Sjefen ga jobben sin til unge Sondre

LILLEHAMMER (NRK): Sondre Holte setter seg til rette ved den store sjefspulten på hjørnekontoret inne hos regnskapskontoret Aktiv økonomistyring.

– Da jeg i min alder fikk denne muligheten, kunne jeg nesten ikke si nei, sier 26-åringen og smiler.

Gamlesjefen, Knut Bjarne Rørvik, har satt seg ute i det åpne kontorlandskapet med de andre regnskapsførerne.

Over femten år bygde Knut Bjarne opp denne bedriften med åtte ansatte i Storgata i Lillehammer. I høst overlot 49-åringen – helt frivillig – sjefsjobben til den ferske kollegaen.

– En dag satt jeg der og skulle sette meg inn i noen nye skatteregler, og så kjenner jeg bare at … jeg vil bare at noen andre finner ut av det for meg. Jeg innså at jeg ikke orker ta inn alt det nye slik som for fem, ti eller femten år siden. Jeg er ikke så framoverlent som jeg var, sier han ærlig.

Han tok en runde med seg selv: Var han den beste sjefen bedriften kunne ha? Svaret hans ble «nei».

– De under 35 gir mer gass, etter det blir vi roligere og mer tilbakelent. Sondre er sultnere, mer engasjert, han tenker nytt og er mer kritisk til det etablerte. Dessuten er han flinkere med folk enn jeg er, sier den erfarne regnskapsføreren.

Vil ha unge, engasjerte og oppdaterte ledere

Sondre skal være sjef på en arbeidsplass der alle andre er eldre enn ham. Og blant dem er mannen som ansatte ham og som har bygd opp firmaet.

Den gamle og den nye sjefen sitter ved bord med hver sin kaffekopp.

– Han er litt gæren, ler Sondre og nikker mot Knut Bjarne. – Han har tatt sjansen på å gi fra seg ansvar uten noen garanti for hvordan det vil gå.

Bransjen deres er i kraftig endring. Mer og mer av regnskapsarbeidet blir digitalisert og automatisert, og rådgiving av kundene blir viktigere enn tasting på kalkulator og sortering av papirer.

Å kunne omstille seg raskt er blitt liv eller død i mange bransjer. Derfor vil flere og flere bedrifter ha unge, engasjerte og oppdaterte ledere, hevder Ole I. Iversen, førsteamanuensis på BI og partner i konsulentselskapet Assessit.

– Læringsstrømmen er snudd. Før gikk den fra foreldre til barn. Med digitaliseringen ser vi at barn lærer opp foreldrene. Unge ledere lærer opp eldre ledere. Før gikk man i lære hos en læremester, nå verdsettes de nyutdannede som sitter på den mest oppdaterte kompetansen, sier Iversen.

– Flere burde tre til side

Burde flere bedriftsledere gjøre som regnskapsføreren på Lillehammer? Ja, mener ledelseseksperten.

– Hvis man ikke har tro på seg selv, er det riktig å tre til side. Mange føler det er vanskelig å gi fra seg lederansvar, og det kan jeg skjønne. Det handler om status og posisjon, sier Ole I. Iversen.

Den unge generasjonen har bedre utdanning og andre egenskaper enn den eldre. Og ikke bare det at de ofte er dyktige med teknologi og sosiale medier.

– Mange som sitter i lederstillinger i dag ville ikke fått jobbene om de hadde søkt igjen. For 20–30 år siden ble ledere valgt ut fra kriterier som besluttsomhet og analytiske evner. I dag er sosial kompetanse viktigere.

Gjennom Assessits kåring «Årets unge leder» har Iversen mye kontakt med ambisiøse, unge næringslivsfolk.

Han mener unge ledere i dag er gode på det mellommenneskelige. Det å lese andre mennesker og se følelser.

– Før var det bare Forsvaret som turte satse på unge ledere. Nå finner vi dem også i tunge virksomheter.

– Men er det en god utvikling hvis unge folk uten mye erfaring kommer raskt til topps?

