Redder fuglelivet: Har bygd 200 dammer på 30 år

– Dette er naturvern i praksis, sier biolog Trond Vidar Vedum (74).

Biologen startet Våtmarksgruppa i Norsk Ornitologisk Forening i Hedmark for 30 år siden for å gjøre noe med et økende problem.

WWF: Vi kan snu utviklingen og redde naturen

To tredeler av verdens dyr forsvunnet siden 1970.

Rapporter fra FNs klimapanel slår fast at en rekke insekt- og fuglearter forsvinner.

– Da må vi ikke prate, men gjøre noe, og det er styrken til Våtmarksgruppa. Vi jobber frivillig og graver alt vi klarer for å bygge opp igjen det som er blitt ødelagt, sier Vedum, som for øvrig er faren til Senterpartiets leder, Trygve Magnus Slagsvold Vedum.

Sammen med de andre godt voksne medlemmene i Våtmarksgruppa, Hans Bjaanes, Harald Thorshaug, Per Nøkleby og Bård Sigland, har han bygd opp igjen over 200 gjengodde tjern og dammer siden 1990.

Vann og våtmarker skaper liv

Det er utrolig mange arter som er avhengige av dammer, forteller tidligere fylkesskogmester i Hedmark, Hans Bjaanes (82).

– Det var jo mye våtmark i «gamle dager», men moderne jordbruk og industri tok den fra oss. Nå vil vi prøve å gjenskape slike områder for fuglene og det biologiske mangfoldet, sier han.

Les mer: Vil redde biene

Flere dammer gir flere fugler

Arbeidet har gitt resultater. Det har kommet masse fugler i områder der det er gravd nye dammer, forteller biolog Trond Vidar Vedum.

– Truede arter som horndykker, sothøne og sivhøne har dukka opp etter å ha vært lenge borte.

Generelt har våtmarksfugler vært presset fordi det har grodd igjen så mye.

Nå ser vi en holdningsendring hos folk, forteller Trond Vidar Vedum.

Mange forespørsler

Etter at Våtmarksgruppa startet arbeidet i Hedmark, spredte ryktet seg.

– Folk ringer til alle døgnets tider. Det går ikke en uke uten at det kommer spørsmål om vi kan restaurere tjern og dammer, forteller Vedum.

Han har fartet fra Innlandet til Viken, Vestland og helt opp til Varangerbotn i Finnmark for å hjelpe til med damprosjekter.

Pengene kommer fra kommuner, fylkeskommuner og staten.

Som regel får de det de søker på.

– Vi har bevist at vi bruker pengene forsvarlig, så de sitter løst, gliser Vedum.

Jobber gratis

Pengene går til å dekke utgifter til selve gravearbeidet. Resten gjøres på dugnad.

– Alt arbeidet er frivillig, vi tjener ikke ei krone på det, smiler Vedum.

Maskinentreprenør Trond Ruud Olsen i Stange er en av dem som leies inn til gravejobben. Han er også grunneier på Bjørsrud i Tangen, der han nå har gjenskapt en dam på 8 mål.

– Vi graver opp, drenerer og lager naturlige viker og holmer. Etterpå sår vi igjen. Målet er at det skal se ut som det har vært en dam der bestandig, forteller han.

– Viktig jobb

Våtmarksgruppa gjør en viktig jobb med å restaurere dammer for å ivareta biologisk mangfold, forteller avdelingsdirektør for naturmangfold og verneområder hos Fylkesmannen i Innlandet, Vebjørn Knarrum.

– Det er utrolig bra at det er ei slik ressursgruppe, som hele landet kan dra nytte av. Det er også utrolig viktig for Fylkesmannen å bruke kompetansen gruppa har i våre prosjekter, sier han.

Trenger nye folk

Medlemmene i Våtmarksgruppa er de samme i dag som da den startet. Gjennomsnittsalderen er godt over 70 år og et par medlemmer er over 80.

– Vi må få inn nye folk, og vi lærer gjerne opp dem. Det er jo kjempespennende arbeid, sier den entusiastiske biologen fra Stange med over 40 bøker om fugler og insekter bak seg.

Og han liker å sette varige spor.

– Det arbeidet vi gjør kommer til å vare lenge etter at vi er borte, smiler Trond Vidar Vedum.