Blålys til Ukraina
Dette er et av deres livs viktigste oppdrag. Ukrainske kollegaer skal få hjelp.
Han legger kofferten på stuebordet. Pakker pass, sovepose, kommunikasjonsutstyr og powerbank. Det er ikke sikkert det er strøm dit han skal.
Han er forberedt på at noe kan skje. Det skjer alltid noe underveis som ikke kan planlegges. Biler kan ryke.
Erlend Nikolai Berg skal lede en kolonne med 23 brannbiler og to ambulanser som skal til Ukraina.
FORBEREDELSE: Erlend Nikolai Berg pakker lett, men lurt. Utstyret de leverer til Ukraina gjør det ukrainske brannvesenet i stand til å gjøre en god jobb, forteller han. Det vil virkelig gjøre en forskjell.
Vanligvis driver han Maxbo i Etnedal, der han har flere ansatte. Han jobber også deltid som brannkonstabel i Etnedal kommune.
Han reiser til Ukraina som frivillig.
Som brannkonstabel ønsker man å redde liv, men i Norge kan man gå gjennom hele karrieren uten å gjøre det.
Han synes det er godt å vite at utstyret de leverer vil hjelpe noen å overleve i Ukraina.
Leder an
Erlend er en sånn som helst fyller fritiden med å følge opp barna og drive med elgjakt.
Det siste året har han brukt halvparten av dagen på Norsk Ukrainsk Brann- og Ambulansestøtte (NUBAS).
Når NUBAS nå legger ut på sin åttende tur, er det Erlends femte.
HEDERSBEVIS: Erlend Nikolai Berg viser frem et diplom han har fått etter en av turene sine til Ukraina.
Ute på gårdsplassen står det en skinnende rød SUV. En Mitsubishi Pajero 2010 modell. Den har gått som kommandobil for brannvesenet på Gardermoen.
Bilen er gitt i gave av Avinor.
Erlend klistrer NUBAS-logoen forsiktig på panseret. Han setter seg inn.
LEDEBIL: Mens Erlend kjører til Ukraina blir kona og deres tre barn igjen i Valdres.
Han forlater det snødekte Valdres. Første mål er Sarpsborg. Deretter blir det Sverige, Polen og så Ukraina. På veien skal han møte de andre frivillige som skal kjøre i kolonnen. Han virker rolig.
Som brannkonstabel er han vant med å improvisere og løse problemer etter hvert som de kommer. Likevel er instruksen for sikkerhet på reisen på flere A4-sider.
Erlend mener det ligger i en brannkonstabels natur å tenke situasjoner som er større enn det de står i akkurat der og da.
Motivasjonen hans er klar.
– Vi føler på at det å støtte våre kollegaer i Ukraina er veldig viktig. Vi kan gi et lite bidrag for at de skal få gjort en god jobb.
Alvoret slår inn
I en halvmørk konferansesal i Sarpsborg fyller frivillige stolene. To damer, resten menn. De får ikke betalt. Til og med maten betaler de selv. De tar av ferien sin. I tillegg er noen pensjonister med.
På et stort lerret ser Erlend og de andre en mobilvideo. Den ukrainske brannmannen Ihor Karelin forteller om krig og ødeleggelser. Videoen viser døde mennesker og ødelagte hus. Mennesker som roper ut sin fortvilelse.
Virkeligheten treffer salen som ei slegge. Brann- og ambulansefolkene fra hele Norge skjønner hva de oppsøker. De forstår hvor viktig hjelpen er.
ALVOR: Mobilvideoen fra krigen i Ukraina setter spor i de som ser på i Sarpsborg.
Primus motor og ildsjel i NUBAS, Odd Steinar Rønne, leder sjåførmøtet. Et skjema sendes rundt. Alle skriver under på at de er med på eget ansvar. Alvoret slår inn.
Tidenes kolonne, har Odd Steinar kalt det. Antallet kjøretøy er over dobbelt så stort som det de har levert før. Rekorden så langt er elleve biler på en tur.
Med denne kolonnen vil de ha fraktet 78 utrykningskjøretøy til sammen. I tillegg kommer redningsutstyr, klær og materiell.
