Mors lille engel

Denne historien bygger på vitneforklaringer og opplysninger fra rettssaken mot Angelicas mor i Valdres tingrett vinteren 2018.

Gjennom tekstmeldinger overøser moren datteren sin med kjærlighetserklæringer og kaller henne «engelen min».

På to år sender Angelica og moren 13 000 SMSer og MMSer til hverandre. I gjennomsnitt 6500 hvert år. 18 hver dag.

Nyttårsaften 2015 sender de 20 tekstmeldinger. De krangler om sykdommen. Angelica har problemer med å komme ut av senga og like før klokka 18 kommer en melding fra 13-åringens telefon: «Natta».

Det er bare de to, som det så ofte er, på familiehytta på Beitostølen i Valdres.

Angelica vil overraske moren med festmiddag på nyttårsaften. Hun har fått mormor til å sende mat, steketermometer, fint bestikk og fine tallerkener med bussen fra Bærum til Valdres. Andebryst og stekte rotgrønnsaker står på menyen.

Men overraskelsen blir ikke noe av. Hun er for syk og ligger i sengen.

Når dag går over i kveld skytes de første rakettene opp på Beitostølen. Det er kaldt og klart. Den mørke himmelen lyses opp av fyrverkeri. Inne i den brunmalte hytta ligger en trettenåring død i sengen sin.

De første årene

Angelica og moren drar ofte til Steinsskogen for å se på de rare trærne. Det ligger en gravlund der. Moren forteller at de alltid tuller mye når de er på tur, de har det gøy. Jenta med det lange rødbrune håret, det brede smilet og den mørke treningsjakken poserer for fotografen inne i det hule treet.

Hun ble født i USA 9. august 2002. Babyen fikk navnet Angelica – «som en engel».

Kort tid etter fødselen tar forholdet mellom mor og far slutt. Mor tar med den nyfødte babyen hjem til Norge og Lommedalen i Bærum.

Her vokser hun opp, i et dalføre like utenfor hovedstaden. Besteforeldrene bor i nærheten. De tilbringer mye tid med barnebarnet.

Den ukrainskfødte faren blir boende i USA. Foreldrene har kontakt på e-post. På ti år sender barnefaren nesten 1000 e-poster til ekskona, viser undersøkelser fra Kripos. Han sender gaver, ber om bilder og lurer på hvordan datteren har det. Noen ganger krangler de tidligere ektefellene. Et par ganger midt på 2000-tallet kommer han på besøk til Norge etter invitasjon fra de tidligere svigerforeldrene. I 2002 feirer de jul sammen i Lommedalen.

Familiemedlemmer beskriver en alenemor som har en dyp kjærlighet for den lille datteren. Hun gjør alt for henne.

– Min lille Angelica. Hun er verdens beste, snilleste, søteste, fineste, mest fantastiske jente, sier moren på et lydopptak som etterforskerne finner på telefonen hennes.

I retten

Stemningen er spent når Angelicas 46 år gamle mor går lutrygget inn i rettssal 101 i tingretten i Gjøvik 26. februar 2018. Tilhørerbenken er full av pressefolk. Mer enn to år etter dødsfallet på Beitostølen skal rettssaken starte.

I hendene har hun et innrammet bilde av en smilende jente, hennes avdøde datter. Kvinnen holder det foran magen. Hun setter seg mellom forsvarerne med bildet i et fast grep.

Blikket hennes vendes mot familiemedlemmene som sitter på første rad. De er der for å støtte.

En høyreist mann med svart kappe reiser seg opp og leser tiltalen. Påtalemyndigheten mener alenemoren har utsatt den unge jenta for grov omsorgssvikt og mishandling. At datteren ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp mens hun har vært syk. Rettssaken er en straffesak. Moren risikerer 15 års fengsel.

Når aktor leser tiltalen, bryter kvinnen ut i gråt. Først lavt, så høylytt, foran tilhørere, pressekorps og rettens aktører.

Etter hvert skriker hun.

– Jeg vil ha Angelica tilbake, jeg vil ha Angelica, gjentar hun flere ganger.

Aktor stopper opp, men fortsetter så å lese tiltalen. Den beskriver perioden fra februar 2015 til nyttårsaften samme år.

På ti måneder avlyser og utsetter den tiltalte moren en rekke legetimer. Noen møter hun og datteren aldri opp til. Aktor mener Angelicas mor unndro datteren fra behandling og har skyld i at jenta senere døde.

Forsvarerne mener kvinnen gjorde alt hun kunne for å hjelpe datteren og at 13-åringen døde av langvarig sykdom.

– Jeg vil være hos henne, gråter moren i retten.

Etter 30 minutter med gråt, hyperventilerer moren. Forsvarerne bryter inn. Spør om hun kan få en pause.

Pausen blir den første av mange avbrudd under den fem uker lange rettssaken. Flere ganger får kvinnen problemer med blodsukkeret sitt. Hun har diabetes. Hun sier til retten at det er tøft å sitte på tiltalebenken.

Totalt er 75 vitner og sakkyndige kalt inn for at retten skal få et innblikk i Angelicas liv. Et liv som de siste årene var preget av sykdom, men også av glede.

Hytta på Beitostølen: Familiens paradis

Sommerferiene tilbringer familien alltid på Beitostølen. Hyttetunet med den brunmalte hovedhytta og annekset er som et paradis for dem.

– Hun elsket å være på familiehytta. Der hadde hun ingen bekymringer, sier Angelicas tante i retten.

Fra sentrum av fjellbygda er det kort vei til naturen og turmuligheter. Det benytter Angelica seg av. Ofte med morfaren. Som regel velger hun den lengste ruten når de to er på tur. Jo eldre hun blir, jo raskere går hun. Hun er sterk og går fra morfaren.

Inne i hytta spiller de spill. Leker. Leser. På Beitostølen blomstrer den sjenerte jenta. Omgitt av familie er Angelica åpen.

I trygge omgivelser er hun leken og aktiv, men blant fremmede er hun stille. Hun er ikke den samme glade jenta hjemme i Lommedalen, ifølge familiemedlemmer.

2008: Første skoledag

18. august 2008 begynner Angelica på skolen. I starten liker hun seg godt. Hun er skoleflink og går godt overens med klassekameratene. I en elevsamtale beskrives hun som en flink elev som rekker opp hånden og venter på tur.

Angelica går på ballett. Hun driver med orientering og liker ski- og fjellturer. Hun er en aktiv jente.

Baking er hennes store lidenskap. Hun lager flotte cupcakes som hun får mye skryt for.

I et juleselskap gir Angelica personlige gaver til 15 av gjestene – kaker og andre småting som hun har brukt lang tid på å lage. En helt spesielt omsorgsfull og snill jente, kaller familiemedlemmer henne.

Når hun skal begynne i fjerde klasse, begynner Angelica på en ny barneskole. Grunnen, slik moren fremstiller det, er at datteren ble mobbet.

Andre foreldre tilbakeviser påstandene om at deres barn skal ha oppført seg dårlig mot Angelica.

En rapport fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra 2016 fastslår at det ble gjort mye for å hjelpe Angelica. De finner ikke grunnlag for å slå fast at hun ble mobbet. Likevel har alle de tre skolene hvor hun var elev fått kritikk for at prosedyreregler ikke følges.

Men mor mener det var på skolen Angelicas problemer startet.

2012: Slutter å spise

Angelica slutter å spise nærmest over natten. 23. mars 2012 oppsøker hun og moren for første gang lege med spiseproblemene.

Hun er ni år og får diagnosen anoreksi. Angelica følte hun var tykk, selv om helsesøster sa hun var normal, forklarer moren i retten.

Fjerdeklassingen får i seg for lite næring og blir tynn i løpet av kort tid. Veldig tynn. Legene prøver å finne ut hvordan de kan hjelpe henne.

En fire års kamp er i gang.

2014: Innlagt på sykehus

I desember 2014 blir Angelica lagt inn på Drammen sykehus. Det er ikke første gang hun er her.

Her veies den 156 centimeter lange 12-åringen til 32,5 kilo. En overlege skriver at hun er alvorlig avmagret.

Etter ti dagers opphold har vekten gått opp. Angelica virker friskere, forteller legene som behandler henne. De skriver henne ut med beskjed om at hun må følges opp av BUPA, barne- og ungdomspsykiatrien.

Men mor er ikke fornøyd med sykehuset. Hun mener maten er dårlig og at sykehuset er ukoselig. Et vitne i rettssaken sier Angelica virket skremt under innleggelsen.

Og mor vil ikke at Angelica følges opp av BUPA. Der liker datteren seg dårlig, mener hun.

I løpet av årene Angelica er syk har moren kontakt med minst elleve forskjellige helseinstitusjoner: Fastleger, spesialister, private fagfolk. Kontakten med helsevesenet resulterer i over 200 journalnotater om den unge jentas sykdom.

Mange vil hjelpe, men gir ikke den hjelpen de to vil ha.

Det siste året

Når hun skrives ut fra sykehuset, har det blitt 2015, det som blir Angelicas siste leveår.

På under ett år, bytter familien fastlege tre ganger. Legene vil veie og måle Angelica, men det vil ikke hun. Og ikke moren.

En av legene forteller at Angelica nærmest piper når hun skal snakke. Krymper seg sammen. Ser skremt ut. Det er mor som fører ordet.

Før legebesøkene har moren gitt sine klare instruksjoner, i brev og e-poster: De skal ikke snakke om mat. Angelica skal ikke veies eller måles. Hvis hun likevel må på vekten, må hun stå med ryggen til, slik at hun ikke selv skal se hvor lite hun veier.

Moren er redd for å opprøre datteren.

Både leger og psykologer som vitner i rettssaken mot moren forteller at de forsøker å bygge et tillitsforhold til mor og datter. Legene er redde for at de ikke kommer tilbake hvis de ikke følger morens instruksjoner.

Flere ganger avlyser eller utsetter moren legetimer. De skal på ferie, de har besøk, det passer dårlig. Noen ganger kommer moren alene til datterens legetimer.

Fastlegene informerer moren om farene ved sykdommen: Angelica kan dø.

Mai 2015: Kampen mot barnevernet

I mai kommer to barnevernskonsulenter uanmeldt hjem til Angelica mens mor er borte. De vil ta henne med til Drammen sykehus for å veie henne.

Barnevernet har fått flere bekymringsmeldinger om den unge jenta. Nå er de redde for at de to skal rømme fra landet, noe moren skal ha truet med. I en Facebook-gruppe har hun diskutert hvilke land det lønner seg å reise til, hvis man vil unngå barnevernet.

Når moren blir oppringt av barnevernet, sender hun tekstmeldinger til datteren med beskjeder om hva den unge jenta skal gjøre for å veie mest mulig.

Sammen med barnevernet reiser Angelica og moren til Drammen. På veien gir Angelica uttrykk for at hun ikke vil veies, forteller en av konsulentene i retten. Etter et stopp på en bensinstasjon, drikker 12-åringen en halvliter cola på kort tid.

Angelica opplevde det som skjedde med barnevernet som svært dramatisk, forteller moren. Jenta ble mer og mer redd, og lukket seg inne.

I alt fire bekymringsmeldinger barnevernet mottar, blir henlagt. Barnevernet mener moren er i stand til å følge opp datteren, men krever at hun må møte opp til legetimer.

Sommer 2015: Ferie på hytta

Om sommeren drar Angelica og familien – som vanlig – til hytta på Beitostølen.

Fastlegen hjemme i Bærum godkjenner at den alvorlig syke jenta reiser bort i to måneder uten å møte til kontroller, til tross for at de har gjort en avtale med barnevernet om ukentlige veiinger. Helsetilsynet har i en tilsynsrapport kritisert legen for dette.

I slutten av august har Angelica sin første legetime etter det åtte uker lange oppholdet. Kun moren møter opp. Hun forteller at datteren har gått opp i vekt i sommerferien. Hun informerer legen om jenta veier 41 kilo.

Angelica begynner på ungdomsskolen. Hun har akkurat fylt 13 år.

Moren leverer etter kort tid klage til fylkesmannen. Hun mener miljøet på skolen ikke er godt.

Etter fem uker på ungdomsskolen har Angelicas sin siste skoledag. Når de andre elevene begynner igjen etter høstferien, 5. oktober 2015, reiser mor og datter de 21 milene mot Valdres, til familiehytta.

Hun skulle få ro, forklarer moren. Være borte fra Lommedalen. Dessuten hadde det vært vannlekkasje i leiligheten.

Moren – og bare moren – skal passe på henne.

Oktober 2015: Flytter til Beitostølen

De går fjellturer, strikker og leser. Mormor kommer ofte på besøk den første tiden. De spiller brettspill som Alias og 20 spørsmål.

Selv om hun er syk, er hun sprek: Tidligere denne høsten har Angelica løpt 10 kilometer på 50 minutter under Oslo maraton.

Mor mener hun skal få orden på datterens spising – uten innblanding fra helsevesenet. Siste gang 13-åringen er i kontakt med en lege er i august 2015.

I politiavhør har moren fortalt at hun puttet smør i maten og byttet ut innholdet i skummet melk-kartongen med helmelk – uten at Angelica visste det.

– Hun skulle bygge opp styrke igjen, forklarer tanten i retten.

Men – det går feil vei. Når Angelica blir funnet død, veier hun bare 21,7 kilo.

November 2015: Vekten raser

De skriver tekstmeldinger til hverandre, selv om de er på samme sted. Ofte tekster de om spiseforstyrrelsene. Moren vil at datteren skal til lege, Angelica truer med å skade seg selv hvis moren ikke gjør som hun vil. Hun vil slippe å spise.

Men – Angelica vil også bli frisk. Hun vil begge deler om hverandre. Noen ganger blir hun sint på moren som prøver å få i henne mat.

Skikkelig sint.

Oppførselen er en del av sykdommen, forteller psykiater Finn Skårderud. Han er en av landets fremste eksperter på spiseforstyrrelser.

– Anoreksi gjør mye med en familie. Foreldrene er redde og frykter at sine kjære skal dø. Når egne barn lyver og har stort temperament, øker frustrasjonen, forklarer han i retten.

Angelica er del av en dyster statistikk. Mange av dem som lider av sykdommen blir aldri friske. Noen dør av sykdommen, noen av senvirkninger.

– Anoreksi er en psykiatrisk sykdom som gir fysiske utslag, sier Skårderud.

Ekspertene vet ikke nøyaktig når den voldsomme nedgangen i Angelicas vekt høsten 2015 startet. Det de kan si, er at et raskt vekttap er mer alvorlig enn et langvarig.

Desember 2015: Bare mor og datter

Fra slutten av november er Angelica og moren helt alene på fjellhytta.

Mor har søkt skolen om hjemmeundervisning.

I deres nye hjemkommune Øystre Slidre får barnevernet en bekymringsmelding etter at ingen har sett Angelica siden høstferien. En tilsynsrapport som har kommet i ettertid slår fast at barnevernet sviktet. Både barnevernet i Bærum og Øystre Slidre har fått kritikk for å følge opp saken for dårlig.

Det nærmer seg jul. Angelica baker og lager julekalender til sin lille fetter og sender den med Valdresekspressen til besteforeldrene.

Moren beskriver helsesituasjonen som stabil: Datteren er tynn, men kvikk. Liten, men oppegående.

Politiet har analysert mobildata fra de siste månedene på hytta. 26. november er siste spor de har funnet av at Angelica beveger seg utenfor hytta. Tekstmeldingener viser at helsetilstanden hennes forverret seg etter dette.

Hun lager kaker til moren og strikker en lue med dusk, men dusken rekker hun ikke å sy på før kalenderen viser 24. desember.

Så blir det jul.

«Til den lille nissejenta mi», står det på gavene fra moren. «Til mamma, fra Angelica», står det på de hjemmelagde pakkene fra tenåringen.

Flere gaver blir spart og ligger igjen under juletreet i den lille hytta. Noen av gavene blir liggende der helt til nyttårsaften.

En nyttårsaften som ikke blir feiret.

31. desember 2015: Det er slutt

Like etter klokken 19 på nyttårsaften ringer Angelicas mor nødnummeret.

– Hallo. Det er en som har spist for lite her. Det har pågått altfor lenge, sier en gråtende og nervøs stemme.

– Puster hun?

– Nei.

En AMK-operatør har kvinnen på tråden i 40 minutter. Moren forteller at den 13 år gamle datteren hennes ikke puster. Hun får flere ganger instruksjon om å utføre hjertekompresjoner.

En lydekspert analyserer senere opptaket og sier at han ikke kan høre om livredningen blir utført. Etter obduksjonen kan ikke rettsmedisineren utelukke at Angelica døde seks til tolv timer før moren ringte nødnummeret.

I retten ble det stilt spørsmål ved om de siste SMSene som ble sendt på ettermiddagen nyttårsaften var skrevet av Angelica selv.

Ambulansepersonalet som kommer til hytta forteller at Angelica ser ut som en syvåring når de finner henne i en køyeseng. Hun er liten og tynn. Og død. Det ser de med en gang, forteller de.

De forsøker å gjenopplive henne, til ingen nytte.

Angelica blir erklært død på familiehytta på Beitostølen senere samme kveld. 13-åringen veier 21,7 kilo. Vekten er halvert siden moren under det siste besøket hos fastlegen fire måneder tidligere oppgav at hun veide 41 kilo.

Dødsårsaken er avmagring.

12. januar 2016 blir Angelica gravlagt på Steinsskogen gravlund, ikke langt fra de rare, uthulte trærne der hun pleide å leke.

I mai 2018 ble Angelicas mor dømt til tre års fengsel. Ifølge dommen ville 13-åringen vært i live dersom hun hadde fått helsehjelp. Etter rettens syn har kvinnen handlet på en måte som innebar alvorlig og gjentatt mishandling av datteren. Retten mener kvinnen ved gjentatte anledninger ga leger og helseinstitusjoner feil opplysninger for å unndra datteren fra nødvendig helsehjelp.46-åringens forsvarere sa i retten at hun gjorde alt hun kunne for å gi datteren forsvarlig helsehjelp og at det offentlige sviktet. Saken ble anket og kommer opp til ny behandling i januar 2019.

Bildene i denne artikkelen er brukt med tillatelse fra familien.

• Les flere artikler fra NRKs dekning av saken her