– Skytingen av moskus er naturjustismord

– Det er skammelig enkelt å bare skyte moskusen som etablerer seg utenfor kjerneområdet på Dovrefjell, sier Berit Helberg fra Sør-Trøndelag.

I mars tok hun initiativ til en underskriftskampanje for å stanse den planlagte fellinga av 25 moskus på Dovrefjell.

I slutten av mars meldte fylkesmennene i Oppland og Sør-Trøndelag at de ønsket å redusere moskusstammen ned til 200 dyr fordi flere moskus er i ferd med å etablere seg utenfor sitt kjerneområde.

Samme dag som ti moskus ble felt i Lesja overleverte hun 1500 underskrifter til fylkesmennene i de to fylkene. På sosiale medier reagerte personer både i og utenfor Norge med fortvilelse på at en flokk med moskus hadde blitt skutt.

– Jeg ble helt matt da jeg hørte det. Jeg føler at vi som ønsker å bevare moskusen ikke blir hørt, sier Helberg.

Sårbar for sykdomsutbrudd

Det er frykten for at moskusstammen ikke vil være levedyktig hvis det skulle bryte ut sykdom som gjør at Helberg ønsker å stoppe skyting av moskus.

For to år siden døde om lag en tredjedel av moskusstammen av lungebetennelse fra en bestemt type bakterier som stammer fra sau.

I sørlige deler av moskusens leveområde på Dovrefjell går det sauer på fjellbeite, og moskusen ble trolig smittet etter å ha slikket på saltslikkesteiner som er utplassert i området for sauene.

– Vi kan ikke være sikre på at det samme ikke vi skje igjen, siden det fremdeles sau på sommerbeite på Dovrefjell. Dermed er det altfor risikabelt å ha en besetning som kun tilsvarer 200 dyr, påpeker Helberg.

Før sykdomsutbruddet i 2012 bestod moskusstammen av om lag 350 dyr. Etter sykdomsutbruddet kunne Statens naturoppsyn bare registrere 206 moskus i fjellet.

Bør flyttes, ikke skytes

Det var Miljødirektoratet som fattet vedtaket om at de ti moskusene i Lesja skulle felles. Det var fordi dyrene hadde hatt fast tilhold her de siste par årene.

Forvaltningsplanen for moskus fastslår at dyrene skal holde seg innenfor kjerneområdet på Dovrefjell.

Miljødirektoratet har de siste årene hatt en lav terskel for å felle dyr som beveger seg langt ut fra området, blant annet fordi de kan utgjøre en fare for mennesker.

Å forsøke å jage moskus som har etablert seg et godt stykke fra Dovrefjell ansees som umulig, fordi dyrene ofte vender tilbake til det samme området igjen etter kort tid.

Men Helberg mener utvandrende moskus kan introduseres til moskusstammen i Sverige i stedet for å felles.

– Hvis du flytter moskusen langt nok unna området den har etablert seg i kan man unngå at den vandrer tilbake igjen. Samtidig er moskusstammen i Sverige svært liten, slik at det er behov for å tilføre flere dyr der, sier Helberg.

Vil ikke bidra til å spre moskusen

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Erik Lund, sier han har registrert at mange mennesker er engasjert i moskus og som ønsker et alternativ til å skyte moskus som vandrer ut fra Dovrefjell.

– Men jeg må presisere at moskusen er en fremmedart som har blitt introdusert i Norge, og da skal ikke Miljødirektoratet bidra til å spre denne typen arter rundt, forklarer Lund.

Den svenske moskusstammen består av dyr som opprinnelig vandret ut fra Dovrefjell for flere tiår siden. Og for Miljødirektoratet er det uaktuelt å bidra til å øke moskusstammen med tilførsel av flere utvandrende dyr.

– Vi anser det ikke som ønskelig å bygge opp en stamme av en fremmed art i grensetraktene mellom Norge og Sverige, fastslår Lund.

• LES OGSÅ: Vil redusere moskusbestanden

Observert flere moskus i Lesja

Under fellingen av moskusstammen i Lesjafjellet ble det observert en liten flokk på mellom sju og åtte dyr som befant seg på en fjellkam like ved.

Men Miljødirektoratet har foreløpig ingen planer om å felle disse nylig oppdagede moskusene i området.

– Disse dyra er muligens streifdyr, og skal derfor ikke avlives, sier Lund.

Men dersom flokken blir værende i området vil direktoratet vurdere om disse også må felles.