– Det forutsetter en grad av ydmykhet, at de er klar over hva de kan og ikke kan. Det må ikke være slik at man sklir fram og får alt gratis. Alle må trene, øve og utvikle seg.

En generasjon med ambisjoner

Sondre tilhører en generasjon som er blitt kalt «Generasjon prestasjon», kjent for å stille høye krav til seg selv om suksess i det sosiale liv, utdanning og jobb.

Det kjenner han igjen. På Økonomi og administrasjons-studiet var det mange som ønsket å komme til topps – og det helst fort.

– Det er mye fokus på å reklamere for seg sjøl, det er blitt lov å si at man er god på noe. Det er få som ønsker å slå seg til ro tidlig.

Har det vært et mål for ham å bli leder? Han må tenke seg lenge om før han svarer.

– Det kan jeg kanskje ikke si, men det er et mål å få ansvar og sitte i en posisjon som gjør at en kan bidra til endring.

Og han legger til:

– Ute blant venner er jeg litt kry over at jeg er sjef.

Har hatt sommerfugler i magen

Ingeborg Morken (38) gikk i februar helt til topps i kåringen Årets unge leder, etter ti år som sjef med personalansvar. Hun er divisjonsdirektør i kraftselskapet Fjordkraft.

– For meg har det falt naturlig å ta lederansvar. Helt siden jeg var liten har jeg hatt det i meg å ta ledelsen i en gruppe. Jeg har lyst til å være med å påvirke, sier Morken.

– Har du vært redd for å gape over for mye i ung alder?

– Jeg har kjent at jeg har hatt sommerfugler i magen når jeg har tatt på meg stort ansvar. Det har vært vanskelig å gå fra å være kompis og del av teamet til plutselig å være leder. Men jeg tror på å være åpen og ærlig om egne utfordringer, det har iallfall fungert for meg, sier hun.

Nå er hun selv med på å ansette nye ledere.

– Motivasjon, driv og engasjement er det som er viktig, ikke alder. Eldre kan lære av yngre og yngre kan lære av eldre. Mens de som kommer inn nå har en større digital kompetanse, er eldre ofte bedre på stressmestring.

– Må ikke dyrke de unge

Men ensidig dyrking av de unge og det de kan, er også en fare, minner Even Bolstad om. Han er daglig leder i HR Norge, som representerer de som jobber med HR, personal og ledelse i offentlige og private virksomheter.

– Vi snakker om enkeltindivider. Når det gjelder teknologisk utvikling fins det også mange voksne som er dyktige, og unge som ikke er det.

Han trekker fram at voksne med mer erfaring i ryggsekken kjenner igjen mønstre og kan håndtere situasjoner basert på det, mens yngre kan ha med nye impulser.

I det hele tatt: Å ha en ledergruppe som er mangfoldig i alder er viktig.

– Mangfold kan være både etnisitet, faglig bakgrunn, kjønn og alder. Enhver gruppe bør utsettes for utfordringer av eget tankesett, sier Bolstad

Fornøyd med valget

På regnskapskontoret på Lillehammer er Knut Bjarne Rørvik fornøyd med valget han tok. Som eier har han beholdt lønna, og han trives godt med å jobbe «på gulvet» under den nye sjefen Sondre.

Han forteller at de har snakket mye om hvor viktig det er at han ikke skal sitte som en sjuende far i huset, en «Nils Arne Eggen på Lerkendal», men sørge for at Sondre også i praksis blir den nye sjefen.

– Vi har allerede hatt noen uenigheter, legger Sondre til

– Da ble jeg faktisk trumfa ned, gitt, ler Knut Bjarne.

Ifølge ledelseseksperten klamrer altså mange seg til posisjonen sin fordi de er opptatt av status.

– Status betyr ikke noe for meg. Det er viktigere for meg at bedriften jeg har vært med å skape lykkes enn at jeg er sjefen, sier han.

– Anbefaler du flere som har vært ledere lenge å ta en runde meg seg selv?

–Ja. Men det er en risiko hvis en tror at det uansett er bra å ha en ung leder. Det handler om evner. Og han der er dyktig.

Han peker på Sondre og ser på ham – med et blikk fullt av tillit.