Oppgangen må sees i sammenheng med utslippsreduksjonene under finanskrisen i 2008 og 2009. I tillegg førte en kald vinter med høye strømpriser til større utslipp fra fyring enn året før, viser foreløpige utslippstall fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet.
Rekordhøyt
Utslippene av klimagassen CO2 økte med 2,6 millioner tonn i fjor, til 45,4 millioner tonn. Det er det høyeste utslippet av CO2 siden utregningene startet i 1973.
Mens samlede klimagassutslipp har økt med 8 prosent siden 1990, har utslippene av CO2 økt med drøyt 30 prosent. Hovedårsaken er veksten i norsk olje- og gassproduksjon på 1990-tallet.
Utslippene fra industrien har falt de siste 20 årene, men siden høsten 2009 har etterspørselen bedret seg og gitt vekst i produksjonen. I fjor lå utslippene fra denne sektoren 5,4 prosent høyere enn året før.
Også fra veitrafikken øker klimagassutslippene, nærmere bestemt med 3,5 prosent til 10,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Etter en nedgang de siste to årene er utslippene nesten tilbake på nivået fra før finanskrisen. Siden 1990 har utslippene fra veitrafikken økt med drøye 30 prosent.
Utslippene fra flytrafikk og sjøfart økte også kraftig i 2010.
LES:
LES:
Norske klimamål i det blå
Regjeringen er langt unna målet i klimaforliket om 30 prosents kutt i norske CO2-utslipp etter at utslippene av klimagasser i fjor økte etter to år med nedgang.
– Regjeringen holder stø kurs mot brudd på klimaforliket, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.
Klimaforliket som regjeringen inngikk med Høyre, Venstre og KrF i 2008 sier at innenlandske utslipp ikke skal overstige 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
Med norske utslipp 6,7-8,7 millioner tonn over det nasjonale målet mener Skei Grande at regjeringen ikke bidrar nok til klimakampen.
– Dette viser med all tydelighet at vi har en miljøvernminister og en statsminister som reiser rundt og ber andre land gjøre klimajobben, men som ikke makter å bidra selv. Det er pinlig, sier Skei Grande.
2010-utslippene er også godt over kvotemengden på 50,1 millioner tonn som Norge er tildelt av FN. Ifølge SSB og Klif ligger Norge likevel godt an til å innfri sine internasjonale forpliktelser. Årsaken er den norske deltakelsen i EUs kvotesystem.
Solheim lover nye klimatiltak
Miljøvernminister Erik Solheim (SV) sier regjeringen må pønske ut nye tiltak for å nå målene i klimaforliket.
– Vi har lyktes med mange klimatiltak, men må gjennomføre enda flere for å få utslippene til å gå ned. Det er ingen liten jobb. Vi jobber intenst med nye tiltak og virkemidler i klimameldingen som kommer til høsten, sier Solheim.
Han medgir at jobben med å få ned utslippene fram mot 2020 blir krevende.
– Hvis jeg skal tenke høyt, så kan mer miljøvennlig kjøretøyteknologi og mer bruk av kollektivtransport inngå i en løsning, sier Solheim.
Han har også merket seg forslag om å opprette et klimafond etter modell av NOx-fondet. Oljeindustriens landsforening har foreslått seg selv inn i en slik fondsløsning.
– Det er flere interessante tanker innenfor andre sektorer som bygg, avfall og jordbruk. Flere peker på at økt produksjon av biogass kan være en av løsningene. Det er en spennende tanke at Norges neste gassfelt faktisk kan ligge i en haug med kumøkk på den norske landsbygda, sier miljøvernministeren.
OECD la fram sin rapport om miljøpolitikken i Norge i forrige uke. Den anbefaler at Norge i tillegg til 2020-målet også skal vedta et utslippsmål for 2050.
– Ifølge FNs klimapanel må samlet global reduksjon være på 50–85 prosent innen 2050 i forhold til 2000-nivået, så det er en betydelig jobb som vil gjenstå også etter 2020, sier Solheim.
Mongstad og Kårstø
Noe av forklaringen på at Norge ligger bak målsettingen i klimaforliket, er de urensede utslippene fra gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.
– Klimagassutslippene fra energiforsyning økte kraftig i 2009 på grunn av høy aktivitet ved gasskraftverket på Kårstø. I 2010 gikk utslippene ytterligere opp etter åpningen av det nye kraftvarmeverket på Mongstad, skriver SSB.
Kraftverket leverer i hovedsak elektrisitet og varme til raffineriet på Mongstad. Etableringen av gasskraftverk og fjernvarmeanlegg har ført til at utslippene fra energiforsyning var mer enn seks ganger så høye i 2010 enn i 1990.
– Utslippsveksten viser at dagens klimatiltak ikke er tilstrekkelige. Det er full mulig å nå klimaforliket, men det forutsetter politisk vilje og handlekraft. Det må bli langt dyrere å slippe ut CO2 i veitrafikken, på sokkelen og i oppvarming, sier rådgiver Kari Elisabeth Kaski i miljøorganisasjonen Zero.
Hun mener et eget klimafond må opprettes for å finansiere mer vidtrekkende klimatiltak enn dagens.