Barnevernet fikk ikke viktige dokumenter fra politiet på to år – advarer andre

For å få dokumenter fra politiet i Altinn, må man ha en spesiell tilgang.

– Og den tilgangen har ikke ansatte i barnevernet hatt, sier Terje Næss. Han er kommunalsjef for oppvekst, utdanning og kultur i Lillehammer kommune.

Det er snakk om totalt 35 dokumenter fra ulike politidistrikt som er sendt til barnevernet i Lillehammer gjennom Altinn mellom 2021 og 2023.

Disse visste man ikke om før nå, og tre av dem er bekymringsmeldinger.

Dokumentene finnes fortsatt, men de har ikke vært synlige på grunn av manglende tilgang til systemet.

– Burde vært klar over det

Feilen har skjedd fordi kommunen rett og slett ikke har visst om at man måtte ha den tilgangen, forklarer Næss.

– Det har vært en feil som vi ikke har vært klar over, sier han.

Han legger til at mesteparten av kontakten de har med politiet går gjennom vanlige brev og møter, men at det har vært noen digitale dokumenter de ikke har fanget opp.

I 2021 gikk nemlig politiet over til bruk av Altinn ved digitale forsendelser, men i begrensa omfang.

– Vi burde jo ha vært klar over det, og nå har vi selvfølgelig retta det opp. Heldigvis ser vi at konsekvensene har vært begrensa, sier Næss.

Det er nemlig kommunen selv som har ansvar for å fordele de riktige tilgangene til ansatte.

– Sånn sett så er det vårt ansvar å sørge for det. Men den var vanskelig tilgjengelig å finne akkurat den, sier Næss.

– Ekstremt alvorlig

Fagsjef hos Barneombudet, Ivar Stokkereit, sier at uoppdagede bekymringsmeldinger utgjør en risiko. Det kan føre til at barn som lever i uholdbare situasjoner ikke blir fanget opp og gitt nødvendig hjelp.

– At et barn i en vanskelig familiesituasjon ikke blir fulgt opp kan være ekstremt alvorlig, sier Stokkereit.

Barneombudet forventer nå at Barne-, ungdoms- og - familiedirektoratet (Bufdir) skaffer oversikt over de tekniske utfordringene.

– Bufdir bør sammen med kommunene sørge for å få en oversikt over dette omfanget, og gjøre alt de kan for å begrense eventuelle skadevirkninger, sier han.

Bufdir opplyser til NRK at de kjenner til problemet fra Lillehammer kommune, og at dette vil gå inn i oppdraget de har fått fra Barne- og familiedepartementet rundt rapport om bekymringsmeldinger.

Gjelder flere kommuner

Næss opplyser at de har fått bekreftet at dette også gjelder andre kommuner.

– Dette gjelder både Gausdal og Øyer kommuner. Da er det også grunn til å tro at det gjelder enda flere, sier han.

– Politiet har vært kjent med at dette har vært en problemstilling ved enkelte andre kommuner i Innlandet, men ikke ved Lillehammer kommune før nå, sier fungerende leder for Felles enhet for påtale i politiet, Rolf Thoresen.

Kommunen har meldt saken til Datatilsynet og Statsforvalteren i Innlandet.

– Poenget vårt nå er å varsle om dette slik at flere kommuner kan undersøke om de mottar alt de skal via løsningen. Barnevernet må motta den informasjonen de trenger, til riktig tid, sier Næss.

Har gått gjennom dokumentene

Barnevernet i Lillehammer har nå gått gjennom hvert dokument.

To av de tre bekymringsmeldingene er henlagt, men den siste meldingen blir nå fulgt opp av barnevernet.

Selv vurderer barnevernet at konsekvensene av de uoppdagede bekymringsmeldingene er begrenset.

Feilen vil likevel føre til brudd på tidsfrister i barnevernloven.

Tidlig i juni avdekket Bergen kommune en alvorlig svikt i et meldingssystem, som har ført til at bekymringsmeldinger til barnevernet har forsvunnet.

Det var etter denne saken at Lillehammer kommune ønsket å granske egne systemer og rutiner.

Førstnevnte sak er på grunn av en feil i Visma, mens dette gjelder tilganger i Altinn.