Hopp til innhold

Tannbørste-søppel kan gi løsning for plastkrisa

Forskere går nå løs på tusenvis av tannbørster som Jordan dumpa i skogen i Åsnes. De vil finne ut om bakterier og insekter spiser opp plasten.

Tannbørster fra Jordan dumpet i skogen i Åsnes

SPISER PLAST: Forskerne skal lete etter bakterier og sopp som kan bidra til å bryte ned plasten på Finnskogen.

Foto: Frode Meskau / NRK

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

I begynnelsen av november kommer forskere fra Universitet i Ås til Åsnes-Finnskog. De skal finne ut om plasten tannbørsteprodusenten Jordan dumpa på 1970 og 1980-tallet kan være mat for bakterier og insekter.

– Vi ønsker å bruke naturens verktøy for å løse plastutfordringen som vi har i samfunnet i dag, sier professor Gustav Vaaje-Kolstad.

Han jobber ved fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU.

Da han så nyhetssaken om tannbørstene på NRK fant han ut at denne søpla kunne de bruke i sitt forskningsprosjekt.

Les også Dumpa tusenvis av tannbørster i skogen

Ny metode for å resirkulere plast

Forskningsprosjektet ved NMBU er finansiert av Norges forskningsråd. Partnere er Bellona, Norner, Emballasjeforeningen og Aclima.

– Det finnes få lønnsomme metoder man kan bruke for å resirkulere mye av plasten vi bruker, sier Gustav Vaaje-Kolstad.

Gustav Vaaje-Kolstad

RESIRKULERING: Professor ved NMBU Gustav Vaaje-Kolstad vil finne naturlige måter å destruere og resirkulere plast.

Foto: Eivind Norum, NMBU

Han sier det fungerer bra for PET-plast, som plastflasker er laget av. Men ikke for hard plast som gjerne er laget av polyetylen. Som tannbørstene, som ligger i skogen i Åsnes, er laget av. Derfor blir en del av den plasten brent istedenfor resirkulert.

I naturen finnes det en del kjemiske stoffer som likner på det plast er laget av. Det betyr at noen bakterier, sopp og insekter kan bruke plast som næring. For å klare det må plasten brytes ned til plastens minste bestanddeler. Det gjøres med spesielle enzymer som skilles ut av disse organismene.

Nærbilde av tannbørstene fra Jordan som ble dumpet i skogen i Åsnes

LØSNING: Hard plast, som tannbørstene i Åsnes er laget av, har til nå vært vanskelig å bryte ned. Men nå kan det finnes en løsning.

Foto: Frode Meskau / NRK

Og det er disse enzymene forskerne nå skal lete etter på tannbørstene og tonnene med annen plast som Jordan dumpa på Finnskogen.

– De kan sakte, men sikkert bryte ned plasten, sier Vaaje-Kolstad.

Når forskerne har identifisert enzymene kan de lage dem på laboratoriet slik at de kan undersøkes og utvikles videre for bruk i industrielle prosesser for plastresirkulering.

Les også Forskarar skal lære å resirkulere plast av larvar

Voksmøll-larver

En fordel at tannbørstene ha ligget lenge i skogen

Svaret på om dette kan gi en ny måte å bryte ned plast på kan ta alt fra noen måneder til flere år.

Fordelen med å bruke plasthaugen på Finnskogen i forskningsprosjektet er at den har vært der i 40–50 år.

Plast fra Jordan i skogen i Åsnes

VOKST INN I PLASTEN: Røtter og trær har vokst inn i tannbørster og annen plast som Jordan dumpa i skogen i Åsnes.

Foto: Frode Meskau / NRK

– Det vil si at bakteriene og soppen har hatt god tid på seg til å etablere seg der og begynne å gnage litt på disse tannbørstene, sier professor Gustav Vaaje-Kolstad.

Håpet er at industrien kan begynne å bruke det til å resirkulere plast. Da kan de sende plasten til en fabrikk der den blir kvernet opp og pumpes inn i en stor beholder. Der blandes det med enzymene som kan bryte ned plasten. Det som blir igjen kan settes sammen til ny plast.

– Det er helt fantastisk. Det er jo det vi håper alle vi som driver med den galskapen her, sier Andreas Brandvoll.

Han er primus motor for Plastpiratene, som reiser Norge rundt for å plukke plastsøppel for at det ikke skal havne i havet. Han er glad for at Universitet i Ås involverer seg i dumpinga av plasten i Åsnes.

Andreas Brandvoll i Plastpiratene.

HÅPER PÅ MER RESIRKULERING: Primus motor i Plastpiratene Andreas Brandvoll håper forskningen bidrar til mer resirkulering av plast.

Foto: Privat

Brandvoll var sjøl på dumpingplassen på Finnskogen i helgen der det over 70 mål er fem meter dype groper med tannbørster og annen plast.

– Det er første gang jeg har tryna i tannbørster. Det var berg med tannbørster, sier han.

Etter saken ble kjent har Plastpiratene fått henvendelser fra hele Norge om at det også er dumpa plast på samme måte i perioden 1970-1980-tallet andre steder i landet.

Han viser til at bare 10 prosent av plasten vi bruker blir resirkulert. Men håper forskningen bidrar til at prosentandelen blir høyere.

Les også Etterlyser brukte tannbørster, men kasta tusenvis i skogen

Tannbørster kastet i skogen i Åsnes