NRK Meny
Normal

– Nordmenn mindre skeptiske til hijab enn engelskmenn

Muslimske kvinner i Storbritannia sliter med å vinne fram når de søker jobb fordi flere foretrekker å ansette ikke-muslimer, ifølge en ny britisk undersøkelse. I Norge er det flest innvandrermenn som blir utsatt for diskriminering i arbeidslivet, ifølge forsker.

Innvandrerkvinner

Illustrasjonsbilde. Utdannede, muslimske kvinner er ofte ikke førstevalget blant arbeidsgivere i Storbritannia, til tross for at de har like gode papirer som sine medssøkere, viser en ny undersøkelse.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Er du en utdannet muslimsk kvinne i Storbritannia, er sjansen mindre for at du blir ansatt i en bedrift enn det er for en som ikke er muslim – selv om dere er likt kvalifisert, ifølge en ny, britisk undersøkelse. Det skriver avisen The Independent.

Arbeidsledigheten blant muslimske kvinner i Storbritannia ligger mellom 6 og 27 prosent, avhengig av kvinnens etniske bakgrunn. Til sammenligning er det 3,5 prosent arbeidsledighet blant hvite, ikke-muslimske kvinner, skriver avisen.

Forskerne bak studien mener det er de muslimske klesplaggene, for eksempel hijaben, som gjør islamkritiske arbeidsgivere skeptiske. Plaggene gjør dem mer synlige og avslører hvilken tro de har, mens det ikke er like synlig hos muslimske menn.

LES OGSÅ: - Du blir aldri norsk !

– Skeptisk til muslimsk-klingende navn

Jon Rogstad

Jon Rogstad, forskningsleder ved Fafo.

Foto: Institutt for samfunnsforskning

I Norge derimot, er det ifølge forsker Jon Rogstad vanskeligst for innvandrermenn, ofte muslimer, å få jobb, enn det er for kvinner med samme bakgrunn.

Årsaken til det kan være en likestillingspolitikk i Norge som gagner kvinnen mer i arbeidslivet generelt, ifølge Rogstad som har bred kunnskap om innvandring og arbeidsliv. Han har gjennom undersøkelser dokumentert at innvandrere opplever diskriminering i jobbsøkerprosesser.

– Empirisk ser vi at diskrimineringen rammer menn hardere enn kvinner i Norge. Folk med muslimsk-klingende navn er utsatt for diskriminering og mange må regne med å møte diskriminering når de søker seg inn i arbeidslivet, sier Rogstad til NRK.

– Når vi intervjuer arbeidsgivere gir de klart uttrykk for at de er mer usikre på innvandrermenn sammenliknet med kvinner med innvandrerbakgrunn, særlig er arbeidsgivere som ikke har erfaring med minoriteter skeptiske, sier Rogstad.

  • LES OGSÅ:

«Klart jeg vil ansette en fargerik blomst»

Årsaken til skepsisen kan for eksempel være ordskiftet i media, hvor menn med innvandrerbakgrunn ofte framstilles ensidig som overgripere og kriminelle, mener Rogstad. Bildet som tegnes gjør mye med hva arbeidsgivere tror om en mannlig arbeidssøker med innvandrerklingende navn.

– Jentene fremstilles helt annerledes i offentligheten, de er tilsynelatende litt for forsiktige, men skoleflinke. Også dette er noe arbeidsgivere får med seg, og gjør at de framstår langt mer attraktive. En arbeidsgiver vi intervjuet hadde denne framtoningen til en innvandrerkvinne som søkte jobb: «Klart jeg vil ansette en slik fargerik blomst», forteller Rogstad.

Også det at vi har mange kvinnelige, muslimske rollemodeller i Norge gjør at arbeidsgivere åpner for å ansette kvinnelige muslimer.

– Nordmenn er mindre skeptiske til hijab enn engelskmennene. Norge ligger i nedre halvdel av diskrimineringsskalaen, sier Rogstad.

Ifølge undersøkelsene til Rogstad er mange usikre på hvordan menn med muslimsk bakgrunn vil passe inn på arbeidsplassen.

– Men mange er usikre på hvordan menn med muslimsk bakgrunn vil passe inn på arbeidsplassen. Det er usikkerhet knyttet til det å kunne norsk, men mye dreier seg om «hvorfor skal jeg ta sjanser, når jeg kan velge en av de andre?».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Niqab

The Independent skriver at hatkriminalitet mot muslimer i London har økt med 70 prosent det siste året. London-politiet har rapportert om en rekke islamfobiske hendelser hvor kvinner i hijab har blitt angrepet og at hodeplagg har blitt forsøkt fjernet.

Foto: Mohamed Abed / Afp

– Ser etter norske kjerneverdier

Rogstad forteller at arbeidsgiver opplever at de har rett til å vektlegge skjønnsmessige vurderinger av en søkers personlig egnethet, som en del av styringsretten.Det ender i praksis med at mange arbeidsgivere ubevisst ser etter søkere som signaliserer at de har det man gjerne forbinder med norske kjerneverdier, ifølge Rogstad.

Med det menes for eksempel et fast håndtrykk, felles referanser på humor og sosiale ferdigheter som viser at man er en del av fellesskapet.

– Alt som gjør at man dermed oppfattes som om man representerer noe annet, blir lett oppfattet som en utfordring. Man skal passe til jobben, men også passe inn på arbeidsplassen. Drømmearbeidstaker er for flere en typisk nordmann. Initiativrik, ikke for «pushy», og som kan janteloven, sier han.

– Markant økning på diskrimineringssaker

I Norge har det vært en markant økning i antall henvendelser om diskriminering på grunn av religion, viser årsstatistikken til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for 2015.

De siste to årene har det vært en dobling, ifølge Marianne J. Woldstad, rådgiver i kommunikasjonsavdelingen i LDO.

– Religionssakene handler ofte om retten til å bruke hodeplagg, muligheten til å få tilrettelagt uniform, eller annen tilrettelegging på arbeidsplassen, slik som tilgang til å be, tilrettelagt mat eller fri på religiøse helligdager, sier Woldstad til NRK.

Så langt i år har ombudet fått inn 16 henvendelser knyttet til religion, rundt halvparten knyttet til islam.

Fra 2007-2015 ga ombudet 1421 uttalelser i saker om hvorvidt diskriminering fant sted eller ikke. Det er i sakene knyttet til religion det oftest kommer til brudd.

I 43 prosent av tilfellene konkluderte LDO med at den eller de som hadde blitt klaget inn for diskriminering hadde brutt en eller flere lover.

Arbeidsledigheten gikk ned for innvandrerkvinner

Fra 2014 til i fjor økte arbeidsledigheten blant mannlige innvandrere fra 6,7 prosent til 7,2 prosent, ifølge SSB.

Blant menn i resten av befolkningen var det en økning fra 2,1 prosent til 2,6 prosent.

For kvinner gikk den registrerte ledigheten blant innvandrere ned fra 7,1 til 6,8 prosent, mens den for kvinner i resten av befolkningen var uendret på 1,7 prosent.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger