For første gang i Norge ble så mange som ti dyr felt på en gang.
– Fellinga gikk veldig greit. Dette er proffe folk som har sine klare rutiner, forteller NRK-fotograf Geir Randby. Han lager en tv-dokumentar om moskus, som sendes før jul, og var med for å fotografere.
Skutt på få minutter
Det var Statens naturoppsyn (SNO) som avlivet moskusene, etter at Miljødirektoratet fattet vedtak om felling. Det var fordi dyrene hadde etablert seg utenfor Dovrefjell, det definerte kjerneområdet for moskus, skriver Miljødirektoratet på sin nettside.
– Først ble alle åtte dyra som sto samla i en flokk, skutt på bare to-tre minutter. De to siste oppholdt seg litt utenfor flokken, og ble felt like etterpå, forteller Randby.
– Gruppa har hatt tilhold i Lesja de siste par årene, og ikke noe tydet på at moskusene ville vandre tilbake til Dovrefjell. I tråd med forvaltningsplanen fattet vi derfor vedtak om å felle dem, sier seniorrådgiver Erik Lund i Miljødirektoratet.
Skal være i kjerneområdet
Bestanden på Dovrefjell har et kjerneområde på 340 kvadratkilometer i kommunene Lesja, Dovre og Oppdal. Forvaltningsplanen for moskusstammen sier tydelig at det ikke skal legges til rette for at dyr etablerer seg utenfor dette området.
De tre kommunene har tidligere signalisert at det er greit med en bestand på rundt 200 dyr innenfor kjerneområdet. Da skal terskelen være lav for å ta ut dyr som etablerer seg utenfor området, eller som medfører direkte fare for allmennheten. Både Fylkesmannen, Miljødirektoratet og politiet kan vedta felling om situasjonen tilsier det.
Kan være farlige
I motsetning til de fleste andre pattedyr velger moskusen ofte å forsvare seg istedenfor å flykte. Når dyr vandrer ut til områder der mennesker har liten eller ingen erfaring med disse dyra, kan det oppstå farlige situasjoner.
Tord Bretten i Statens Naturoppsyn og Tommy Sønstebø fra fjelloppsynet konstaterer at enda en moskus er felt på effektivt vis.
Foto: Geir Randby / NRK– Moskuser er rolige og ser godslige ut, og det kan friste til å gå nærmere enn hva dyrene tolererer. Da forsvarer de seg, og det er de gode til. Derfor blir dyr som regel avlivet hvis de vandrer ut av kjerneområdet og ned til bebyggelse og andre mye beferdede områder, sier rådgiver Tord Bretten i Statens naturoppsyn, som er Miljødirektoratets feltapparat.
– Under fellinga i formiddag oppsto ingen fare. Alle dyra fikk dødelige treff på fra 40 til 100 meters hold, forteller Geir Randby.
Nesten umulige å jage
Å jage moskus tilbake til kjerneområdet er gjort flere ganger, men dette er mulig bare der dyrene står i nærheten av kjerneområdet. Å drive dyrene over lengre avstander ansees som umulig. Erfaring viser at moskus ofte vender tilbake til det samme området de ble jaget fra etter kort tid.
Dyrene som ble felt i Lesja ble først observert der i januar i fjor. Det ble søkt etter dem i forbindelse med andre oppdrag utover vinteren, uten at de ble sett igjen. I vårbeiteperioden trakk disse dyrene ned mot bygda, der de holdt seg på våren og forsommeren før de gikk opp i fjellet igjen.
Tar vare på kjøtt og skinn
– Terrenget der dyrene sto i mars og utover i april var bratt og uframkommelig, og vi ventet derfor med felling i håp om at dyrene skulle flytte seg til et område som var så tilgjengelig at det er mulig å ta vare på kjøtt og skinn/kranier til inntekt for viltfondet, sier Bretten.
Etter fellingen blir dyrene vommet ut og fraktet ned til godkjent viltslakteri for videre behandling. Der skal de flåes, undersøkes av veterinær og tas prøver av, skriver Miljødirektoratet på sin nettside.
