Hopp til innhold

Fortviler over investeringskrav: – Ligger søvnløs om natta og grubler

Mjølkebønder i hele Norge er pålagt å legge om til løsdrift og bygge nye fjøs. Nå frykter mange at de må kaste inn håndkleet.

Anne Laila Fossum og Roar Estensgård på gården sin på Kvikne.

Gårdbrukerne Anne Laila Fossum og Roar Estensgård frykter at de ikke vil klare investeringene som må til for å gå over til løsdrift.

Foto: Geir Olav Slåen

Anne Laila Fossum og Roar Estensgård kjøpte gården på Kvikne i Tynset for 20 år siden. De var unge og fulle av mot og glede. Nå vet de ikke om de får det til å gå rundt lenger.

– Det er et veiskille for oss. Det har vært en tankeprosess i flere år, sier Anne Laila.

Grunnen er et krav fra myndighetene om overgang til løsdrift. Det vil si at kuene ikke skal stå i bås i fjøset, men kunne bevege seg fritt mellom matplass og liggeavdeling

Roar Estensgård gir mat til kuene sine.

Roar har drevet gården med melkekyr i over 20 år

Foto: Geir Olav Slåen

Påbudet kom for mange år siden og innen 2034 må alle ha lagt om. Det innebærer store investeringer i nye bygg og mjølkerobot.

Men Kvikne-bøndene falt utenfor støtteordningen i første runde.

– Vi prøvde ved årsskiftet, men driftsplanen gikk ikke opp og da ville ikke Innovasjon Norge se på søknaden vår, sier Roar Estensgård.

Kan ikke miste flere

De er ikke alene om å være bekymret nå.

60 prosent av alle mjølkeprodusentene har båsfjøs i dag og må dermed legge om, opplyser lederen i Innlandet bondelag, Elisabeth Gjems.

Elisabeth Gjems tar bilde av Roar Enstensgård og Anne Laila Fossum.

Bondelaget i Innlandet vil fortsette å kjempe for bedre kår for bøndene.

Foto: Geir Olav Slåen

Nå frykter hun at flere mjølkebruk blir lagt ned, om politikeren ikke følger opp kravet med mer penger.

– Nå er vi nede på grunnfjellet. Vi må ha med oss resten videre. Så her er det helt nødvendig at en stiller opp og hjelper disse gårdene over kneika, sier Gjems.

Årets jordbruksoppgjør gikk rett i brudd. Der ba organisasjonene om 450 millioner kroner i året til denne omleggingen. Men svaret var null kroner.

– Så vi må bare presse på videre, sier Elisabeth Gjems.

Skremmende med mer gjeld

Anne Laila og Roar på Kvikne har fått tilbud på nøkkelferdig ny driftsbygning til 8,2 millioner kroner. Maks tilskudd via Innovasjon Norge er 2 millioner eller 35 prosent. Men de ble altså ikke vurdert i denne runden. De er ikke store nok.

– For å bli vurdert må vi ha en større mjølkekvote. I alle fall 30 tonn, kanskje 50. Det er litt stusslig at en må bli så stor, sier Roar Estensgård.

Elisabeth Gjems, Anne Laila Fossum, Roar Enstensgård og John Kristiansen.

Elisabeth Gjems i Innlandet bondelag og John Kristiansen i NHO Innlandet mener begge at investeringsstøtten til mjølkebøndene må økes.

Foto: Geir Olav Slåen

I dag har de 27 mjølkekyr og 34 storfe. Skal de utvide fører det i tilfelle med seg flere utfordringer. De har ikke areal og tilgang til mere fôr. Da må de kjøre langt for å hente eller kjøpe fôr. Og det igjen utløser flere investeringsbehov.

– Vi er veldig usikre på om vi skal satse. Det er det vi har lyst til. Men gjelda vi blir sittende med skremmer meg litt. En blir liggende våken om natta etter en sånn investering. For den blir ganske voldsom, sier Roar.

Hjørnesteinsbedrift

NHO Innlandet støtter bøndenes krav. Regionleder John Kristiansen sier gårdsbruka er viktige for hele lokalsamfunnet. Han mener de er bygdas hjørnesteinsbedrifter.

– Hvis en gårdbruker investerer for nærmere 10 millioner kroner, så har det betydning for snekkeren, for elektrikeren og for dem som skal bygge. Dette betyr innovasjon og flere lokale arbeidsplasser i årene som kommer, sier Kristiansen.

Han mener dette bør bli tema i valgkampen og i en ny regjeringserklæring.

– Disse gårdbrukerne trenger risikoavlastning. Vi ser på politikerne nå, sier han.

Mener de gir nok støtte

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) vet at kravet om løsdrift innebærer investeringer, men mener bøndene får nok støtte.

– Statens bidrag til investeringer i landbruket er i dag betydelig. Forslag til ramme for investeringstilskudd for 2022 er på nærmere 680 millioner kroner, svarer Bollestad.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad presenterer i dag den nye, nasjonale jordvernstrategien.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) mener bøndene får bra med investeringsstøtte.

Foto: Odd Rune Kyllingstad

Hun sier regjeringen har gitt særlig prioritet til bruk med 15 til 30 kyr for å legge til rette for landbruk i hele landet.

– Disse prosjektene har i gjennomsnitt fått en høyere andel tilskudd enn øvrige investeringsprosjekt. Andelen prosjekter som etter utbygging er innenfor bruksstørrelsen 15–30 årskyr har økt fra 25 prosent i 2016 til i underkant av 45 prosent i 2020. Prioriteringen har således hatt effekt, sier ministeren.

Vil vise ungene

Anne Laila Fossum og Roar Estensgård på Kvikne i Østerdalen har ikke lyst til å gi opp. De tror de kommer til å søke om tilskudd på nytt.

– Ja vi gjør nok det. Vi har fortsatt mot og glød og arbeidsvilje, sier Anne Laila.

Og de vil så gjerne vise ungene at det er ei framtid for bonden. Og ikke minst at det er en viktig jobb.

– Ungene skal tenke at dette er noe som betyr noe. Mat er viktig. Det er den viktigste jobben i Norge. Har vi ikke mat, så klarer vi oss ikke.

Les også: