringens kuttplaner de ti neste årene.

Rapporten inkluderer en liste over tiltak som viser effekt og kostnad på reduksjonen av klimagassutslipp.

Oversikten viser blant annet kutt som kan gjøres i transportsektoren, petroleumssektoren, industri, og ved hjelp av karbonfangst og -lagring .

– Dette er et kvantesprang forover i klimapolitikken her til lands, og det beste forskningsgrunnlaget som noensinne er gjort i hele verden, påsto en engasjert Erik Solheim da han tok i mot rapporten i Oslo i dag.

Dette er tiltakene:

I tiltakspakken finner man både forbedret kollektivtilbud, karbonfangst og -lagring ved ulike industrianlegg, elektrifisering av petroleumsindustrien, fartsreduksjon i skipsindustrien, effektivisering av personbiler, energioppfølging og isolering i nybygg, planting av ny skog og økt materialgjenvinning.

Et forbedret kollektivtilbud i de seks største byene kan blant annet, ifølge rapporten, gi store utslippsgevinster.

Økt frekvens, reduserte takster og endret vognstørrelse i kollektivtrafikken kan, ifølge beregningene, gi en utslippsreduksjon på 65 000 tonn CO₂.

Gruppen i Klimakur 2020 mener også flere infomasjon- og holdningsskapende kampanjer, dessuten bedre tilgjengelighet på innlevering av plastavfall kan føre til en reduksjon av CO₂-ekvivalenter på 90 000 .

Tilsammen har Klimakur 2020 overlevert 160 ulike forslag om tiltak til regjeringen.

Se noen av tiltakene under:

Liten tid

Norge har inntatt en foregangsposisjon med høye kuttmål, sammenlignet med mange andre industriland. Men målene krever handling, og handlingen må skje raskt.

Vi skal, etter planen, redusere utslippene våre med mellom 15 og 17 millioner tonn CO₂ innen 2020. 3 millioner av disse får vi godskrevet fordi skogen gjør en del av jobben for oss. Dermed sitter vi igjen med ca. 12 millioner tonn som må reduseres.

– Jo tidligere beslutningene om hvilke virkemidler Norge vil satse på tas, jo større utslippsreduksjoner kan oppnås innen 2020, sier gruppen som står bak rapporten.

Regjeringens klimamelding skal legges fram neste år. Før den tid gleder Solheim seg til å ta fatt på diskusjonene omkring hvilke tiltak de bør satse på.

Les også: Klimameldingen utsatt til 2011

– Klimakur 2020 gir regjeringen redskapene for å sette i gang og bygge lavutslippssamfunnet. Klimaet har ingen tid å miste, så klimakuren må begynne nå, sier Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom.

– Dobbel drivstoffavgift

Funnene i den nye rapporten kan bety både dystre utsikter for industrien, og høye avgifter for nordmenn flest.

Ulike beregninger gjort av SSB viser at de store utslippskuttene enten kan gjøres ved store nedleggelser i industrien, mens en annen utvei er å ilegge forbrukerne store skatter og avgifter.

Ifølge gjennomgangen av transportsektoren, kan «utbygging av jernbane og annen kollektivtransport kombinert med sterke avgiftsøkninger på bil- og/eller flytransport gi inntil 1,4 millioner tonn utslippsreduksjon».

Forslaget innebærer imidlertid en dobling av drivstoff- og flyprisene.

– Våg å bruke andre midler!

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon er ikke imponert over rapporten.

– Her er det tenkt altfor tradisjonelt med vekt pris- og avgiftstiltak og kutt etter ostehøvelsprinsippet, sier lederen i KS, Halvdan Skard i en kommentar til rapporten fra etatsgruppen Klimakur.

Skard mener det trengs virkemidler som kan utløse tiltak raskt og i stor skala.

– Skal vi oppnå målene som Stortinget har satt i Klimaforliket, må vi våge å bruke andre virkemidler enn de tradisjonelle avgifts- og pristiltakene.

Små kutt nå, store senere

Blant tiltakene som gir de største reduksjonene for norske klimagassutslipp er karbonfangst og -lagring. Blant de som utgjør de minste utslippene finner man endringer i byggsektoren.

Førstnevnte er fortsatt meget uavklart og det hersker stor usikkerhet om når en slik teknologi vil være i full virkning. I byggsektoren kan man begynne endringene allerede i dag.

De store kuttene vil dermed la vente på seg.

– Vi må gjennomføre de billigste, enkleste og mest kosteffektive tiltakene først. Det er ren og skjær fornuft, sier Erik Solheim.

5 milliarder årlig

SSBs beregninger viser at den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden ved klimakuttene vil være på omlag 5 milliarder kroner.

Kostnadene er høyere enn det man hadde trodd i 2007 da målet om reduksjon ble satt.

– Klimakur peker på at omstillingen til et klimavennlig Norge blir krevende og kanskje mer kostbart en det mange hadde trodd. Det gjelder også for effektene av kilmaendringene, dersom vi ikke handler raskt og besluttsomt, påpeker Trine Skei Grande i Venstre.