Historisk seremoni: Elin og Stein er de første som gjør dette i Norge

Elin Stillingen har skiftet kjønn. Hun blir den første som får feire med en egen navneskifteseremoni i kirka.

øvelse før kjønnsskifteseremoni, Hoff Kirke.

ÆRE: Elin Stillingen og prost Stein Ovesen foran alteret i Hoff kirke på Toten. Det er Ovesen som har utarbeidet veilederen til navneskifteseremonien.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Kjolen er bestilt og en liten koronavennlig fest planlegges. Om under én måned skal en spesiell seremoni avholdes i Hoff kirke på Østre Toten.

Da skal en transperson for aller første gang i norsk historie, markere overgangen fra et kjønn til et annet gjennom en seremoni i kirka.

Elin Stillingen (49) fra Gansdalen i Lillestrøm får æren av å være først ut.

Elin Stillingen før den første navneskifteseremonien i Den norske kirke.

FRA MANN TIL KVINNE: I løpet av 2020 har Stillingen endret juridisk navn og kjønn. – Siden har jeg vært meg selv. Noe som er en veldig god følelse, sier hun.

Foto: KNUT RØSRUD / NRK
  • Les også om Loui Sand fra Sverige. Han var en suksessrik håndspiller, men følte seg fanget i feil kropp.

Følte at noe ikke var riktig

Stillingen har helt siden barndommen følt at noe ikke var helt riktig.

For Elin var født som gutt.

Hun forteller om en vanskelig oppvekst.

– Å vokse opp på 80-tallet og oppdage at du egentlig er en annen enn den folk så, var ikke bare-bare, sier hun.

Stillingen forteller at det var få, offentlige forbilder. Det var få som sto fram og fortalte at de var transpersoner. Var du det, skulle du gjerne være usynlig.

Elin Stillingen og prost Stein Ovesen øver i Hoff kirke, før den første navneskifteseremonien i Den norske kirke skal finne sted i juli.

ØVER: Det må noe øving til før navneskifteseremonien finner sted i Hoff kirke i Østre Toten den 17. juli.

Foto: KNUT RØSRUD / NRK

Hun er lettet over utviklingen de siste årene.

– Jeg har levd som mann i over 40 år, men har alltid vært meg selv, altså Elin. Jeg har bare ikke fått vist det til resten av verden før nå, sier hun.

Nå ser hun fram til seremonien i kirka.

– Det betyr veldig mye for meg å få gjøre dette i kirka, og ikke minst å få æren av å være først ut. Å kunne samle folk som kjenner meg for å markere at jeg er Elin blir stort, sier Stillingen.

Ønsker en åpen kirke

Det er prost Stein Ovesen som har utarbeidet veilederen til navneskifteseremonien. Det har skjedd i samarbeid med Stiftelsen Stensveen, et fristed for transpersoner og andre.

Stein Ovesen er prost i Toten prosti i Hamar bispedømme. Han har skrevet veiledningen til hvordan en slik navneskifteseremoni kan se ut.

VILLE LÆRE: Prost Stein Ovesen ønsket å lære mer om transmiljøet. Det resulterte i en veiledning til hvordan en navneskifteseremoni kan se ut i Den norske kirke.

Foto: KNUT RØSRUD / NRK

Ovesen mener behovet virkelig er til stede. Han forklarer at de ønsker en åpen kirke som våger å gi fra seg retten til å definere andre.

At det ikke skal handler om ondskap og krenking.

– Vi vil bare at folk skal få være seg selv, sier Ovesen.

«Jentene på Toten»

For Ovesens del, startet det hele i 2010. Da befant prosten seg i Finnmark, og en kveld ble han sittende og se på tv-programmet «Jentene på Toten».

Jentene på Toten

TV-SERIE: Jentene på Toten er en dokumentarserie som ble sendt første gang på NRK2 våren 2010. Serien handler om 10 transpersoner og livene deres. Den presenterer flere kategorier transpersoner og belyser flere sider ved det å være transperson.

Foto: Gunhild Agdesteen / NRK

Da han kom hjem, tok han turen til en mangfoldsgudstjeneste.

Dette er en type gudstjeneste som Hoff kirke har holdt i 23 år.

– På kort tid fikk jeg venner i transmiljøet. Mennesker som bærer på et mangfold som jeg bare kan undre meg over, men som er viktig å si ja til, sier Ovesen.

Støtte fra biskopen

Ovesen har utarbeidet seremonien etter inspirasjon fra tilsvarende seremonier i andre land, gjennom litteratur og kunnskap han har fått om temaet.

Han tok studiepermisjon i vår for å gå dypere inn i teologien knyttet til kjønnsmangfold.

– Min tro skapes i møtet mellom den hellige skriften på den ene siden, og menneskene på den andre siden. Så da handler jeg ut ifra hva som virker rett, sier Ovesen.

Biskop Solveig Fiske i Hamar bispedømme har støttet prosten hele veien.

– Jeg er stolt av at en av prostene i Hamar bispedømme har gjort dette, sier Fiske.

  • Fikk du med deg denne saken? Norske instagrambrukere har det siste døgnet oversvømt kontoen til Ungarns utenriksminister med regnbueflagg:

Skeptisk prest fra Vestland

Men ikke alle i Den norske kirke er like enige i innholdet i seremonien som Ovesen har utarbeidet. En av dem er sokneprest i Sandvikskirken i Bergen, Sverre Langeland.

– Jeg oppfatter Ovesen som velmenende, og skjønner hans ønske om å komme medmennesker med kjønnsinkongruens i møte. Likevel mener jeg at han blander sine personlige meninger med sitt virke som prest, sier Langeland.

Sverre Langeland - sokneprest, Sandviken

REAGERER: Sokneprest Sverre Langeland i Sandvikskirken i Bergen er ikke helt enig i alt av innholdet i veiledningen til Stein Ovesen.

Foto: Privat

Setningen han reagerer på er:

«Vi er samlet for å stadfeste at Guds hellige vilje bli oppfylt i bekreftelsen av vår venns erkjennelse av sin sanne identitet».

– Det er et religiøst språk det oser makt av. All usikkerhet og diskusjon kan dermed feies til side, for Ovesen uttrykker jo Guds hellige vilje. Men hvordan kan Ovesen vite hva som er Guds hellige vilje her? spør Langeland

Les også: Studie: Én av tre transpersoner har opplevd seksuelle overgrep

– En selvmotsigelse

Ovesen mener på sin side at det er viktig å ta med nettopp den delen, at det er Guds vilje at Elin nå er kvinne.

– Ved å unnlate det ville jeg nærmest sagt at Elin står utenfor Guds nåde, noe som for meg vil være en selvmotsigelse, sier prosten fra Toten.

Så langt har Ovesen fått mest positive tilbakemeldinger.

– De fleste synes det er flott. At jeg er i en samling hvor det ikke bare er godtatt, men også ønsket, betyr mye.

  • Vi har spurt biskopene i de 11 bispedømmene i landet vårt om hva de tenker om veiledningen til en navneskifteseremoni. Ved å bla videre i forklaringsmodulen under kan du lese at mange biskoper støtter Hamar bispedømme - men enkelte finner ikke en slik type seremoni like naturlig i Den norske kirke:

NRK forklarer

Hva mener biskoper i Den norske kirke?

Olav Øygard, biskop av Nord-Hålogaland bispedømme (Troms og Finnmark)

Undertegnede kjenner ikke til at det har vært henvendelser i vårt bispedømme om slik seremoni.

 

Mitt utgangspunkt er at i kirka kan vi be for folk, og vi kan be om velsignelse over livene deres.  Vi har liturgier for ulike kirkelige handlinger, men vi kan ikke utarbeide faste liturgier for alle livsområder.

 

Jeg synes det er fint at man kan ha en slik seremoni i kirka, og håper at dette kan  bidra til at flere mennesker ser at kirka kan være et naturlig sted å markere viktige hendelser i livet.

Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, biskop av Sør-Hålogaland (Nordland)

 Sør-Hålogaland bispedømme har til nå ikke har hatt noen forespørsler om denne typen seremoni.

Det betyr likevel ikke at det ikke foreligger et behov. En navneskifteseremoni er nytt og ukjent, derfor er det mange som ennå ikke kjenner til muligheten.

 

Som biskop synes jeg det er fint at vi i kirka kan ha viktige markeringer i menneskers liv, det gjelder alle typer livssituasjoner. Det er positivt at folk vil komme i kirken for å markere noe som betyr mye for dem.

 

Det er bra at prost Stein Ovesen, har utarbeidet ressursstoff som skal brukes for den første navneskifteseremonien i Hamar bispedømme. Samtidig er det viktig å påpeke at dette er ment som en veileder – den er ikke bestemmende. Vi skal ta opp temaet på et prostemøte i nær fremtid, så finner vi ut av hvordan vi ønsker å gjøre det her i Sør-Hålogaland bispedømme.

Herborg Oline Finnset, biskop av Nidaros bispedømme (Trøndelag)

Kirkens medlemmer har mangfoldige liv og livssituasjoner. Alle kan be om kirkens forbønn. En prest vil alltid ha mulighet og rom til å kunne ta imot mennesker i ulike livssituasjoner  og be for dem og deres liv. 

 

Ved viktige overganger i livet kan kirken være med og skape ritualer som kan tolke viktige hendelser i livet, og  vi kan få legge hele våre liv i Guds hender.

 

Veiledningen som nå er utarbeidet av prost Stein Ovesen i Hamar, i samråd med kollegene, er et godt eksempel på et slikt rituale utformet utfra en avgjørende hendelse i en enkeltpersons liv.

Ingeborg Midttønne, biskop av Møre bispedømme (Møre og Romsdal)

Jeg ser at min gode venn i Hamar skriver at det ikke dreier seg om en liturgi, men en veiledning/en ressurs kirkens ansatte kan støtte seg på når medmennesker kommer og ønsker kirkens bekreftelse på sin nye identitet.

 

I kirken er det rom for hele livet gjennom hele livet. Daglig bærer vi medmennesker fram for Gud i bønn og lyser velsignelsen over dem.

Halvor Nordhaug, biskop av Bjørgvin bispedømme (Vestland)

I utgangspunktet tenker jeg at et kjønnsskifte må være en krevende prosess på flere plan.

 

Vi må vise både respekt og omsorg overfor mennesker som tar denne reisen. Her må kirken kunne bidra med samtale og forbønn, og gjerne også symbolhandlinger som en del av sjelesorgen overfor den det gjelder.

 

Derimot finner jeg det ikke naturlig å løfte dette ut av sjelesorgens samtale med den enkelte og lage en allmenn veiledning til en liturgisk og offentlig markering av et kjønns- og navneskifte. Jeg er usikker på hvilken virkning dette kan ha inn i kulturen og samfunnet. En slik liturgi trenger dessuten en form for bibelsk forankring, og den er vanskelig å finne.

Anne Lise Ådnøy, biskop av Stavanger bispedømme (Rogaland)

Som kirke ønsker vi å være tilstede ved de viktigste hendelsene for folk.

 

Da er det naturlig at vi også kan følge inn i denne delen av livet, og i tillegg til omsorg og samtaler ønske velkommen til kirken for å be om velsignelse over en så dyptgripende overgang. Gjerne i en egen liten seremoni, men jeg har ikke vurdert behovet for en egen liturgi for dette. 

Stein Reinertsen, biskop av Agder og Telemark bispedømme (Telemark, samt tidligere Aust-Agder og Vest-Agder)

En prosess rundt skifte av kjønn og navn er viktig og samtidig svært inngripende i livet til den det gjelder. Her kan kirken være samtalepartner og medvandrer sammen med andre nødvendig instanser i slike prosesser.

 

Det er også positivt at det bes for mennesker i forskjellige livssituasjoner. Min anbefaling er likevel at man ikke utvikler utkast til felles liturgier her. Liturgi er kirkens lære, og jeg kan vanskelig se hvordan kirken kan utvikle en lære om dette.

 

Kirken har heller ingen liturgi når vi får et navn. Der andre tilbyr navneseremoni, er kirkens svar dåpen. Dåp foretar man bare én gang.

Jan Otto Myrseth, biskop av Tunsberg bispedømme (Vestfold og Buskerud)

Myrseth slutter seg til Herborg Finnsets svar (Nidaros bispedømme) og legger til:

 

Prester er tilgjengelige med sjelesorg, forbønn og liturgiske ritualer når enkeltmennesker søker støtte og hjelp i ulike livssituasjoner. Det er helt avgjørende at vi også kan møte de behovene som er knyttet til kjønnsidentitet. Hvorvidt kirken skal ha en egen liturgisk navneseremoni er det for tidlig å si noe om nå. 

 

Kirken har regler for hvordan liturgier utarbeides og godkjennes, og en slik sak vil måtte følge disse prosedyrene. 

Solveig Fiske, biskop av Hamar bispedømme (Innlandet)

I en pressemelding om navneskifteseremonien sier biskop Solveig Fiske følgende: 

– Jeg er stolt av at en av prostene i Hamar bispedømme har gjort dette, sier biskop Solveig Fiske i Hamar bispedømme.  

 

Fiske sier dette handler om å møte et eksistensielt behov og ta på alvor den livssituasjon som folk med kjønnsinkongruens opplever.

Hun mener dette møter et behov, og at det er fint at det nå har kommet et forslag til en veiledning som også andre kan benytte seg av.

Atle Sommerfeldt, biskop av Borg bispedømme (Østre Viken)

Vi har ikke behandlet dette i Borg bispedømme.

 

Men jeg finner det fint at det er utviklet det jeg forstår er en veileder for forbønn når noen som har gjennomført kjønnsskifte finner det meningsfullt og ønsker det.

Kari Veiteberg, biskop av Oslo bispedømme (Oslo, Asker og Bærum)

Biskop i Oslo, Kari Veiteberg, er glad for og positiv til det initiativet som kommer fra Hamar bispedømme. 

 

En veileder til hvordan man kan komme dem i møte som ønsker en kirkelig markering av navne-endring, er et skritt i riktig retning. 

 

Jeg har tillit til biskop Solveig Fiskes vurderinger i denne saken. Så blir det spennende å sette seg inn i hvilke erfaringer som høstes i etterkant. 

 

Kom ut av skapet på julebord

Nå er det fem år siden Stillingen kom ut som Elin. For ett år siden skiftet hun formelt navn og kjønn i Folkeregisteret.

Da hun skulle fortelle kolleger om endringen, skjedde det på en uventet måte.

På julebordet holdt hun «damenes tale». Det ingen visste var at den kom med en vri:

– Jeg presenterte meg som kvinne og fortalte hvor mye jobb det ligger bak å være nettopp en dame. Talen ble godt likt og det virket som mine kolleger satte pris på å få vite det, sier hun.

Elin Stillingen og prost Stein Ovesen før den første navneskifteseremonien i Den norske kirke.

TRYGT: Elin Stillingen synes det er fint at prost Stein Ovesen også skal ha seremonien.

Foto: KNUT RØSRUD / NRK

17. juli møter Elin Stillingen prost Ovesen i Hoff kirke på Østre Toten for landets første navneskifteseremoni.

Med seg har hun sine nærmeste. De skal feire Elin denne dagen, med seremoni, samling og en bytur på kvelden

– Jeg er veldig spent, men det føles helt rett og er viktig for meg. Så håper jeg andre transpersoner og ikke minst andre bispedømmer følger etter, avslutter hun.

Flere saker fra Innlandet

Programleder: Elin Fossum

19:30: Nyheter fra Innlandet

19:30: Nyheter fra Innlandet