Bilene må frem
Det er tidlig morgen. Månen er fortsatt oppe. 25 utrykningskjøretøy blir startet. Eimen av eksos er sterk når så mange gamle dieselmotorer varmes opp. Bilene står på lang rekke utenfor politihuset i Sarpsborg.
Byen sover fortsatt.
STOLTE: Alle brannbilene og ambulanse får ukrainske flagg festet på.
SIGNAL: De ønsker å være tydelige på hvorfor så mange brannbiler er på veiene.
Odd Steinar er ivrig. Med raske armbevegelser og høye rop kommuniserer han med sjåførene. Han vil i gang. Det er 2000 kilometer med landevei å kjøre før kolonnen er fremme.
Kolonnen begynner å bevege på seg. Erlend gir kommandoer over radio. Til slutt er 1,5 kilometer med brannbiler og ambulanser ute på E6 mot Svinesund.
Nå er turen mot Ukraina for alvor i gang.
FØRSTE GRENSEPASSERING: På Svinesund blir det en stopp. Bilene klareres ut av Norge.
MEKTIG SYN: Med mange brannbiler på tur kreves det planlegging.
KOORDINERING: Underveis blir det hele tiden oppsummert og planlagt. Kolonneleder Erlend har mye å holde å styr på.
I Polen
En flott rosa himmel møter kolonnen når de kjører av ferja i Gedynia i Polen.
KOLONNE: Av ferja. Foran er det brannbiler. Bak er det brannbiler.
Morgengryet brytes av 1,5 kilometer med blinkende utrykningslys. Det er det polske politiet som krever at det brukes blålys gjennom Polen.
Etter en stund skurrer det i walkietalkien. Kolonneleder Erlend har funnet en plass de kan stoppe. Det skal være ny sjåførbriefing.
SAMSPILL: Erlend Nikolai Berg og Odd Steinar Rønne leder samlingen.
FELLESSKAP: Det er brødre på tur, og to søstre. Et fellesskap.
Noen polske syklister stusser. Men smilene og v-tegnet kommer når de ser de ukrainske flaggene på brannbilene. At hjelpen skal til Ukraina får god respons.
PÅ REKKE: Brannbilene i kolonnen er 20 til 40 år gamle. Noen av dem kjøres på lavt gir og bråker så mye at sjåførene må bruke hørselsvern. De er bygd for stølsveier og snø i utkant-Norge. Ikke polske motorveier.
Kolonnen settes i bevegelse igjen. Erlend i tet med ledebil. Resten følger etter.
Problemer på veien
I bil nummer to sitter Odd Steinar. Han får melding fra Ihor som er brannmester i byen Kryvyj Rih. Fødebyen til president Volodymyr Zelenskyj. En by på størrelse med Oslo.
HYPPIG KONTAKT: Odd Steinar ser på en av de siste videoene som Ihor har sendt. Krigen rykker nærmere.
Ihor og kollegaene hans er på vei gjennom Ukraina for å møte kolonnen. De har allerede vært våkne i 35 timer etter russiske angrep. Kryvyj Rih er nå uten strøm. Nå er de på en 11 timers kjøretur for å hente det norske utstyret.
Tankbilen fra Fyresdal brannvesen får problemer. Det er dynamoen som ryker. Men, noen tusen år med erfaring innen brann og redning gir resultater.
NØDSTOPP: Et medbrakt strømaggregat startes opp og lader lastebilbatteriene mens de kjører. Det får klare seg til de kommer til Ukraina. Der fikser de alt.
Ettermiddagen gjennom Polen. Ei blodrød sol synker ned bak trær og åker. Ingenting minner om at de nærmer seg et land i krig. Kanskje bortsett fra kolonnen med blålys fra Norge.
KOLONNE MED HÅP: Blålys som skjærer seg gjennom kvelden i Polen.
Lastebilen av typen Unimog fra Stryn punkterer. Det fikses. Sent på kvelden kommer kolonnen frem til grensen mellom Polen og Ukraina.
Der tar Odd Steinar over ledelsen. NUBAS-lederen har alle kontaktene i Ukraina. Og mest erfaring med grensepasseringa mellom Schengen-landet Polen og Ukraina.
Det at 25 kjøretøyer skal avregistreres i Schengen og importeres inn i det krigsherja landet gjør papirarbeidet omfattende.
– Vi samles her.
Odd Steinar roper ut beskjeden til gruppa.
