Hopp til innhold

Fikk våke-hjelp da mor lå for døden

Kathrine Skavnes gikk i turnus med våkere ved morens dødsleie. Nå trenger Røde Kors flere frivillige.

Privatfoto av mor i split med Kathrine Skavnes og mor Kari i sykeseng

SKAL JEG BLI HOS HENNE, ELLER DRA: Kathrine Skavnes jobber fulltid som lærer i Oslo og hadde lang reiseveg til mor som lå for døden ved Brøttum sykehjem i Ringsaker.

Foto: Privat/NRK

Ingen skal dø alene, sies det, men når livet ebber ut i sykesenga, har ikke alltid pårørende og pleiere tid eller krefter til å sitte konstant ved den døende.

Langtidssyke Kari trekker pusten for aller siste gang i slutten av november 2022.

Stillheten fyller pasientrommet på Brøttum.

Kathrine Skavnes og søsteren fikk beskjed fra sykehjemmet to-tre uker tidligere. Moren var på veg inn i terminalfasen og døtrene startet pendlingen mellom Oslo og Brøttum.

Kathrine Skavnes ved sengeleiet til sin mor Kari ved Brøttum sykehjem

FIKK VÅKEHJELP: Kathrine Skavnes var mye hos sin syke mor Kari på slutten, men kunne ikke ta seg fri fra jobben så ofte hun ønsket.

Foto: privat bilde

Helsetilstanden svingte opp og ned mot slutten. Tiden ved dødsleiet tar på. Det blir netter uten søvn og Kathrine og søsteren var redde for å reise fra henne.

Tilslutt tok de imot våke-tilbudet fra Røde Kors.

Når døden kommer langsomt

Hvert år dør rundt 40.000 mennesker i Norge. Nesten halvparten av dem sovner inn på et sykehjem.

De fleste har noen ved sida av seg - enten pårørende eller en litt travel pleier. Men noen ganger dør den gamle uten at noen er der.

Kathrine-Skavnes-pårørende-våketjeneste

TAKKNEMLIGHET I SORGEN: Døtrene til Kari fullroser våketjenesten i Ringsaker. De gikk i turnus med våkerne da det gikk mot slutten.

Foto: Ruth Barsten / NRK

I starten føltes det litt spesielt å ha en fremmed person under morens dødsleie. Men nå får ikke døtrene rost de rødkledde nok.

Etter å ha møtt de frivillige våkerne, ble både Kathrine og søsteren veldig komfortable med å gå i turnus med dem.

– De har vært ekstremt viktige for oss, sier Kathrine.

Les også Gikk seg bort på multetur: – Jeg trodde ikke det skulle gå bra

Trenger flere våkere

Landet rundt jobber helsepersonell under stort press. Røde Kors Våketjeneste får stadig henvendelser fra hjemmetjenesten og sykehjem som ønsker avtale om oppdrag.

Hender på dødsleie ved Moelv sykehjem, privat bilde - tillatelse bruk i NRK

EI HÅND Å HOLDE I: Ingen skal dø alene, sier Røde Kors og stiller våkere til disposisjon for å sikre trygghet og ro for både pasient og pårørende.

Foto: Ragne Tysnes Hokstad

Med eldrebølgen, og trange kommunebudsjetter i eldreomsorgen, vil det bli et økende behov for våkere.

I Ringsaker hadde de 550 våketimer i 2022. Bare i januar i år har Stange og Ringsaker Røde Kors våket i nesten 90 timer.

Ved omtrent en tredel av alle oppdragene i Norge, var det en våker fra Røde Kors til stede da døden inntraff.

Ingen skal føle på ensomhet i aller siste del av livet, sier våketjenestens far, Even Strømman, rådgiver i Røde Kors.

Even Strømman i Røde Kors Eidskog og Hamar

STARTET VÅKETJENESTEN: Even Strømman er en ihuga Røde Kors-frivillig. Han fikk ideen fra Danmark og starta Norges aller første våketjeneste i Eidskog og Moss i 2015

Foto: Ruth Barsten / NRK

Samtidig ønsker ikke hjelpeorganisasjonen at frivillig innsats blir brukt som argument for innsparing.

Det er ulik praksis ved sykehjemmene og Røde Kors tilbyr ikke våketjeneste der de har rutiner på å tilkalle ekstrapersonell.

Strømman mener politikerne må ta ansvar for budsjettprioriteringer, så får Røde Kors prøve å stille opp for de som trenger dem.

Les også Jan må sleppe alt han har i hendene når det går eit skred

På vakt når døden kommer langsomt

Den pensjonerte pedagogen Brite Kandal stiller opp når Våketjenesten i Brøttum ringer. Hun syns det er fint å kunne sitte ved et helt ukjent menneske som ligger for døden.

Brite Kandal i Røde Kors våketjeneste

MEDMENNESKE PÅ VAKT: Våker Brite Kandal (74) ønsker av hele sitt hjerte at de gamle skal slippe å dø alene.

Foto: Ruth Barsten / NRK

74-åringen ble selv enke som ung, og vet hvordan det er å høre en person puste, og så ikke puste mer. Hun tåler å se døden i øynene.

– Det er like sterkt hver gang, når jeg får være til stede når de dør, sier Brite.

Iført Røde Kors-jakka er våkeren et medmenneske som byr på nærhet for den døende.

Brite føler seg ikke spesielt heroisk. Hun blir bare så glad inni seg når hun kan skape trygghet for den som skal dø.

Alt er på pasientens premisser. Brite har full oppmerksomhet på den døende, og ser hverken på TV eller i mobilen mens hun våker.

Avdøde Ragnhild Tysnes-fotograf-Ragne Tysnes Hokstad, datter
til sak om våketjenesten

FREDFYLT AVSLUTNING: Ragnhild Tysnes (94) hadde alle barna rundt seg da hun sovnet stille inn i august 2022. I dagene før gikk hennes pårørende i våketurnus med frivillige fra Røde Kors.

Foto: Ragne Tysnes Hokstad

Noen sovner stille inn uten dramatikk, andre er redde eller urolige. I livets siste fase er mennesker på sitt mest sårbare.

I tillegg til å være et medmenneske, er våkeren personalets øyne og ører.

Ser Brite forandring hos pasienten, drar hun i snora og tilkaller fagpersonell.

Brite forlater aldri en døende pasient alene i rommet.

– De har en tilstedeværelse som er helt unik

Ledelsen ved Brøttum sykehjem er ikke bekymret for at våketjenesten kan bli en sovepute i tider med trang økonomi og underbemmaning.

Kari Anne Bratberg, avdelingsleder ved Brøttum sykehjem

TRENGER VÅKERE: Anne Kari Bratberg ved Brøttum sykehjem ringer Røde Kors våketjeneste når de trenger noen ekstra til å være til stede for døende pasienter.

Foto: Ruth Barsten / NRK

– Våkerne representerer en helt spesiell ro for den døende, sier Kari Anne Bratberg, avdelingsleder ved Brøttum sykehjem.

De faste helsefagarbeiderne og sykepleierne ikke har mulighet til å gi den samme type tilstedeværelse i en travel hverdag, mener hun.

Avdelingslederen opplever Våketjenesten som helt uvurderlig for både pasienten, deres pårørende og personalet ved sykehjemmet.

Guttorm Tysnes om våketjenesten

MINNER OM LEVDE LIV: Røde Kors Våketjeneste jobber for at flest mulig skal få en verdig og trygg inngang til den siste hvile.

Foto: Ruth Barsten / NRK