Kjemper for å beholde studiet: – Stort behov for flere

– Det er et stort behov for flere bioingeniører og vi trenger å utdanne flere. Hvis vi ikke får grunnfinansiering, kan det bli slutt her.

Det sier førsteårsstudent Nawisa Falahzaden.

Hun er en av flere studenter på bioingeniørfag ved Høgskolen i Innlandet (HINN) som har engasjert seg for å sikre studiets levedyktighet.

For tredje året på rad finansierer høgskolen studiet selv. Uten øremerka finansiering fra staten, frykter Falahzaden at studiet kan forsvinne.

• Usikker på hva du vil studere? Da bør du lese ekspertens syv tips!

Stor mangel

Høsten 2021 starta Høgskolen i Innlandet (HINN) et nytt bioingeniørstudium.

Dette gjorde de uten å ha fått tildelt nye studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. Nye studieplasser er nødvendig for å få såkalt grunnfinansiering.

Uten denne finansieringen, må høgskolen omfordele ressurser internt og eventuelt hente penger fra andre studietilbud som det også er behov for.

Maria Hörnell Willebrand, dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved HINN sier at mangelen på bioingeniører, var årsaken til at de valgte å opprette studiet.

Per i dag har de ingen planer om å endre på utdanningstilbudet ifølge Willebrand, men:

– Vi er i en presset økonomisk situasjon og må stadig gjøre vurderinger av hvor økonomisk bærekraftige ulike studietilbud er. Det gjelder også for bioingeniørutdanningen, sier hun.

Hamar Arbeiderblad har tidligere omtalt denne saken.

Ikke nok folk

– Dessverre har vi ikke nok bioingeniører i Norge. Her i Innlandet vet jeg at sjukehus har ansatt pensjonerte bioingeniører for å dekke behovet.

Det sier rådgiver hos Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), Astrid Nordheim.

NITO har støtta både studentene og Høgskolen i Innlandet i deres arbeid med å få på plass grunnfinansiering av studiet.

– Dersom studiet ikke blir fullfinansiert av staten, kan det hende utdanninga må legges ned igjen.

– Det er begrensa hvor lenge høgskolen kan fortsette utdanninga ved å ta midler fra andre områder, sier hun.

• Fikk du med deg denne saken? Studiet forsvant mens de studerte.

Stor glede av studentene

Heidi Kolseth er overbioingeniør på Sykehuset i Innlandet i Hamar. Hun sier at de så langt har hatt stor glede av bioingeniørstudentene i Hamar.

– Vi har hatt mange studenter i praksis, noe jeg synes har fungert utrolig bra. I vår går også det første kullet ut, og vi har allerede signert kontrakter med flere av dem, sier Kolseth.

Hun skryter av studentene som kjemper for å beholde studiet.

– Jeg håper virkelig at studiet blir fullfinansiert, slik at studiet kan fortsette. Det vil føre til forutsigbarhet og trygghet for oss, sier hun.

• Fikk du med deg denne saken? Erling får 50.000 kroner for å jobbe under studiene

Vurderes i budsjettprosess

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo (Sp), skriver i en e-post til NRK at det er positivt at høgskolen har oppretta en egen bioingeniør-utdanning.

– At HINN har brukt den økte bevilgningen til å opprette en utdanning som det er sterk etterspørsel etter, viser at høyskolen tar ansvar ved å tilby utdanninger som samfunnet trenger.

– Bioingeniørutdanningen er, som de fleste andre studietilbud ved offentlige universiteter og høyskoler, finansiert gjennom bevilgningen høyskolen får fra Kunnskapsdepartementet, uten at bevilgningen er øremerket. I noen tilfeller gir Stortinget og regjeringen føringer for hvordan økte bevilgninger skal brukes på enkeltutdanninger, men det er ikke hovedregelen, skriver han.

Men Prestbakmo svarer ikke på om høgskolen vil få økt finansiering som er øremerket til utdanningen.

– Eventuelle endringer i finansiering av studiekapasitet er noe som blir vurdert i den ordinære budsjettprosessen, skriver han.

Prestbakmo legger til at Høgskolen i Innlandet har fått den største bevilgningsøkningen av de større institusjonene i 2024.

Ifølge Kunnskapsdepartementet har det de siste 20 årene kun vært ett tilfelle der bioingeniørutdanninga fikk øremerka midler. Dette skjedde i 2015 hvor Høgskolen på Vestlandet fikk 20 studieplasser.

• Over halvparten av de unge synes det er vanskelig å velge utdanning. Martin (18) hadde ikke peiling.

17/4: Etter publisering ble NRK gjort oppmerksom på at siden Høgskolen fra 2008 har fått økt bevilgningen sin fra Kunnskapsdepartementet med midler til 225 nye studieplasser, ble derfor enkelte avsnitt og formuleringer misvisende. Det er derfor hentet inn nye opplysninger fra Høgskolen om at dette gjelder nye studieplasser, og ikke allerede tildelte plasser. Saken er også oppdatert med et annet sitat fra Prestbakmo, og en setning fra Høgskolen i Innlandet om hvordan de fordeler for å finansiere studiet.

18/4: Saken ble oppdatert torsdag kveld med at det fra Høgskolen i Innlandets side er snakk om øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet.