Hopp til innhold

Kjemper for å beholde studiet: – Stort behov for flere

Studiet lever fra år til år. Nå frykter studentene at utdanningen i verste fall legges ned.

Student Nawisa Falahzadeh bruker et mikroskop.

MANGEL: Bioingeniørenes jobb er viktig for å ivareta sikkerheten til pasienter. Student Nawisa Falahzaden frykter studiet hennes kan forsvinne.

Foto: Knut Røsrud / NRK

– Det er et stort behov for flere bioingeniører og vi trenger å utdanne flere. Hvis vi ikke får grunnfinansiering, kan det bli slutt her.

Det sier førsteårsstudent Nawisa Falahzaden.

Hun er en av flere studenter på bioingeniørfag ved Høgskolen i Innlandet (HINN) som har engasjert seg for å sikre studiets levedyktighet.

Portrettbilde av bioingeniørstudent Nawisa Falahzadeh

Nawisa Falahzaden valgte å ta bioingeniør-utdanninga nettopp fordi det er mangel på folk i yrket.

Foto: Knut Røsrud / NRK

For tredje året på rad finansierer høgskolen studiet selv. Uten øremerka finansiering fra staten, frykter Falahzaden at studiet kan forsvinne.

Stor mangel

Høsten 2021 starta Høgskolen i Innlandet (HINN) et nytt bioingeniørstudium.

Dette gjorde de uten å ha fått tildelt nye studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. Nye studieplasser er nødvendig for å få såkalt grunnfinansiering.

Bilde av bioingerniørstudenter som bruker et mikroskop på et laboratorium.

Klasserommet til disse studentene ved Høgskolen i Innlandet er laboratoriet, der de blant annet lærer seg å gjøre ulike analyser. Bioingeniørenes jobb er blant annet å samle inn blod-, urin- og avføringsprøver, og analysere det.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Uten denne finansieringen, må høgskolen omfordele ressurser internt og eventuelt hente penger fra andre studietilbud som det også er behov for.

Maria Hörnell Willebrand, dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved HINN sier at mangelen på bioingeniører, var årsaken til at de valgte å opprette studiet.

Per i dag har de ingen planer om å endre på utdanningstilbudet ifølge Willebrand, men:

– Vi er i en presset økonomisk situasjon og må stadig gjøre vurderinger av hvor økonomisk bærekraftige ulike studietilbud er. Det gjelder også for bioingeniørutdanningen, sier hun.

Nawisa Falahzadeh

Nawisa Falahzadeh håper at politikerne sørger for at studiet på Hamar lever videre.

Foto: Knut Røsrud

Hamar Arbeiderblad har tidligere omtalt denne saken.

Ikke nok folk

– Dessverre har vi ikke nok bioingeniører i Norge. Her i Innlandet vet jeg at sjukehus har ansatt pensjonerte bioingeniører for å dekke behovet.

Det sier rådgiver hos Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), Astrid Nordheim.

Portrettbilde av Astrid Nordheim på laboratorium, som er ansatt i NITO.

Astrid Nordheim er rådgiver hos Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO). De støtter studentene og høgskolen i kampen om å få støtte.

Foto: Knut Røsrud / NRK

NITO har støtta både studentene og Høgskolen i Innlandet i deres arbeid med å få på plass grunnfinansiering av studiet.

– Dersom studiet ikke blir fullfinansiert av staten, kan det hende utdanninga må legges ned igjen.

– Det er begrensa hvor lenge høgskolen kan fortsette utdanninga ved å ta midler fra andre områder, sier hun.

Stor glede av studentene

Heidi Kolseth er overbioingeniør på Sykehuset i Innlandet i Hamar. Hun sier at de så langt har hatt stor glede av bioingeniørstudentene i Hamar.

– Vi har hatt mange studenter i praksis, noe jeg synes har fungert utrolig bra. I vår går også det første kullet ut, og vi har allerede signert kontrakter med flere av dem, sier Kolseth.

Bilde av Heidi Kolseth, overbioingeniør ved Sykehuset Innlandet, som tar en blodprøve.

Heidi Kolseth er overbioingeniør på Sykehuset i Innlandet i Hamar.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Hun skryter av studentene som kjemper for å beholde studiet.

– Jeg håper virkelig at studiet blir fullfinansiert, slik at studiet kan fortsette. Det vil føre til forutsigbarhet og trygghet for oss, sier hun.

Vurderes i budsjettprosess

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo (Sp), skriver i en e-post til NRK at det er positivt at høgskolen har oppretta en egen bioingeniør-utdanning.

– At HINN har brukt den økte bevilgningen til å opprette en utdanning som det er sterk etterspørsel etter, viser at høyskolen tar ansvar ved å tilby utdanninger som samfunnet trenger.

Nøkkeloverlevering

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Foto: William Jobling / NRK

– Bioingeniørutdanningen er, som de fleste andre studietilbud ved offentlige universiteter og høyskoler, finansiert gjennom bevilgningen høyskolen får fra Kunnskapsdepartementet, uten at bevilgningen er øremerket. I noen tilfeller gir Stortinget og regjeringen føringer for hvordan økte bevilgninger skal brukes på enkeltutdanninger, men det er ikke hovedregelen, skriver han.

Men Prestbakmo svarer ikke på om høgskolen vil få økt finansiering som er øremerket til utdanningen.

– Eventuelle endringer i finansiering av studiekapasitet er noe som blir vurdert i den ordinære budsjettprosessen, skriver han.

Gruppebilde av en gjeng med bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Innlandet.

Bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Innlandet på Hamar. Fra venstre: Manesae Parsa, Nawisa Falahzaden, Elvida Skare, Herborg Rasmussen og Victoria Bakken

Foto: Knut Røsrud / NRK

Prestbakmo legger til at Høgskolen i Innlandet har fått den største bevilgningsøkningen av de større institusjonene i 2024.

Ifølge Kunnskapsdepartementet har det de siste 20 årene kun vært ett tilfelle der bioingeniørutdanninga fikk øremerka midler. Dette skjedde i 2015 hvor Høgskolen på Vestlandet fikk 20 studieplasser.

17/4: Etter publisering ble NRK gjort oppmerksom på at siden Høgskolen fra 2008 har fått økt bevilgningen sin fra Kunnskapsdepartementet med midler til 225 nye studieplasser, ble derfor enkelte avsnitt og formuleringer misvisende. Det er derfor hentet inn nye opplysninger fra Høgskolen om at dette gjelder nye studieplasser, og ikke allerede tildelte plasser. Saken er også oppdatert med et annet sitat fra Prestbakmo, og en setning fra Høgskolen i Innlandet om hvordan de fordeler for å finansiere studiet.

18/4: Saken ble oppdatert torsdag kveld med at det fra Høgskolen i Innlandets side er snakk om øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet.