Hopp til innhold

Reagerer på strenge forslag til villrein-tiltak: – Urealistisk

Ordfører i Dovre tror turistnæringa vil slite dersom flere av tiltakene for å ivareta villrein blir realisert.

Jernbane og E6 Dovrefjell

STRENGE FORSLAG: Prosjektgruppa har blant annet foreslått å legge jernbanen og E6 på Dovrefjell i tunnel. Det er også foreslått å fjerne moskus, rive turisthytter og begrense ferdsel.

Foto: Reidar Gregersen

Fredag ble det kjent at det anbefales strenge tiltak for å bedre vilkårene for villreinen.

Blant annet å fjerne moskus, rive turisthytter, begrense ferdsel og å legge E6 og jernbanen i tunnel på Dovrefjell.

Ordfører i Dovre Magne Vorkinn (Sp) mener dette kan bety kroken på døra for turistnæringa.

For meg så virker det jo veldig urealistisk, og veldig kostnadskrevende. Slik jeg ser det, så er det store konsekvenser for dem som har byttet ut turistnæringen over det. Det er jo kroken på døren for dem.

Han sier han er overrasket, og at det kommer til å bli en «kamp» om hvilke tiltak som settes i verk.

Les også Vil bedre vilkår for rein: Foreslår tunnel på Dovrefjell

Villrein

Statsforvaltere i flere fylker har fått i oppdrag å lede arbeidet med å bedre vilkårene for villreinen i deres områder.

Det er opprettet prosjektgrupper som står bak forslagene til tiltaksplanen som fredag sendes til Miljødirektoratet. Prosjektgruppene består av berørte kommuner, villreinnemnd og villreinutvalg.

Lever godt av turistnæringa

Mellom 10.000-17.000 turister besøker Dovrefjell hver sommer for å se på moskusen.

Sommermånedene i fjor var det rekordmange som besøkte Dovrefjell med nesten 17.000 besøkende på Moskusstien.

Dette vet vi fordi vi har flere ferdselstellere her. Vi merker en økende interesse år for år. En liten nedgang i år, men det er trolig det dårlige været som gjorde utslaget, sier Gunhild Sem, nasjonalparkforvalter i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

Det er også stadig flere som kommer for å se etter moskus på vinterstid, og ikke bare om sommeren, særlig blant utlendinger.

Det er gjort tellinger på besøkende i Dovrefjell helt tilbake til 2006.

I 2009 var det rundt 7.000 besøkende og det har vært en gradvis økning siden da.
Moskusstien er et forvaltningstiltak som ble etablert i 2017 for å kanalisere trafikken til ytterkanten av nasjonalparken.

Vi har grunn til å tro at de aller fleste kommer for å se moskus. Tallene på besøkende viser bare de som går fra de største utfartsstedene og det faktiske tallet på besøkende kan være høyere, sier Sem.

Fjerning av moskus kan skade turistnæringa

Vorkinn mener at å fjerne moskusen fra Dovrefjell kan skade turistnæringa, og at moskusen ikke ødelegger for villreinen.

Her er det mer et spørsmål om å regulere ferdsel og få til gode løsninger som næringa kan tåle.

Ordfører i Dovre. Vorkinn.

Vorkinn reagerer på flere av forslagene. – Det vil være kostnadssider og en prosess som vil ta veldig lang tid. Så for meg så virker det veldig urealistisk, sier han.

Foto: privat

Å fjerne moskus fra Dovrefjell foreslås som et trinn 2, dersom tiltak som foreslått i trinn 1 ikke har den ønskede effekten.

– Fjerning av moskus er et tiltak som er foreslått satt på vent, da andre tiltak bør gjennomføres først. Men det er beskrevet som et effektfullt tiltak, sier Line Lund Fjellvær, leder for klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

En moskus ligger på et slettelandskap, og blir truffet av regnbuen.

Ett av forslagene fra prosjektgruppa er å «vurdere moskusen sin framtid i villreinområdet». Moskusen på Dovrefjell tiltrekker seg mange turister.

Foto: Roger Brendhagen

– I vår kommune er jo turistnæring en stor næring. Å legge ned flere turisthytter og stenge E6 for biltrafikk vil jo føre til at mange turistbedrifter over fjellet må legges ned, vil jeg tro, sier Vorkinn.

Dette er noen av forslagene som Statsforvalterne skal sende til Miljødirektoratet:

  • Legge E6 og jernbanen i tunnel mellom villreinområder.
  • Regulering av den frie ferdsel i deler av Snøhetta villreinområde deler av året.
  • Rivning av turisthytten Reinheim og fjerning av stier i Snøhetta villreinområde.
  • Regulering av motorferdsel både på barmark og vinterstid.
  • Stenging av to veier i Snøhetta (deler av Aursjøveien og Sandgrovbotnveien).
  • Endringer i bestandsforvaltningen – nytt bestandsmål.
  • Statlige planbestemmelser med større fokus på villrein.
  • Tiltak mot smitteoverføring ved saltsteinplasser i Knutshøe.
  • Vurdere moskusen sin framtid i villreinområdet
  • Stenging av Reinheim og Snøheim turisthytter og Snøheimvegen

– Det er klart at det er et veldig kostnadskrevende tiltak, og det vil jo innebære en lengre planleggingsprosess, sier Fjellvær.

Les også Foreslår at turgåarane må vike for å redde den raudlista villreinen

Gunhild Dalaker Tuseth, Statsforvaltaren i Oslo og Viken

Trenger større leveområder

Klimaendringene er forventet å skape enda større utfordringer for villreinen.

Selv om det er satt i gang mange tiltak for villreinen de siste ti årene, har likevel utviklingen over lang tid vært negativ.

I 2021 kom villreinen på rødlista som nær truet på grunn av nedgang i bestanden. De største truslene for villreinen er oppdeling av områdene de lever i og sykdommen skrantesyke.

Villrein trenger store leveområder og skyr menneskers aktivitet. Utbygging av kraftverk, veier og hyttefelt truer villreinen, og forstyrrer deres naturlige trekkruter.

– Tidligere beveget villreinen seg over mye større områder, mens nå holder de seg innenfor sine områder, sier Fjellvær i Statsforvalteren.

Synes du forslagene er for inngripende?

Også for Rondane er det foreslått tiltak for å bedre vilkårene for villreinen.

Haavard Elstrand hos Statsforvalteren i Innlandet forteller at det er et behov for å redusere volumet på ferdselen i fjellet gjennom ulike tiltak.

Og så er det også behov for det vi kaller en fot i bakken i forhold til den voldsomme veksten av hyttebygging som har vært også innenfor villreinområdet. Villreinen har størst utfordringer i Rondane Nord, så der foreslår vi raskere tiltak.

– Vi som Statsforvalter er også opptatt av at disse tiltakene som sikkert vil ha effekter lokalt, blir kompensert på ulikt vis. Det er viktig at man i jobben med å finne gode løsninger, også legger stor vekt på behovet for lokal verdiskaping også fremover.

Flere saker fra Innlandet