WWF: Vi kan snu utviklingen og redde naturen

Antall virveldyr i verden er redusert med 68 prosent siden 1970. Da WWF la frem sin forrige rapport for to år siden var tallet 60 prosent.

Virveldyr er dyr med ryggrad eller virvelsøyle. Pattedyr, fugler, fisk, krypdyr og amfibier er i denne gruppen.

Det kommer frem i rapporten Den levende planeten 2020, som WWF legger frem torsdag.

WWF legger frem rapporten hvert annet år. Det er organisasjonens viktigste oversikt over tilstanden på jordkloden.

– Siden 1970 har vi hatt en gjennomsnittlig nedgang i verdens dyrebestander på to tredeler. Det er ekstremt dramatisk, sier generalsekretær i WWF Norge, Karoline Andaur, til NRK.

Universitetslektor Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum sier at det er en veldig grundig rapport.

– De har tatt for seg omtrent alt som finnes av data. De har sett på hva som finnes av planter i ferskvann, planter i havet, dyr, fugler, insekter, alt, sier Bøckman til NRK.

Tatt med klima for første gang

Verst er situasjonen i de tropiske områdene i Amerika. Der har bestanden gått ned med 94 prosent. Også i Afrika er tallene ille.

Et av områdene som er særlig negativt er når det gjelder tilgjengelige områder for dyr.

Gjennom de årene WWF har sett på tilstanden for naturen er det først og fremst menneskelige naturinngrep som har ført til at det er blitt færre dyr.

Menneskene har bygget ut i områder som i utgangspunktet er dyrene sine. I år er for første gang klimaendringer inne som en alvorlig trussel for dyrebestanden.

– Det vi ser nå er at klimaendringer er den trusselen som vokser raskest og er det som truer dyrene mest i tiden fremover, sier Karoline Andaur.

Første utryddelse på grunn av klima

I 2016 ble for første gang en dyreart erklært utryddet på grunn av klimaendringer. Bramble Cay-halerotten bodde på en lavtliggende øy nord for Australia.

Klimaendringer har ført til at den lille øya er blitt oversvømmet. Det har ført til at rotten nå er borte for godt.

WWFs Andaur varsler at det er noe som kan komme til å skje mange ganger i årene fremover.

– For 30 år siden var det at klimaendringer kunne utrydde en dyreart veldig sjelden. Nå ser vi at en femdel av dyrebestandene står i fare for å bli utryddet på grunn av klimaendringer i dette århundret, sier Anduar.

Mange truede i Norge

Sverre Lundemo er seniorrådgiver for naturmangfold i WWF. Han sier at det er ganske mange i Norge som er truet med utryddelse, delvis på grunn av klimaendringer.

– Fjellrev, mange sommerfugler, humler, store rovdyr og mye sjøfugl er blant dem som er truet med utryddelse, sier Lundemo.

Sjøfuglene er blant de mest truede. – Det er mye færre sjøfugl enn for 30–40 år siden, sier Lundemo.

Fuglene sliter med å finne mat. – Delvis på grunn av klimaendringer fordi klimaet gjør at fisken flytter på seg. Delvis fordi vi har fisket opp mye, sier Lundemo.

Han viser til lomvi som en av fuglene som er i alvorlig fare. I løpet av tre lomvi-generasjoner er 80 prosent av bestanden forsvunnet.

– Det blir mindre lyd i fuglefjellene. Det blir mindre lyd langs kysten, er Lundemos beskrivelse av dagens virkelighet.

Skoggrensen kryper oppover

Norge er blant landene der klimaendringene merkes best. Skoggrensen kryper oppover og de åpne slettene på fjellet gror igjen.

– Dyrene som er avhengige av dem, reinsdyr, lemen, fjellrev, får mindre plass å være på. Jo mer som forsvinner, jo vanskeligere er det for disse dyrene å overleve, sier Bøckman.

Ifølge Bøckman er det en kombinasjon av flere forhold som nå gjør det ekstra ille.

– Det som gjør det ekstra tragisk er at de kommer på toppen av andre effekter som veibygging, vindmøllepark og hyttebygging som også tar plassen til disse artene, sier Bøckmann.

Vil snu utviklingen

Nytt i år er at WWF har gått sammen med forskere fra universiteter for å se hva man kan gjøre for å snu utviklingen.

De er kommet frem til to hovedmodeller. Den første er å endre hvordan vi driver jordbruk og endre hvordan vi spiser.

– Da greier vi å ta vare på naturen og samtidig brødfø verdens befolkning, sier Andaur.

Hun mener at mye handler om å gjøre ting smartere. Ved å gjøre jordbruk og skogbruk noe annerledes kan man fortsatt ha verdiskapning, men også ta vare på naturen.

Samtidig mener WWF at vern av store områder er viktig. – Vern kan være et viktig verktøy når vi ser at andre tiltak ikke virker, sier generalsekretæren.

Hun får støtte av Petter Bøckman som mener at Norge kan begynne å verne store områder.

– Vi har mye verneområder i Norge, men det er ofte små områder. De ligger litt langt fra hverandre og er ofte litt marginale områder.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er enig i at vern er et veldig viktig virkemiddel for å ta vare på naturmangfold.

– Derfor utvider vi stadig vern i Norge. Blant annet opprettet vi en drøss med nye naturreservater like før sommeren. Vi opprettet også det største marine verneområdet noensinne, sier Rotevatn til NRK.

Rotevatn advarer om at vern må være reelt. Det er det ikke alltid i land med dårlig styresett.

– Verden har allerede i dag en rekke store verneområder, men som bare finnes på papiret. Såkalte «paper parks», sier han.

Toppmøte i FN

30. september starters FNs toppmøte for artsmangfold. Det skulle egentlig vært holdt i New York, men blir nå avviklet digitalt i stedet.

Statsminister Erna Solberg skal delta på møtet og WWF har klare forventninger.

– Vi mener at den norske statsministeren må være tydelig på at vi står i en naturkrise, sier Karoline Andaur.

Rotevatn vil ikke avsløre om Norge vil legge frem noe nytt på toppmøtet, men sier at Norge allerede har en svært sentral rolle.

Han trekker frem Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring, som statsminister Solberg har tatt initiativet til.

– Vi har også det internasjonale klima- og skogprosjektet som Norge har drevet i flere år. Der er vi den aller viktigste aktøren og nå klarer å få med oss enda flere land, sier Rotevatn.

– Vi trenger en global avtale for natur på samme måte som vi har fått en global avtale for klima, sier WWFs Andaur.

Om to år skal WWF legge frem neste versjon av Den levende planeten.

Innen den tid håper generalsekretæren at verden har kommet frem til en enighet om at vi skal stanse tapet av natur.

– Slik at vi slipper å bruke tid på det og heller kan snakke om hva vi må gjøre, sier Andaur.