Hopp til innhold

Rødt flagg for norsk matberedskap: Ellen kunne produsert mye mer

Norsk matforsyning avhenger av andre land. Mer etterspørsel etter norske varer kan være en del av løsningen.

Løkbonde Ellen Fjestad ute på jordet

PRODUSENT: Bonde Ellen Fjestad dyrker rundt 4 prosent av all norsk kepa-løk. Hun kunne produsert mer.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Vi har et sterkt landbruksmiljø som er klare til å produsere mat, vi må bare ha rammebetingelsene som gjør det mulig for oss.

Det sier bonde Ellen Fjestad. Hvert år sendes rundt 630 tonn løk fra jordene i Ottestad i Stange til norske matbutikker.

Men hun og kollegaene hennes kunne produsert mye mer. Og det kan bli helt nødvendig.

Urolige tider internasjonalt, klimakrise og lav grad av selvforsyning har nemlig sendt varselflagget til topps.

Løkbonde Ellen Fjestad

MULIGHETER: Bonde Ellen Fjestad mener hun og andre bønder bør få bedre vilkår for å produsere norsk mat.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Truet matforsyning

I en ny rapport fra Totalberedskapskommisjonen blir det slått fast at Norge bør styrke matberedskapen ved å produsere mer selv.

«De viktigste forutsetningene for norsk matsikkerhet er kontinuerlig produksjon av mat innenlands, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende internasjonalt handelssystem», heter det i rapporten.

Regjeringen har et mål om 50 prosent selvforsyning. Altså at halvparten av den maten befolkningen har behov for, skal produseres her i landet.

Løkbonde Ellen Fjestad

MER NORSKT: I rapporten fra Totalberedskapskommisjonen blir det slått fast at Norge bør styrke matberedskapen ved å produsere mer selv.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Ifølge rapporten går dagens import av varer utover norsk produksjon. Det gjelder både kornprodukter, kjøtt, egg og meierivarer.

I tillegg importeres mye frukt og grønt som like gjerne kunne vært produsert i Norge.

Men hvis bøndene skal produsere mer, må også etterspørselen etter norske varer øke.

Trenger bedre betingelser

Bonde Ellen Fjestad mener at kunnskapen, forskningen og utstyret for å produsere enda mer norsk mat, er på plass. Det eneste som mangler er bedre betingelser.

Hun mener blant annet at tollvernet må styrkes, og at det bør innføres tydelige retningslinjer for innkjøp av mat i det offentlige.

Løkbonde Ellen Fjestad

MÅ LEGGES TIL RETTE: Bonde Ellen mener ikke ansvaret med å kjøpe norskprodusert mat ligger på den enkelte forbruker.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Det vi kjøper i dag kan vi produsere i morgen. Hvis bønder og gartnere får betingelser som gjør det økonomisk bærekraftig kan vi produsere enda mer, sier hun.

Bonden understreker at hun ikke ønsker å legge ansvaret med å kjøpe norskprodusert mat på den enkelte forbruker.

– Vi som samfunn må legge opp til at det skal være mulig å kjøpe norsk mat. Vi trenger sterke politikere som tør å ta tak i dette, sier hun.

Les også Kampen om matfatet

Klare for å gjøre jobben

Bonden får støtte fra fylkesleder for Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems.

– Vi har mulighet til å produsere mye mer mat på norske ressurser enn det vi gjør i dag.

Bondelaget har klare innspill til hvordan Norge kan få økt selvforsyning. De mener tilstrekkelig inntekt til bøndene må prioriteres, og at importvernet er viktig.

– For å ha en matberedskap må maten produseres hele tiden. Sånn som situasjonen er nå, så utkonkurreres norsk matproduksjon av utenlandsk, sier Gjems.

Norsk Bondelag forventer av regjeringen kommer med en opptrappingsplan for inntekt til landbruket som henger sammen med økt selvforsyning.

– Da er vi klare for å gjøre jobben.

Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag

NORSKE POTETER: Tidligere i år aksjonerte leder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag med å servere norske poteter til soldater og befal i Rena leir.

Foto: Inger Johanne Solli / NRK

Les også Forsvaret serverer utanlandske poteter til soldatane

Utfordrer det offentlige

Elisabeth Morthen, administrerende direktør i Gartnerhallen, mener også at mulighetene i Norge bør utnyttes bedre.

Hun mener offentlig sektor har et ansvar for å øke etterspørselen etter norske varer. Og på den måten bidra til at det produseres mer frukt og grønt i landet.

Det offentlige etterspør ikke norsk frukt og grønt. Det bør ikke være noe som helst problem å doble norskandelen i det offentlige.

Morthen peker på at kun 20 prosent av frukt og grønt som det offentlige kjøper, er norskprodusert. Altså hvert femte produkt.

– I samfunnet generelt, så er norskandelen to av fem. Vi må hvert fall sørge for at offentlig sektor kommer opp, og helst går foran, i å prioritere norsk.

Elisabeth Morthen, adm. direktør i Gartnerhallen, Norges største produsentorganisasjon for frukt og grønt.

«LAVTHENGENDE FRUKT»: Det offentlige er storinnkjøper av frukt og grønt, men bare unntaksvis brukes denne innkjøpsmakten til å velge norske produkter. – Dette er bokstavelig talt en lavthengende frukt på veien mot styrket matberedskap, sier Elisabeth Morthen, adm.dir. i Gartnerhallen.

Foto: Pressefoto

Les også Forsvaret mangler matlager – totalt avhengig av lokal matproduksjon

Beredskapsarbeidet må løftes

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) skriver i en e-post til NRK at Totalberedskapskommisjonen har gjort et omfattende og grundig arbeid som departementet nå vil sette seg inn i.

– Rapporten viser likevel med all tydelighet at beredskapsarbeidet må løftes på alle samfunnsområder, også når det gjelder matforsyning.

Borch trekker frem at regjeringen har styrket landbruket gjennom de to siste jordbruksoppgjørene. Hun sier også at regjeringen prioriterer matsikkerhet, og har store ambisjoner for norsk matproduksjon.

Vi vil øke norsk selvforsyning, og vil levere en strategi for dette i høst.

Sandra Borch (Sp) 2023

PRIORITERER: Landbruks- og matminister Sandra Borch sier regjeringen prioriterer matsikkerhet.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Mandag ble det kjent at regjeringspartiene Ap og Sp har kommet til enighet med SV om årets jordbruksoppgjør.

Tre punkter, som samlet er en prioritering av norsk selvforsyning, foreslås som tillegg til avtalen slik den er forhandlet frem mellom staten og jordbruket.

Blant annet skal endringer i tollvernet bidra til at norske landbruksvarer ikke blir utkonkurrert av rimeligere importert mat.

Jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget 12. juni.