Redd for å tape penger på å bli sykepleier i Norge

Ifølge tall fra SSB vil Norge innen 2035 mangle 28 000 sykepleiere. Under pandemien har mangelen vært ekstra stor.

Men mange utenlandske sykepleiere i Norge må selv betale for å oppgradere seg til norske krav.

Jobber som helsefagarbeidere

Eunice Quilao Peñacerrada er utdannet sykepleier fra Filippinene.

Hun kom til Norge i 2012, og har jobbet som helsefagarbeider siden da.

30-åringen jobber nå på Stange Helse -og omsorgssenter.

Hun jobber side om side med sykepleiere som gjør arbeidsoppgaver hun også er utdannet til å gjøre.

Eunice sier det er frustrerende å ikke kunne jobbe som sykepleier.

– Jeg skjønner at jeg må ta disse kursene, men hvis Norge trenger flere sykepleiere så er det i hvert fall en fordel at de hjelper oss på veien.

Det er sjefen hennes enig i.

Linda Kristin Hemma er virksomhetsleder på Stange Helse- og Omsorgssenter.

Hun sier flere av helsefagarbeiderne på sykehjemmet i Stange er sykepleiere. Men:

– Kursene utenlandske sykepleiere må ta koster masse penger, og jeg tror det da blir uaktuelt for mange, sier Hemma.

Dyrt og tidkrevende

Sykepleiere som er utdannet i land utenfor EU og EØS må gjennom mye for å få autorisasjon i Norge:

• Først vil det bli vurdert om søkerens sykepleierutdanning er jevngod med den norske.

Når det blir godkjent følger en rekke krav.

• Dokumentere norske språkferdigheter som tilsvarer B2.
• Bestå kurs i nasjonale fag.
• Bestå kurs i legemiddelhåndtering.
• Bestå fagprøve.

Prisen på dette er rundt 44 000 kroner.

Disse prøvene gjelder også for nordmenn som er utdannede sykepleiere fra land utenfor EU og EØS.

Kvalitet kommer først

Helsedirektoratet sier kravene gir forutsigbarhet for hva som forventes av sykepleiere. Samtidig bidrar det til å ivareta pasientenes sikkerhet.

– Vi vurderer ikke hvorvidt andre lands utdanning er god eller dårlig, men vi gjør en sammenlikning.

Det sier avdelingsleder i Helsedirektoratet, Anne Farseth.

Avhengig av hjelp

Virksomhetsleder Linda Kristin Hemma sier sykepleiermangelen går ut over driften.

– Det er jo manko på sykepleiere.

Peñacerrada kom til Norge med sin filippinske mann. Han fikk nylig fast jobb som ingeniør i Hamar kommune.

Også Eunice har fast jobb, men altså ikke som sykepleier.

Hun vurderer å studere kompletterende utdanning for sykepleiere på OsloMet.

Men økonomien setter en stopper. For hun tar seg ikke råd til ubetalt permisjon.

– Selvfølgelig vil jeg dette, for det er det jeg er utdannet som. Men jeg må ta opp studielån. Hvis jeg slutter i jobben taper jeg mye penger.

– Det koster mye

Lill Sverresdatter Larsen er leder i Norsk Sykepleierforbund. Hun er klar på at sjukepleiermangelen krever flere tiltak.

– Vi trenger sykepleiere i Norge. Men kravene om norsk autorisasjon er viktige, og det er riktig at vi forholder oss til dem.

Sverresdatter Larsen er altså enig med myndighetene, men er klar på at hun også støtter Eunice Quilao Peñacerrada i at hun og andre ikke skal tape penger på å oppdatere seg.

– Det koster mye. Vi har diskutert om dette er kostnader som kommunene eller regjering kan ta. Det viktige er å sikre mange nok autoriserte sykepleiere.

Ber om støtte

Eunice ønsker å bli autorisert sykepleier , men er altså redd for å tape penger. Hun sier det aller enkleste er å ikke gjøre noe som helst.

– Det er lettere for meg hvis jeg får permisjon eller støtte mens jeg studerer. Uten det blir det veldig vanskelig.