Høye strømpriser gir boom for solcelleanlegg

– Det har eksplodert, sier Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

Den høye strømprisen i Norge har satt en real støkk i folk.

Sparer det fort inn

På Tynset er de i full gang med å tapetsere taket på driftsbygningen til Lars Kjetil Distad med solcellepaneler.

Han har tenkt på det i et års tid og gjør det både for å forsyne seg selv med strøm og for å innfri landbruket sine klimaforpliktelser.

– Jeg ser på det som en langsiktig investering, på lik linje med andre investeringer på gården, sier han.

Han legger solceller på to bolighus og en driftsbygning. Det koster ham rundt 200.000 kroner og han får ca. 20 prosent i støtte fra Innovasjon Norge.

Slik strømsituasjonen er i nå, regner han med å tjene det inn igjen ganske fort.

– Mens man før snakket om å kanskje tjene det inn på 20 år, så kan man nå tjene det inn på 5–6 år, sier Distad.

Økt voldsomt

Og Distad er ikke alene. Mange har begynt å tenke på hva de kan gjøre selv, og det har resultert i at blant annet etterspørselen etter solcelleanlegg har økt voldsomt.

– Det skyldes jo at folk har begynt å merke at strømregninga finnes. Den har blitt høy, sier forsker Erik Marstein hos Institutt for Energiteknikk, IFE.

IFE ser at selskapene som installerer solcelleanlegg har mye å gjøre.

– Noen av selskapene rapporterer om både fem og ti ganger økt etterspørsel. Så det er voldsomt, sier Marstein.

Må si nei til oppdrag

Daglig leder i Solenergi Norge AS i Folldal, Ole-Martin Håtveit kan bekrefte det.

– Det er veldig stor pågang. Omsetningen vi hadde i hele fjor har vi allerede passert nå, sier han.

Deres satsingsområde er landbruk og næringsbygg, men de leverer også til privatboliger. Nå får de forespørsler fra hele landet og flere oppdrag enn de kan klare.

– Vi takker nok nei til cirka 50 prosent av forespørslene vi får, sier Håtveit.

Eksplosiv utvikling

Erik Marstein i IFE tror vi kommer til å se mange flere privathus med solcellepanel i tida framover.

Det tror også Trine Kopstad Berentsen, som er daglig leder i Solenergiklyngen. De organiserer 95 prosent av alle som driver med solenergi i Norge, og trenden er helt tydelig.

– Det har eksplodert.

Det skyldes to ting, sier Kopstad Berentsen. De høye strømprisene. Og at ENOVA økte støttesatsene i januar i år.

Og det skal være lett for privatpersoner å få støtte til solcelleanlegg.

– Det er lett, for det er en rettighetsbasert støtteordning. Så det er veldig enkelt å få støtte gjennom ENOVA så lenge du bruker fagfolk og gjør ting ordentlig, sier Berentsen.

Mindre arealinngrep

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier solkraft kan spille en rolle i kraftsystemet framover.

– På mellomlang sikt, fram mot 2030, er solkraft interessant fordi det går raskere å bygge enn vind- og vannkraft. I tillegg er det et stort potensial som kan bygges uten nye arealinngrep, dersom det bygges på bygg, som har en verdi i seg selv.

Det sier Jarand Hole, som er overingeniør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Ifølge han ser de for seg en vekst, selv om solkraften kun står for en promille av norsk kraftproduksjon nå. Men det er usikkert hvor mye solkraft som blir installert.

På alle tak

For på tross av støtte, så er det en investering. Du betaler på en måte strømmen på forhånd for deretter å ha gratis strøm i mange år, sier Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

– Men er det nok sol i Norge til at det er lønnsomt?

– På næringsbygg og større bygg er det lønnsomt i dag uten subsidier, så det er det ikke noe tvil om.

– For privatpersoner vil solkraft produsere en god del av ditt eget forbruk. Så leverer du inn på nettet det du ikke bruker og kjøper tilbake strøm når du trenger det.

Trine Kopstad Berentsen synes den økte interessen er stas. Norge har behov for å bygge ut mer kraft, og solkraft kan bygges ut enkelt og på kort tid.

– Og de som har solceller på taket nå, de er ikke så bekymra for sin egen strømregning, sier hun.