Hopp til innhold

Det er flere ulv i Norge enn det som er målet

Det er rundt 15 flere ulv som oppholder seg både i Norge og Sverige enn i fjor, ifølge en ny rapport fra Rovdata.

Elgåulven

KJENDIS: I 2019 ble det bestemt at Elgåulven skulle bli tatt ut, men da DNA-prøver viste at den hadde finsk-russiske gener ble det satt en stopper for jakta.

Foto: Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn

Saken er oppdatert 19.05.22. med kommentar fra Leder i dyrevernsorganisasjonen NOAH.

Til sammen ble det påvist 125–129 ulver i Norge og grenserevir i løpet av overvåkingssesongen. Det er en svak økning fra 109–114 ulver i fjor.

Det viser den foreløpige oversikten om ulv i Norge, som ble lagt frem i dag. Den oppsummerer kartleggingen av ulv i landet i en overvåkingsperiode fra 1. oktober til 31. mars.

– Det var over bestandsmålet, men så har det vært et uttak i noen av revirene, sier fagansvarlig for ulveovervåking i Statens naturoppsyn Jan Huseklepp Wilberg.

Jan Husklepp Wilberg, SNO

Jan Huseklepp Wilberg er en av de som står bak rapporten fra Rovdata.

Foto: Statens naturoppsyn

Etter at 31 av ulvene ble felt ved lisensjakt eller skadefelling, og to ble er drept i trafikken er totalen på 92–96 ulver med enten helnorsk tilhold eller med delvis tilhold i Norge i vinter.

NRK forklarer

Hva er lisensfelling?

Hva er lisensfelling?

Spesiell jakttype for de store rovdyrene.

De tre store rovdyrene jerv, ulv og bjørn, kan kun felles via det som heter lisensfelling.

Gaupe er unntaket, den kan jaktes på via ordinær jakt.

Hva er lisensfelling?

Jegere må være registrert

For å kunne drive med lisensfelling må jegere registrere seg som lisensjegere i Jegerregisteret.

Lisensfelling er mulig fordi den er basert på en paragraf i naturmangfoldloven (§18), som åpner for unntak fra vernet ulv, jerv og bjørn i utgangspunktet har.

Hva er lisensfelling?

Forskjellen fra kvotejakt

Den store forskjellen på kvotejakt og lisensfelling er at lisensfelling er ment som skadeforebygging, mens vanlig kvotejakt er helt ordinær jakt som altså har hensikt om å brukes for å høste ressurser.

Dette er også grunnen til at det heter lisensfelling og ikke lisensjakt. Når man ikke skal høste fra fellingen er det en felling, ikke jakt.

Hva er lisensfelling?

Men hva med skadefelling?

Det finnes også en tredje form for lovlig jakt av rovdyr, og dette er noe som heter skadefelling.

Dette er en type jakt hvor man har lov til å drepe et dyr som er til akutt fare for å skade eller drepe husdyr som sau eller tamrein.

Dette er et tiltak som kun brukes i akutte situasjoner for å forebygge skade.

Kilde: Besøkssenter for rovdyr

Rapporten inngår i Nasjonal overvåkingsprogram for rovvilt og er utført av Høgskolen i Innlandet.

Les også Hører ulven egentlig hjemme i Norge – eller har den i all hemmelighet blitt satt ut?

Ulver i skogen

Mest sannsynlig blir det ulvejakt

Det er registrert 12 helnorske eller svensk-norske valpekull i Norge i denne perioden.

Tallet på de helnorske valpekullene har gått ned fra fem til fire, mens grenseulven har gått opp fra sju til åtte.

Ulv

LEVER PÅ GRENSA: Det er litt færre helnorske ulver i Norge i år, men litt flere som holder til i grenseområdet til Sverige.

Foto: Paul Kleiven/TT

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 4–6 årlige ulvekull i Norge og i grenserevir.

Siden kullene som oppholder seg ved riksgrensa regnes som et halvt kull i opptellingen betyr det at det er to kull for mange ifølge målet til Stortinget.

– Alt tyder på at det blir ulvejakt neste sesong, for vi er fortsatt over bestandsmålet, sier leder i Rovviltnemnda i region 5, Stein Tronsmoen.

Stein Tronsmoen leder av Rovviltnemnda

SETTER KVOTEN: Rovviltnemnda i region 5 har hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt i gamle Hedmark. Leder av Rovviltnemnda med ansvaret for denne regionen er Stein Tronsmoen.

Foto: Kirsti Hovde / Innlandet fylkeskommune

Til høsten skal nemnda se på sakene og bestemme kvoten på lisensjakten for ulv.

Bestandsmål er et begrep som blir feiltolket, mener leder for dyrevernsorganisasjonen NOAH Siri Martinsen.

– Det et minimumsmål for at en dyrebestand, som er truet kan ta seg opp fra en truet status, ikke et maksimumsmål for hvor mange ulver vi kan tillate i Norge sier hun.

Les også Han skjøt den første ulven: – Vi gjør en jobb

Jeger Martin Monné holder opp en skutt ulv

To familiegrupper tatt ut i Hedmark

Ulven har i løpet av de siste 40 årene hatt sin hovedutbredelse i tidligere Hedmark fylke, som i dag tilsvarer østre deler av Innlandet fylke, heter det i rapporten.

– I år ble det for første gang på 25 år ikke påvist noen familiegrupper av ulv med fullstendig tilhold i Hedmark ved slutten av overvåkingssesongen, forteller Petter Wabakken, prosjektleder hos Høgskolen i Innlandet.

04OUSU9V0V0

IKKE VILLE: Disse to hannulvene holder til på Langedrag. Latinsk navn: Canis Lupus.

Foto: Heiko Junge / NTB

Men det finnes fortsatt ulv i Hedmark-området forsikrer Wilberg i Statens naturoppsyn.

– Det stemmer nok at det ikke ble registrert familiegrupper i Hedmark ved slutten av overvåkningsperioden. Det ble tatt ut to revir i lisensjakt ved Hornmoen og Slettås, men det betyr ikke at det ikke finnes ulv der, sier Wilberg.

Om det blir ulvejakt i dette området blir også avgjort i løpet av høsten av Rovviltnemnda.

Rovdatas sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia er planlagt ferdigstilt til 1. juni.

Les også Den ensomme ulven som ble rikskjendis

Elgåulven