– Vi har fortsatt tid

– Våre resultater antyder at det er mindre sjanse for ekstreme klimaforandringer enn man tidligere har anslått, skriver hovedforfatter Andreas Schmittner ved Oregon State University i en pressemelding.

Den ferske forskningsrapporten konkluderer med at en dobling av klimagassen karbondioksid, CO2, i atmosfæren ikke vil øke oppvarmingen av kloden så drastisk som FNs klimapanel har antydet.

• FNs klimapanels fjerde klimarapport
• LES OGSÅ: Klimautslippene øker kraftig
• LES OGSÅ: Pachauri bøyer ikke av for kritikken

Temperaturendringer i 21.000 år

Forskergruppa har tatt utgangspunkt i temperaturendringer helt tilbake til isalderen for 21.000 år siden fram til i dag, mens tidligere studier kun har basert forskningen på data hentet fra 1850, den industrielle revolusjonen.

For å rekonstruere hvordan temperaturene på land og vann var under istiden, har forskerne studert alt fra fossiler til iskjerner.

Ifølge Schmittner gir deres modell et helt annet bilde av de fremtidige, globale temperaturforandringene.

FN: Temperaturen vil stige 2-4,5 grader

Forskere har i årevis forsøkt å finne ut hvordan jorda vil reagere på økte utslipp av karbondioksid.

FN-s klimapanel (IPCC) anslo i 2007 at temperaturen på jorda ville stige med 2 til 4,5 grader innen 2050 dersom karbondioksidmengden i atmosfæren blir fordoblet.

Enkelte studier har hevdet at konsekvensen blir enda verre, og at en dobling av CO2-utslipp vil resultere i en stigning på ti grader eller høyere.

Den ferske studien hevder imidlertid at temperaturen trolig ikke vil øke mer enn med 2,4 grader.

• LES OGSÅ: – Her har alle veto

– Vi har fortsatt tid

Undersøkelsen, som skal publiseres i det anerkjente tidsskriftet Science, understreker imidlertid at den globale oppvarmingen er en reell fare og at økte utslipp av CO2 vil få flere alvorlige konsekvenser for miljøet.

Samtidig slår forskerne fast at det er lite sannsynlig at en dobling av gassen i atmosfæren vil kunne føre til en like alvorlig temperaturøkning slik man tidligere har ropt varsko om.

– Dramatiske endringer kan skje, men vår studie antyder at vi fortsatt har tid til å forhindre det, hvis vi gjør en felles innsats for å forandre kursen, sier Schmitter.

– Kjempegode nyheter

Avdelingsdirektør for klima i det norske Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Audun Rosland er begeistret for budskapet i den nye rapporten:

– Hvis alle forskere er enige i dette, så er det jo kjempegode nyheter, sier han til NRK.no.

Rosland antar at artikkelen vil bli tatt med i vurderingen når FNs klimapanel skal legge fram sin femte klimarapport.

– Dette er interessant og viktig å ha med i diskusjonen. FNs- klimapanel gjennomgår periodisk slike artikler og vurder disse opp mot andre forskningsfunn, sier han til NRK.no.

Rosland sier han også har hørt om studier som antyder at vi snarere kan få økt oppvarming på grunn av økte utslipp av andre typer gasser, såkalte tilbakekoblingsmekanismer.

– Men det er nettopp dette FNs klimapanel er så gode til: Å vurdere balansen, sier Rosland.

– Både godt og dårlig nytt

Forskningsdirektør Knut Alfsen ved klimaforskningssenteret Cicero, som er tilknyttet Universitetet i Oslo, sier resultatene i rapporten er interessante, men at de ikke er revolusjonerende.

– De er ett av flere viktige bidrag til klimaforskningen. Selv om de estimerer en lavere temperaturøkning, så er det likevel innenfor spennet som FNs klimapanel har antydet, sier Alfsen.

Han sier konklusjonen varsler om både gode og dårlig nyheter:

– Det gode er at det kan tyde på av klimagassene ikke driver temperaturen opp like sterkt som vi har trodd, sier Alfsen.

– Men det betyr jo også at det blir vanskeligere for oss å dempe temperaturøkningen, fordi vi ikke lenger har virkemidlene (reduksjon av klimagasser red.anm.), påpeker Alfsen.

– Kan ikke slappe av nå

Professor Tore Furevik, ved klimaforskningssenteret Bjerknes, Universitetet i Bergen, sier den amerikanske studien er vesentlig og grundig.

– Det er første gang at forskere har brukt så mye data i kombinasjon med modeller til å beregne klimafølsomheten. Sånn sett er det et bedre og mer interessant arbeid, sier Furevik til NRK.no.

Han påpeker imidlertid at studien har en svakhet fordi man aldri kan vite sikkert om klimafølsomheten vil slå ut likt i et historisk kaldt som i et framtidig varmt klima.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at det er to streker under svaret, men dette er et godt forsøk på gi et bedre svar på hvor følsomt klimaet er, sier Furevik.

Han tror studien vil kunne bidra til at FN vil kunne nedjustere temperaturøkningen i sin neste klimarapport, men advarer mot å ta for lett på klimakampen.

– Dette er absolutt positivt, men det er ingen grunn til å slappe av, sier professoren.

– Vi kan kanskje være mindre bekymret for at de mest ekstreme scenariene vil slå til, men selv om temperaturen skulle øke to grader, så vil det fortsatt få alvorlige klimakonsekvenser, understreker han.