Hopp til innhold

Fikk postkassen ødelagt og bilen tilgriset: – Noen vil ikke ha meningene mine

Sanna Sarromaa opplever at det er slitsomt å være meningsbærer i en liten by.

Sanna Sarromaa.

TIER IKKE: Sanna Sarromaa vil ikke tie, selv om noen som trolig ikke liker det hun sier, ødelegger postkassa hennes og griser til bilen.

Foto: Lars E Skrefsrud / NRK

Forfatter, lektor og selverklært superfeminist Sanna Sarromaa har flere ganger opplevd å få ting ødelagt.

For ei uke siden skulle hun ut med søpla. Da oppdaget hun at postkassen var ødelagt. Den hang på én skrue på stativet og var slått i stykker.

De andre postkassene på rekka var intakte, ifølge Sarromaa.

Sanna Sarromaa sin ødelagte postkasse

ØDELAGT: Postkassa til Sanna Sarromaa er helt ødelagt.

Foto: Sanna Sarroma / Privat

Dette er ikke første gang hun opplever slike hendelser.

– Jeg stikker jo ut i denne vesle byen, sier hun, og omtaler Lillehammer som en «konform» småby der hun blir en synlig og sær stemme.

Les også: Dette er ulovlig å ytre på nett

Norges lover
Norges lover

«Feminazi» på bilen

Sarromaa har flere ganger funnet diverse merkelige overraskelser i postkassen. I tillegg har bilen hennes blitt «dekorert» på ulike måter.

– De har skrevet «feminazi», smurt Jaffa-kjeks utover og kasta egg på bilen min.

Smørt Jaffa-kjeks på bilen til Sanna Sarromaa

KJEKS: Bilen til Sanna Sarromaa har flere ganger blitt griset til, som her med Jaffakjeks.

Foto: Sanne Sarromaa / Privat

Hun forteller også om flere e-poster hvor folk ber henne om å komme seg tilbake til Finland, hvis hun ikke har noe positivt å si.

– Jeg svarer ofte med en invitasjon til en samtale om hva slags samfunn det blir, hvis de som kritiserer blir sendt til utlandet, sier hun.

Les også: Sofie mister følgere når hun skriver om feminisme

Sofie Frøysaa.
Sofie Frøysaa.

Liten endring for ytringsfriheten

Det er flere som oppfatter det å være meningsbærer som krevende av flere grunner, uavhengig av om man befinner seg i en småby eller ikke.

Det opplyser forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Kari Steen-Johnsen.

Kari Steen-Johnsen

YTRINGSFRIHET: Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kari Steen-Johnsen har sett på statusen for ytringsfriheten i Norge.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Det er ulike typer ubehag som kan oppstå når man ytrer seg med en sterk mening, forklarer forskeren.

ISF har ledet forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge». Om en måned publiseres siste del av prosjektet, som blant annet ser på endringer fra 2013 til 2020.

Hvordan er statusen for ytringsfriheten i Norge?

Det er et sammensatt bilde, men holdningen om at vi skal ha en sterk ytringsfrihet holdes det fortsatt på, forklarer Steen-Johnsen.

Les også: Trusler mot politikere øker

Direktør ved Senteret for ekstremismeforsking,Tore Bjørgo
Direktør ved Senteret for ekstremismeforsking,Tore Bjørgo

Konform småby?

Lillehammer er en by hvor det er status å ha et etternavn som viser at din familie har bodd der i fire generasjoner. Og hvis du har det, så er det lettere at meningene dine blir akseptert, mener Sarromaa.

– Dette er ikke den mest åpne byen for folk som kommer utenfra, sier hun.

Kultursjef i Lillehammer kommune, Olav Brostrup Müller svarer kontant «nei» på om det er slik ytringsfrihetskulturen er i byen.

Olav Brostrup Müller

IKKE ENIG: Kultursjef Olav Bostrup Müller, synes ikke de har et dårlig ytringsklima i Lillehammer. – Jeg har veldig respekt for det varselet som Sarromaa kommer med, men jeg er usikker på hvor mye det sier om samfunnet vårt, sier han.

Foto: privat

Han er heller ikke enig i at Lillehammer er en konform by.

Men handlingene mot Sarromaa gir grunn til å følge med på hva som skjer med ytringskulturen, mener Müller, og han gir sin støtte til forfatteren.

– Jeg vil også be de som står bak dette om å tenke seg godt om, sier kultursjefen.

Ordførar Ingunn Trosholmen (Ap) i Lillehammer

VIKTIG STEMME: Ordfører i Lillehammer, Ingunn Trosholmen, kaller Sarromaa en viktig stemme. – Noen som stiller kritiske spørsmål og har meningers mot, er viktig for at vi skal tørre å tenke annerledes.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Ordfører i Lillehammer, Ingunn Trosholmen, sier at det viktig at vi hegner om ytringsfrihetsrommet i samfunnet.

Hun heier på Sarromaa, og sier at det er viktig med folk som utfordrer meningene våre og tør å stille kritiske spørsmål.

– Sanna Sarromaa får oss til å tenke annerledes. Det må vi tåle. Men vi skal aldri tåle hets, vold eller hatytringer. Det er synd at noen skal oppleve hærverk fordi de har ytret seg, sier hun.

Tenker på barna

Sarromaa er helt sikker på at hun vil fortsette å ytre seg, selv etter hendelser som dette.

– Nei, ikke faen. Da vinner disse hooliganene, sier hun.

Det som imidlertid bekymrer henne, er hvordan hendelsene påvirker barna hennes. Hun sier at de blir skeptiske og redde når noen ødelegger tingene deres. Sarromaa har fire barn.

– Det påvirker meg som mor.

Hun har ikke har politianmeldt saken foreløpig.

– Dette har foregått i rundt tre år, men det har vært for små saker til at det har vært noen vits i å anmelde det, sier Sarromaa.

Sanna foran den nye postkassen

NY POSTKASSE: Sønnen til Sanna Sarromaa har laget en ny postkasse til henne, i massivt tre.

Foto: Adolf Hausstätter / Privat

Hun mener at hun ikke kan kontrollere hvordan folk mottar hennes budskap og vil fortsette å ytre seg som før.

Hun vil gjerne bruke postkassen som et kunstverk og en påminnelse om hvordan ytringsfriheten egentlig er truet hele tiden, forteller hun.

– Hvis noen har en morsom idé til hvordan den kan brukes er jeg gjerne med på gjennomføringen, sier forfatteren.

Les også: Hets på sosiale medier truer demokratiet

Fylkesting Innlandet
Fylkesting Innlandet