1. desember startet lisensjakta på ulv utenfor ulvesona der 27 ulver kan skytes.
Den genetisk viktige hannulven har etablert seg i området Stor-Elvdal og Rendalen som både ligger i og utenfor ulvesona. Derfor er det etablert ei buffersone på 1500 kvadratkilometer utenfor ulvesona.
– Det er helt uakseptabelt. Det er ikke i tråd med det som er vedtatt i Stortinget så vi aksepterer det ikke, sier ordfører i Rendalen Linda Døsen (Ap).
Rendalen kommune er utenfor ulvesona der beitedyr har fortrinn. Senterpartiet har krevd at utvidelsen blir stoppet av Stortinget og har fått gjennomslag for at dette blir behandlet som hastesak. Det skjer på fredag.
Viktige russiske gener
Den finsk-russiske hannulven ble nasjonal kjendis da den dukka opp i Elgå i Engerdal i fjor. Der gjorde den stor skade i en reinflokk i området som er beiteprioritert område.
Grunnen til at den betegnes som verdifull er at den sørskandinaviske ulvebestanden er isolert og derfor blir også den genetiske variasjonen lav. Myndighetene mener at det er nødvendig med innvandring av finsk-russisk ulv for at ulvebestanden skal overleve. Helst ønsker de at en ny ulv vandrer inn i Norge hvert år.
Siden den gjorde stor skade i Engerdal, ble den bedøvd og flyttet 30 mil sørover til ulvesona i Kongsvinger. Den fikk et GPS-halsbånd så myndighetene kunne følge med på hvor den var.
Tilbake i Østerdalen møtte den ei tispe i det såkalte Deisjøreviret som ligger i Stor-Elvdal som er innenfor ulvesona, men også i Rendalen som ligger utenfor ulvesona.
Ulvesona er områder der ulvene skal kunne etablere seg, mens utenfor sona er det beitedyra som har fortrinn.
Under lisensjakta på ulv i vinter ble jakta stoppet fordi den genetisk viktige hannulven var i området jegerne jaktet i.
Ville flytte ulven igjen
Da rovviltnemndene for Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold i høst skulle bestemme hvor mange ulver som kunne skytes under lisensjakta ble derfor den genetisk viktige ulven tema. Grunnen er at den har gjort stor skade på beitedyr utenfor ulvesona, i Rendalen.
Rovviltnemndene foreslo overfor Klima og -miljødepartementet at hannulven og tispa skulle flyttes ut av Deisjøreviret. Også Innlandet Venstre sendte en henvendelse til sin partifelle miljøminister Sveinung Rotevatn om det.
– Det hadde jo vært angrep på dyr i området. Derfor mente vi det var nødvendig å enten flytte den eller skyte den, sier leder i Innlandet Venstre, Sjur Skjævesland.
Men de vant heller ikke fram. Det er vurdert som uaktuelt av Miljødirektoratet, og departementet vil ikke si noe om det før de har behandlet klagene på ulvejakt på hvor mange ulver som kan skytes innenfor ulvesona. De ser det i utgangspunktet som en god nyhet at den genetisk viktige ulven ser ut til å ha slått seg til ro med ei tispe.
– Jeg synes ikke det er greit. Samtidig ser jeg ingen mulighet for oss til å utfordre departementets vurdering av at den er så genetisk viktig, sier Skjævesland.
Han er for en levedyktig bestand av ulv i Norge samtidig som det skal være mulig å drive beitebruk.
Har etablert sikkerhetssone
Når lisensjakta nå har startet utenfor ulvesona er det derfor med ei stor buffersone utenfor ulvesona.
– Vi er jo usikre på hvilke arealer de bruker utenfor ulvesona, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Innlandet Ståle Sørensen.
Han sier at ulveparet har bare vært i Deisjøreviret siden mars i år, og det er lite som tyder på at de har fått valper enda. Han skjønner at det er belastende for Rendalen som er utenfor sona, men tror det er lurt å ta vare på ulveparet siden det kan bety at ulvestammen blir mer stabil. Det er ordføreren i Rendalen helt uenig i.
– Nå regner jeg med at Stortinget setter ned foten. Det regner jeg med at de gjør, siden det nå er forvaltningen som bestemmer på tvers av det de folkevalgte har bestemt, sier hun.