Sjekk hva som skjer med bladene som har blitt utsatt for gatelys

– Treet tror at det er sol og sommer, sier Morten Kraabøl, biolog i Multiconsult.

Han viser vei mot bjørketrær på Jørstadmoen i Lillehammer. Trærne ligger langs en gangvei som er opplyst av gatelykter.

Trærne ser ganske så normale ut for årstiden, helt til man tar en nærmere kikk.

Der lyset fra gatelykta treffer treet, er det mye løv. Resten av treet er nakent.

Det meste av løvet er gult, men det er også noen grønne blader nærmest lyset.

– Det illustrerer hvordan naturen påvirkes av lys. Også det kunstige, sier biologen.

• Les også: Advarer mot hagetrend: – Kan se uskyldig ut

En type lys er verst

«Overdreven lysbruk kan være til sjenanse og skade for mennesker og natur», skrev myndighetene i veilederen «Lys på stedet» i 2012.

Flere eksperter reagerer på at det ikke gjøres mer for å begrense lysforurensing her i landet.

Jurist Erling Fjeldaas har spesialisert seg på temaet. I 2017 skrev han masteroppgaven «Regulering av lysforurensning i norsk rett». Oppgaven vant Universitetet i Oslos bærekraftspris.

Ett type lys er verre enn de andre, sier Fjeldaas:

– Siden ledlysene kom på markedet for noen år siden, har lysforurensingen nærmest eksplodert her i landet.

Han sier at ledlysene har en type sammensetning som medfører mer gjenskinn i himmelen. Dermed reduseres utsikten mot stjernehimmelen enda mer.

Fjeldaas har kommet frem til at lysforurensing ikke er nevnt i Norges lover.

– Det er ikke vurdert i det hele tatt av miljømyndighetene. Det er nærmest fritt frem for privatpersoner og bedrifter å lyssette bygninger og anlegg, sier juristen.

Fugl endrer rutiner, fisk svømmer mot land

Fjeldaas får støtte av forsker Arne Follestad ved Norsk institutt for naturforskning.

I 2014 laget han en rapport om hvordan lyset påvirker natur, dyr og mennesker, i sammenheng med utbyggingen av E6 gjennom Åkersvika naturreservat i Hedmark.

Her er eksempler på hva Follestad har funnet ut at lyset gjør med dyr og natur:

• Insektene trekker mot lyset og dør. Enten som følge av at de kommer for nærme pæra, eller at de blir spist fordi de blir slitne av å fly rundt lyset.
• Frosk blir blinde i en periode fordi kjemiske substanser i øyet blir brutt ned som følge av lys fra biler.
• Laks trekker mot land fordi de ikke tør å svømme under opplyste broer.
• Fugler endrer rutinene og synger blant annet mye tidligere på natten. Dette kan igjen føre til at hekkefasen endres, noe som gjør at de havner i utakt med byttedyr som ungene er avhengig av.
• Trær slipper ikke bladene og blir derfor mottakere for snø. Dette fører til at grener knekker.
• Lundefuglunger flyr mot lysstolper hvis det finnes i nærheten av kolonien. Da lander de på bakken og sliter med å komme seg tilbake til havet.

Departementet: – Kan påvirke negativt

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Maren Hersleth Holsen (V), innrømmer at lysforurensing er et problem.

– Vi ser at lysforurensing kan påvirke naturen negativt. Spesielt for pollinerende insekter ser vi at kunstig lys påvirker mer negativt enn man trodde tidligere.

Hun forteller at departementet arbeider med en plan for nettopp dette.

Hun sier det stemmer at lys ikke generelt er regulert i forurensningsloven. Likevel kan myndighetene stille vilkår om bruk av lys:

– Dette er er aktuelt når byggefelt, hytter, anlegg og veier er under planlegging. Teknologien har utviklet seg raskt. Jeg vet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser på behovet for å oppdatere veilederen for kunstig lys i plan- og byggesaker.