– Her har det skjedd mye siden vi var her sist, sier Suzanne Wien.
Hun er rådgiver på enheten for naturmangfold og verneområder hos Fylkesmannen i Innlandet. Sammen med Kjølv Øystein Falklev fra Statens naturoppsyn (SNO) har hun kommet ut på en lysning i skogen.
Suzanne Wien og Kjølv Øystein Falklev er ute for å inspisere restaureringsarbeidet på myra sammen med hunden Tjommi.
Foto: Fylkesmannen i Innlandet– Du kjenner at det er dypt her. Det disser godt i bakken, sier hun.
De er på Evenstad i Stor Elvdal kommune og er ute for å inspisere restaureringsarbeidet som er i gang med å skje.
De viktige myrene
Det finnes ikke tall på hvor mange myrer, eller hvor stort myrareal som har blitt grøftet og drenert i Norge opp gjennom tida, men det anslås at det er snakk om minst 1/3 av det totale arealet i løpet av de siste 100 åra.
Myr har blitt en het potet i forbindelse med planene om E39 fra Kristiansand til Trondheim.
Les:
Boligprosjekter, næringsliv, landbruk og skogbruk har alle hatt behov for større plass og sett utover myrene for å finne løsningen.
De siste årene har bevisstheten rundt myrenes viktighet blitt mye større. Det har i hovedsak blitt forbudt å nydyrke myr og det er satt av millioner til restaurering av gamle skader, der det er mulig.
– Vi har ti slike prosjekter i Innlandet i år, sier Wien.
Myra har nemlig en helt unik evne til å lagre både karbon og vann. Ei god myr kan hjelpe oss på vegen mot å oppfylle flere av klimamålene våre.
I myra kan karbon ligge lagret i tusenvis av år uten at det koster oss et øre. Så fort den ødelegges, mister den de gode lagringsegenskapene sine.
Foto: Geir Olav Slåen / NRKHar restaurert 80 myrer
I 2015 begynte Miljødirektoratet i samarbeid med SNO og Fylkesmennene i det som nå er Innlandet og Oslo og Viken for å restaurere ødelagte myrer.
Myra på Evenstad ble i sin tid drenert for å få plantet mer skog.
– Men myra kan være uforutsigbar. Her ville ikke skogen vokse, så vi mente dette var et godt restaureringsprosjekt, sier Wien.
På denne myra skal 3000 meter grøft tettes.
– Vi har også jobbet tett med skogeiere, blant annet Statskog for å finne områder som egner seg for restaurering. I Innlandet har vi snart restaurert 30 myrer sier hun.
Totalt har nesten 80 myrer blitt restaurert til gammel storhet siden prosjektet startet. 200 kilometer grøft er tettet og 7500 demninger er bygd.
Suzanne Wien og Kjølv Øystein Falklev følger restaureringsprosjektet. I Innlandet er nesten 30 myrer restaurert siden 2015.
Foto: Geir Olav Slåen / NRKNøyaktig arbeid
Ei myr kan vokse ca. én millimeter i året, eller én meter på tusen år, om du vil. Der nede i torva finnes det et stort biologisk mangfold, i tillegg til lagerplassen vi har snakket om.
Men når det blir tatt hull på myra begynner den å tørke ut. Da dør livet ut. Karbonet slippes fri og den klarer ikke å holde på vannet.
Når Martin Skarpodde fører grabben ned i de gamle grøftene, graver han seg ned til han finner frisk torv. Så lager han en demning.
Slik hjelper han myra med å bygge opp igjen lagerplassen og livet vil etter hvert komme tilbake. Faktisk kan man se ganske stor forskjell bare på én sesong.
Overvåker myrer
Det er forsket mye på effekten av å restaurere myrer, og man vet at det har en effekt. Men akkurat hvor stor effekten er, vet man foreløpig ikke.
– Lokale forhold spiller inn, sier prosjektleder for myrrestaurering i Miljødirektoratet, Vibeke Husby.
I Tørberget, i Trysil kommune, overvåkes to myrer nøye. Begge har i sin tid blitt grøftet og våren 2019 ble det utplassert måleutstyr som skal samle inn data over to år. Høsten 2021 skal én av dem restaureres.
– Målingene vi nå gjør vil vise oss hva som er normalen, så vil vi få se effekten av restaureringen på den ene, sier Husby.
Over tid vil man da kunne finne ut hvor stor klimagevinsten av å restaurere denne myra egentlig er.
– Ikke for hvem som helst
I Gravemaskinen på Evenstad sitter Martin Skarpodde. Han er omtrent halvveis på denne myra.
Martin Skarpodde graver demning etter demning. Målet er at myra skal få nytt liv.
Foto: Geir Olav Slåen / NRKVia en app kan både han og andre som følger prosjektet se fremgangen. Små prikker på et kart går fra blått til grønt etter hvert som han graver.
– Det er ikke for alle dette. En skal følge godt med og vite hva en driver med her ute på myra, ellers kan man fort bli stående fast, sier han.
Enda en demning er ferdig og han flytter seg noen meter. Så begynner han på nytt.
Vil du vite mer om egenskapene til myra, kan vi anbefale denne videoen:
NRK kunne tidligere i år fortelle at samtidig som det brukes millioner på å reparere myrer i Norge, graver vi opp enda flere. Kort tid etter at NRK publiserte denne saken ble det forbudt å grave opp myrer for å lage åker. Forbudet av såkalt nydyrking av myr, ble først varslet i fjor. Årsaken er at det fører til enorme klimagassutslipp.