Inn i Ukraina
De får lov til å krysse grensen. På ukrainsk side møter de Ihor Karelin. Han har lagt 11 timers kjøring bak seg. Nå er han klar for å hjelpe de norske frivillige gjennom den ukrainske delen av tollen.
Ute er det null grader og vind. Inne på fellesrommet er det lite lys og varme. Ei enslig lyspære vitner om at de er i et land som sparer på strømmen.
For første gangen føles resultatet av Putin sine ødeleggelser. Resultatet av at Russland i måneder har angrepet sivile mål med missiler.
PÅ PLASS: Ihor Karelin, brannsjefen i Kryvyj Rih, er kommet for å hjelpe Odd Steinar og resten gjennom den ukrainske delen av tollen.
ENKLE FORHOLD: Skrivebordet er dekket av dokumenter som beskriver hvert enkelt kjøretøy. Det må til for at de skal kunne registreres i Ukraina.
LYS I MØRKET: Omregistreringen tar mange timer.
Etter ni timer i tollen er kolonnen endelig inne i Ukraina. Det er mørkt. De frivillige nordmennene kjører noen kilometer til en stor parkeringsplass der en buss venter. Nå kan de snart sove noen timer.
FREMME: Bussen er full av trøtte nordmenn.
Erlend sitter nesten bakerst i bussen. Han, som de andre, er glad for å være fremme. Glad for å kunne lukke øynene en time eller to før de ukrainske brann- og redningsfolkene skal få opplæring på bruk av biler og utstyr.
Håp i helvete
Neste dag får de ukrainske brannmennene opplæring på hvordan brannbilene fungerer. Biler som til nå har trygga innbyggerne i Stryn, Gulen, Meråker og Kirkenes.
Språkbarrieren er til å ta og føle på. Alle legger godviljen til. Språk-apper brukes flittig.
OPPLÆRING: Det læres opp i hvordan brannbilene fungerer.
SPRÅK-APPER: Bruksanvisninger blir oversatt til Ukrainsk ved bruk av apper.
KLAR: Tommel opp. Nå kan brannbilene brukes i Ukraina.
Ukrainerne er ivrige. De møter internasjonal solidaritet. De møter forbrødring. Sist men ikke minst: De får utstyr for å kunne redde liv. For å kunne sikre at flest mulig ukrainere overlever krigens redsler.
Latteren sitter løst. Det samme med tårene. Godt voksne mannfolk som aldri før har sett hverandre gir hverandre gode klemmer.
SMIL: Morten Meslo fra Kirkenes og den ukrainske kollegaen har møtt på språkbarrierer, men takknemligheten kan vises med annet enn ord.
Det er tid for avreise.
TAKKNEMLIGHET: Ukrainerne vet å takke og deler ut en oppmerksomhet til de norske frivillige som har fraktet brannbiler og ambulanser til Ukraina.
Midt i helvete på jord har det oppstått håp. Håp som har blitt tent gjennom empati og medmenneskelighet.
VENNSKAP: Ihor Karelin og Odd Steinar klemmer hverandre.
Bakteppet er grusomt. Scenen som utspiller seg er vakker.
På gjensyn
Midt oppi dette står Odd Steinar fra Steinkjer og Erlend Nikolai Berg fra Valdres. Her føler de seg levende. Her føler de seg som brannmenn. Her redder de liv.
MÅLET ER NÅDD: Brannmennene vinker farvel til de norske brannbilene og de ukrainske kollegaene som kjører av gårde, til krigsherja områder i Ukraina.
Odd Steinar ser ukrainerne sette av gårde østover.
Der forsvant den gode gamle Dodgen fra Hornindal og Unimogen fra Stryn. Blålys og sirener kommer på. Ukrainerne vinker. Travle med å sette nesa østover. Mot krigssonen. Mot helvete. For å hjelpe sine landsmenn. For å redde flest mulig.
I BRUK: Dodgen fra Hornindal på vei øst i Ukraina.
Odd Steinar og resten av de norske kollegaene står sammen.
De har allerede begynt å tenke på neste kolonne. Behovet er umettelig. Da er det godt å vite at giverviljen også er stor.
De har brannbiler hjemme som venter. Og ambulanser. Odd Steinar hiver seg på telefonen igjen.
LES OGSÅ:
