NRK Meny
Normal

– Verdens dyrebestander halvert på 40 år

Verdens bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk er i snitt redusert til halvparten av hva de var for 40 år siden, viser en fersk rapport. Ferskvannsarter har en nedgang på hele 76 prosent.

Billedkombo truede arter

TRUET: Den norske lundefuglen og fjellreven er utrydningstruet. Det samme er elefanten og blåfinnet tunfisk. Årsaken til at dyrebestander går kraftig ned er vår ressursforbruk.

Foto: NTB Scanpix/Alberto Fern/Gorm Kallestad/AP/WWF

Arild Skedsmo

Arild Skedsmo er fagsjef i WWF Norge forteller at også flere norske bestander har gått kraftig ned.

Foto: Katrine Gjærum/WWF-Norge
Dag Olav Hessen

Biolog og professor Dag Olav Hessen sier at nedgangen i dyrebestander går utover matgrunnlaget vårt.

Foto: UiO

Det står verre til med verdens biologiske mangfold enn noen gang tidligere, ifølge rapporten Living Planet Report som ble lagt frem tirsdag.

En undersøkelse av 10.000 ville bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk over hele verden viser at bestandene i snitt har gått ned med 52 prosent fra 1970 til 2010.

Det vitner om en mer drastisk nedgang enn man har sett tidligere.

Norsk lundefugl og fjellrev truet

Bestandene minsker fordi menneskene bruker for mye av naturressursen, heter det i rapporten som blant andre er utarbeidet av WWF (World Wide Fund for Nature).

– For mennesker handler det om at ressursene som ferskvann, stabilt klima, jordbruksland og skog blir mindre og mindre eller borte, sier fagsjef i WWF Norge, Arild Skedsmo til NRK.

Dyrebestandene går ned over alt, men tapet er aller størst i tropene. Mest dramatisk er det i Sør-Amerika hvor dyrebestandene har stupt med hele 83 prosent de siste 40 årene.

Elefanter, neshorn og tigre er kjente dyr hvor bestanden synker drastisk. Men også i hjemlige strøk er artene våre truet.

– Både fjellrev og reinsdyr er truet, det samme er sjøfuglene som vi er godt vant med langs norskekysten. Lundefugl er det dramatisk færre av. Når det plutselig en dag blir stille på fuglefjellene, så bør alarmklokkene ringe, sier Skedsmo.

Områder forsvinner

Den største trusselen mot dyrebestandene er leveområder som blir brutt ned eller forsvinner, men også klimaendringer spiller en stor rolle.

Det er trolig klimaendringene som vil legge mest press på dyrebestandene i fremtiden.

– Bestandene går ned fordi menneskene bruker for mye av naturressursene. Samtidig ser vi at menneskenes fotavtrykk på jorda øker. Vi slipper ut mer karbon, vi bruker mer landbruksareal og vi hogger mer skog, sier Skedsmo.

Ferskvannsarter er hardest rammet med en gjennomsnittlig nedgang i bestandene på 76 prosent.

CONGO-DEMOCRATIC/ Nzambonipa, a baby endangered mountain gorilla from the Nyakamwe-Bihango family, is seen within the forest in Virunga national park near Goma

Det er i dag kun 880 ville fjellgorillaer igjen verden. Her en babygorilla avbildet i en nasjonalpark i nærheten av Goma.

Foto: KENNY KATOMBE / Reuters

– Viser hvor stort omfanget er

Biolog og professor ved Universitetet i Oslo, Dag Olav Hessen, er overrasket over utviklingen.

– Vi har nå fått mer solide data som viser hvor stort omfanget er. Det er overraskende. Disse anslagene har vært der tidligere, men da langt inn i fremtiden. At vi er der nå viser hvor alvorlig det er, sier han.

Han betegner nedgangen som dramatisk.

– Vilt og ikke minst fisk utgjør en viktig del av matgrunnlaget vårt. De artene vi ikke spiser, har en betydelig funksjon i økosystemet. Nedgangen i en art kan være katastrofalt for en art som vi lever av. At artsbestander går ned er et tap, selv om ikke mennesker nødvendigvis er avhengig av den, sier Hessen.

En traktor som fraktet ulovlig hugget tømmer i regnskogen er påtent av politiet nær Novo Progresso

En traktor som fraktet ulovlig hugget tømmer i regnskogen er påtent av politiet nær Novo Progresso i Brasil.

Foto: NACHO DOCE / Reuters

Selda Ekiz om temperatur og co2 siste 800 000 år.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.