– På dette rommet har jeg holdt i mange hender, jeg har sittet her og vært med helt til slutten. Helt til det siste åndedraget og den siste øyekontakten, før jeg ser de slappe av og sovne inn.
Heidi Sivertsvik er våkekone på frivillig basis. På sjukehjemmet i Eidskog har hun våket over døende flere ganger.
– Jeg har alltid tenkt at den dagen jeg skal dø, vil jeg ikke dø alene. Derfor trengte jeg ikke å tenke meg om da Røde Kors spurte om jeg var interessert i dette.
Hun er en av 23 frivillige i den to år gamle våketjenesten til Eidskog Røde Kors som avlaster eller erstatter pårørende eller ansatte på institusjoner eller hjemme i private boliger.
– Har våket over 50
– Vi kan ikke ta bort sorgen eller smerten over det å skulle død, men vi kan gjøre oppløpssiden på livet litt enklere, sier leder i Eidskog Røde Kors, Even Strømman.
Han har laget et kursopplegg for våketjenesten. Foreløpig er ikke våketjenesten i Røde Kors i Norge utbredt, men i Danmark er den kjent. Eidskog er pilot på området i Norge.
– Det er stas å kunne være foregangsforening i Røde Kors-sammenheng, og nå ta dette ut i hele Norge.
Røde Kors i Moss er også i gang med våketjenesten, og til sammen har de to foreningene våket over 50 døende og vært til stede på dødstidspunktet ved 20 av 50 tilfeller.
GOD HJELP: Sjukepleier Malin Engebråten sammen med Even Strømman og Heidi Sivertsvik. Engebråten mener våketjenesten er god å ha.
Foto: Ann-Kristin Moe– Letter jobben og samvittigheten
Ikke alle døende har pårørende og mange har pårørende langt unna, derfor blir en slik tjeneste ekstra viktig, forteller sjukepleier ved Eidskog Helsetun, Malin Engebråten.
– Her på korttids kan arbeidsmengden variere og det kan dukke opp uforutsette situasjoner. Da er det godt å vite at våketjenesten har mulighet til å være der hele døgnet. De letter både samvittigheten og jobben vår, sier Engebråten.
For de ansatte har ikke alltid kapasitet til å være hos den døende til enhver tid når de pårørende ikke er der.
– Vi er her
Eidskog Røde Kors har i tillegg til sjukehjemmet i kommunen avtale med sjukehuset Innlandet, og tar på seg oppdrag for hjemmetjenesten og private. Hva vakerne gjør varier fra gang til gang.
– Det kommer an på situasjonen. Hvis den døende er rolig og sover, kan jeg lese bok eller strikke. TV-en kan stå på, det er mange som ønsker å ha lyd i rommet. Jeg prøver alltid å ha en hånd på den døende. Vi er her, forteller Sivertsvik.
Hun føler seg nyttig når hun sitter ved sengekanten til en døende.
– Vi gjør en god jobb, det vet jeg. Det er en veldig god følelse inni hjertet mitt.
