Norske bondekvinners svar på hijab

– Jeg ble først og fremst fascinert av likheten mellom lokale hodeplagg fra 1800-tallet og en type hijab som er i bruk i dag.

Det sier draktforsker Bjørn Sverre Hol Haugen.

I utstillingen «Solør-hijab» som åpner på Kongsvinger museum denne uka vil han vise at likheten strekker seg lenger enn til utseendet på hodeplaggene.

– Det er klare koblinger mellom religion og bruk av hodeplagg, både historisk i Norge og blant dagens hijab-brukere, sier han.

• Les også: – Nordmenn mindre skeptiske til hijab enn engelskmenn

Bruk av hodeplagg for kvinner er en skikk som kan føres mange hundre år tilbake i tid her til lands, og som ebbet sakte ut fra midten av 1800-tallet.

Hodeplagg og bibelens ord

Det er stramme damer fra Solør vi ser på svart/hvitt fotografier i utstillingen. Det typiske for dette distriktet var bruk av høglue, gjerne med et skaut utenpå.

Skautet var ikke et festplagg mener draktforskeren, men noe de tok på når de sto opp, og beholdt på til de gikk til sengs.

– Hvilke tanker damene gjorde seg om hodeplagg, og hvilke personlige valg de tok vet vi lite om, men det er en kobling mellom hodeplaggbruk og bibelen, sier Hol Haugen.

– Det er utvilsomt et veldig tydelig påbud i bibelen om at kvinner skal dekke til håret i kirkelig sammenheng.

Det finnes også flere historier bevart der prestene tar sterkt til orde for at kvinnene skal bruke skaut eller annet hodeplagg.

– Da unge jenter i Sør-Gudbrandsdal ville legge vekk skautene i 1830-åra gikk presten på prekestolen og formante dem om å beholde hodeplagget på.

Respekt og anstendighet

Utstillingen i Kongsvinger bygger på forskning som er gjort blant hijab-brukere i dag og på historisk materiale om bruk av skaut på 1800-tallet.

– Det er gjort mye forskning på hvorfor kvinner i dag velger å bruke hijab. Begrunnelsene er mange, men en fremtredende årsak er religion, sier Hol Haugen.

– Ja religion er den viktigste årsaken for oss, sier Muxsina Salaad og Mustalifa M.T Hussein som vi treffer i Elverum.

– Jeg føler meg komfortabel med sjalet, og føler at jeg får respekt, sier Mustalifa.

Begge sier at de har hatt frihet til å ta valget sjøl, om de vil bruke hijab eller ikke.

• Les også: Iranske kvinner kaster sjalet på Facebook
• Les også: Forbud vil skape større skiller

– Det historiske forskningsmaterialet viser det samme. At de unge kvinnene kunne gjøre et selvstendig valg, sier Hol Haugen.

Respekt og aktelse er også noe draktforskeren trekker fram ved 1800-tallets Solør-kvinner som valgte å bruke skaut.

Mustalifa og Muxsina synes det er overraskende å høre om disse damene som valgte å bruke hodeplagg.

– Litt rart å tenke på at det var slik, men veldig gøy å høre om, sier Mustalifa.