Tannbørste-søppel kan gi løsning for plastkrisa

I begynnelsen av november kommer forskere fra Universitet i Ås til Åsnes-Finnskog. De skal finne ut om plasten tannbørsteprodusenten Jordan dumpa på 1970 og 1980-tallet kan være mat for bakterier og insekter.

– Vi ønsker å bruke naturens verktøy for å løse plastutfordringen som vi har i samfunnet i dag, sier professor Gustav Vaaje-Kolstad.

Han jobber ved fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU.

Da han så nyhetssaken om tannbørstene på NRK fant han ut at denne søpla kunne de bruke i sitt forskningsprosjekt.

Ny metode for å resirkulere plast

Forskningsprosjektet ved NMBU er finansiert av Norges forskningsråd. Partnere er Bellona, Norner, Emballasjeforeningen og Aclima.

– Det finnes få lønnsomme metoder man kan bruke for å resirkulere mye av plasten vi bruker, sier Gustav Vaaje-Kolstad.

Han sier det fungerer bra for PET-plast, som plastflasker er laget av. Men ikke for hard plast som gjerne er laget av polyetylen. Som tannbørstene, som ligger i skogen i Åsnes, er laget av. Derfor blir en del av den plasten brent istedenfor resirkulert.

I naturen finnes det en del kjemiske stoffer som likner på det plast er laget av. Det betyr at noen bakterier, sopp og insekter kan bruke plast som næring. For å klare det må plasten brytes ned til plastens minste bestanddeler. Det gjøres med spesielle enzymer som skilles ut av disse organismene.

Og det er disse enzymene forskerne nå skal lete etter på tannbørstene og tonnene med annen plast som Jordan dumpa på Finnskogen.

– De kan sakte, men sikkert bryte ned plasten, sier Vaaje-Kolstad.

Når forskerne har identifisert enzymene kan de lage dem på laboratoriet slik at de kan undersøkes og utvikles videre for bruk i industrielle prosesser for plastresirkulering.

En fordel at tannbørstene ha ligget lenge i skogen

Svaret på om dette kan gi en ny måte å bryte ned plast på kan ta alt fra noen måneder til flere år.

Fordelen med å bruke plasthaugen på Finnskogen i forskningsprosjektet er at den har vært der i 40–50 år.

– Det vil si at bakteriene og soppen har hatt god tid på seg til å etablere seg der og begynne å gnage litt på disse tannbørstene, sier professor Gustav Vaaje-Kolstad.

Håpet er at industrien kan begynne å bruke det til å resirkulere plast. Da kan de sende plasten til en fabrikk der den blir kvernet opp og pumpes inn i en stor beholder. Der blandes det med enzymene som kan bryte ned plasten. Det som blir igjen kan settes sammen til ny plast.

– Det er helt fantastisk. Det er jo det vi håper alle vi som driver med den galskapen her, sier Andreas Brandvoll.

Han er primus motor for Plastpiratene, som reiser Norge rundt for å plukke plastsøppel for at det ikke skal havne i havet. Han er glad for at Universitet i Ås involverer seg i dumpinga av plasten i Åsnes.

Brandvoll var sjøl på dumpingplassen på Finnskogen i helgen der det over 70 mål er fem meter dype groper med tannbørster og annen plast.

– Det er første gang jeg har tryna i tannbørster. Det var berg med tannbørster, sier han.

Etter saken ble kjent har Plastpiratene fått henvendelser fra hele Norge om at det også er dumpa plast på samme måte i perioden 1970-1980-tallet andre steder i landet.

Han viser til at bare 10 prosent av plasten vi bruker blir resirkulert. Men håper forskningen bidrar til at prosentandelen blir høyere.