Hopp til innhold

Færre sau tatt av rovdyr

FÅVANG (NRK): På landsbasis har det ikke vært lavere tap av sau til rovvilt på 20 år. Men bøndene mener det fortsatt er en vei å gå.

Sauebonde Hege Trosvik, minister Sveinung Rotevatn og sauebonde Ole Johan Bjørge på Fåvangfjellet.

TRYGGERE TIDER: For sauene har det blitt tryggere å ferdes i fjellet, selv om rovdyrangrep fortsatt forekommer. Sauebøndene Ole Johan Bjørge og Hege Trosvik med minister Sveinung Rotevatn mellom seg.

Foto: Arne Sørenes / NRK

I dag ble de nasjonale tapstallene for sau til rovdyr lagt fram.

Tap av sau til rovvilt viser en nedgang på 21 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Tallene er fra Klima- og Miljødepartementet.

Tapstallene er de laveste som er registrert siden registreringene begynte i 2002.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) møtte tirsdag bønder fra Fåvang beitelag i Ringebu kommune.

Sveinung Rotevatn

AVVENTER: Sveinung Rotevatn er klar på at man først får fasiten på årets sesong når sauene er vel nede fra fjellet. Rotevatn til høyre, fylkesmann Knut Storberget og Ringebu-ordfører Arne Fossmo til venstre.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Rotevatn var klar på at han ønsket å lære av dem som er tett på problemene med beitedyr og rovdyr.

– Jeg har lært at det fortsatt er krevende når dyr blir tapt til rovdyr. I tillegg har jeg fått mange innspill som går på saksbehandling og teknologi som kan føre til færre tap i framtida, sier Rotevatn til NRK.

– Vi bør ikke ha ulv her i det hele tatt

Men det HAR vært ulv i Fåvangfjellet også i sommer. 10. juli meldte lokalavisa GD at seks sauer var drept av ulv, og at flere var skadet.

Hele Gudbrandsdalen er beiteprioritert område, og sauebonde Hege Trosvik er ikke fornøyd, selv om tallene har gått ned.

Hege Trosvik

BEKYMRET: Sauebonde Hege Trosvik frykter at tapstallene vil være høye i år. Seks sauer er bekreftet tatt av ulv i juli. - Det bør ikke være rovdyr her, sier Trosvik.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Han er oppriktig interessert i å lære om hva vi driver med. Og det er oppløftende at han sier at vi fortsatt ikke er i mål med tanke på tap til rovdyr, sier hun.

Selv mener Trosvik at Ringebu er beiteprioritert område, og at man slik sett ikke burde ha rovdyr der i det hele tatt.

– I år blir det nok større tap enn i fjor, for vi har hatt ulv her i år. Men fasiten får vi ikke før dyra er hentet ned, sier Trosvik.

Nær to millioner sau på beite

På landsbasis har det vært en svak nedgang i antall sau siden 1990. For 30 år siden var det litt over en million vinterfora sau her i landet, mens det 1. mars i år var rett over 950.000 sau. Dette viser tall fra SSB.

Ifølge klima- og miljødepartementet slippes det rundt to millioner sau og lam på beite her i landet årlig.

Fra 2018 til 2019 ble det imidlertid færre sau på beite. Ifølge Landbruksdirektoratet sank antall med over 100.000 dyr i dette tidsrommet.

Totalt sauetall i Ringebu kommune (rød linje) – tapsprosent – tall fra organisert beitebruk

TALLENES TALE: Rød linje viser hvor mange sauer som er sluppet i Ringebu kommune de siste ti åra. Den blå linja viser tapsprosenten. Tallene er henta fra Organisert beitebruk, via Fylkesmannen i Innlandet.

Foto: Fylkesmannen i Innlandet

– Mange har slutta

Ordfører i Ringebu, Arne Fossmo (Ap), sier de mener noen tiltak fungerer, andre ikke.

– Vi er ikke enige i det som skjer med rovvilt i vår kommune. Mange har slutta med sau på grunn av rovdyr, sier Fossmo.

Ordfører Arne Fossmo i Ringebu ved vannuttaket ved Åbborsjøen der bøndene tapper vannet fra.

ENIG OG UENIG: Ordfører i Ringebu, Arne Fossmo, har selv vært jaktleder i 20 år. Han sier at de er glade for enkelte tiltak som er satt inn, blant annet at de nå får bruke løse hunder i jakta på rovvilt. - Men på andre områder lugger det mye fortsatt, sier Fossmo.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Han synes også Fylkesmannen har en vei å gå med tanke på søknader om fellingstillatelse.

Fossmo mener at «åpningstiden» hos Fylkesmannen er for snever.

– Får vi melding kvart over elleve om kvelden må vi vente helt til neste morgen før vi får svar, sier han.

Haavard Elstrand er miljø- og landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Innlandet. Han sier at spørsmålet om åpningstid ble grundig gjennomgått da de to fylkene ble slått sammen ved nyttår.

– Vi har logg over alle innkomne henvendelser, og over flere år var det kun to henvendelser etter kl. 21 om kvelden. Derfor landet vi på at det var greit. Men ingenting er hogd i stein, vi lover å se på det nytt dersom det skulle oppstå endra behov, sier han.