Hopp til innhold

Uenighet om hvem som skal ha ansvar for beredskapslager: – Kreves mye av den enkelte

SV mener borettslag og sameier bør ha ansvar for egenberedskapen til beboerne. Borettslagsleder er uenig.

Styreleder i borettslag på Gjøvik viser fram private boder i leilighetskomplekset. Her mener han der er plass til å ha beredskapslager.

DEN ENKELTES ANSVAR: Borettslagsleder på Gjøvik mener beboere selv må ta ansvar for beredskap.

Foto: Mette Vollan / NRK

Ved en krise bør du kunne klare deg i én uke.

Det er det nye rådet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som kom 29. mai. Tidligere var rådet tre dager.

SVs Andreas Sjalg Unneland mener de nye rådene er urealistiske for mange, og at borettslag og sameier bør ta ansvar for egenberedskapen til beboerne.

Styreleder i et borettslag på Gjøvik mener det ikke er så enkelt.

Beredskapslager borettslag.

Styrelederen mener det er bedre om hver enkelt tar ansvar for egen beredskap, da et felles lager krever mye plass.

Foto: Mette Vollan / NRK

Krever for mye plass

– For eksempel kan denne hyllen effektiviseres. Her er det plass til tørrvarer i hylla og vann på gulvet.

Jens Ingebrigtsen er styreleder i Mustadhagen 5 borettslag på Gjøvik.

Han går gjennom første etasje i leilighetsbygget fra 2022 og viser frem bodene som hører til de enkelte leilighetene.

Styreleder i borettslag på Gjøvik viser fram private boder i leilighetskomplekset. Her mener han der er plass til å ha beredskapslager.

– I litt eldre borettslag er kanskje bod-områdene litt små. Da må man kanskje se på om det finnes muligheter til å omorganisere noe av plassbruken, slik at man får et felles område til oppbevaring av et beredskapslager, sier Ingebrigtsen.

Foto: Mette Vollan / NRK

Ingebrigtsen ser at det for noen borettslag og sameier vil være fornuftig å ha et felles beredskapslager.

Likevel mener han at dette ikke nødvendigvis er så hensiktsmessig alle steder.

Å ha nok vann, tørrvarer, dopapir og diverse på et samlet område til et helt leilighetskompleks krever mye plass.

Derfor mener Ingebrigtsen det er bedre om alle tar ansvar for sitt.

Beredskapslager borettslag.

– Jeg vil jo tro at i de fleste, i hvert fall nyere borettslag, så er det satt av såpass rikelig med boplass til hver leilighet at man selv kan løse dette uten at det skal være så store utfordringer, sier styrelederen.

Foto: Mette Vollan / NRK

Mener kravene kan være urealistiske

Tidligere har NRK skrevet om studenter som bor på små hybler eller i kollektiv, og som forteller at det ikke er mye plass til overs til egenberedskap.

Blant annet fortalte student Fredrik Sarai at han så vidt har plass til mat for tre dager i kollektivet der han bor med to andre.

– Jeg har så vidt plass til å ha vanlige klær, sa 22-åringen.

Fredrik Sarai, Universitetet i Oslo, Fredrik står med en rosa SIO-kaffekopp i hendene og smiler til kameraet. Han står utendørs i en allé, med grønne trær på begge sider. Han har kort, brunt hår og runde briller.

Det står om egenberedskap eller ting til hverdagen, og da har valget blitt det siste, sa Sarai til NRK etter at rådene kom. Han har et rom i kollektivet på åtte kvadratmeter.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

Andreas Sjalg Unneland er medlem av justiskomiteen og stortingsrepresentant for Oslo (SV).

Det å blant annet ha 20 liter vann og mat for en uke hvis du bor i en studentbolig eller et overfylt kollektiv er nesten umulig, mener han.

– Nå kreves det veldig mye jobb av den enkelte beboer. Jeg mener det er riktig å se på om man faktisk kan ilegge styrene i sameier og borettslag et ansvar for å sikre beredskapen til beboerne.

Andreas Sjalg Unneland

– Det er lettere å få styrer til å påta seg dette ansvaret enn å gamble på at absolutt alle husker eller har plass til å følge oppfordringen om egen beredskap, sier Unneland.

Foto: William Jobling / NRK

– Fordelen med borettslag og sameier er jo ofte at de har felles arealer til disposisjon som mennesker som bor der ikke nødvendigvis har tilgang til.

Der er det lettere å oppbevare mat, vann og andre nødvendige artikler for å sikre tryggheten, mener Unneland.

– I et mer sårbart samfunn holder det ikke å si at det er hver for seg selv. Beredskapen styrker vi i fellesskap og her har man muligheten til å plassere et ansvar som vil trygge folk.

Bør hver enkelt ha ansvar for egen beredskap? 🩹⛑️🧻

Ikke godt nok forberedt

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) representerer 635.000 boliger i Norge, med omtrent én million beboere. Blant disse er det 16.400 borettslag og sameier.

Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen, mener norske boligeiere generelt har et behov for å øke sin bevissthet når det gjelder beredskap.

– Det er helt klart nødvendig at alle, også borettslag og sameier, gjør denne type tiltak for å ivareta grunnleggende behov og fellestjenester ved kriser, sier Fredriksen.

Administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen.

Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen.

Foto: Nadia Frantsen / NBBL

Han peker på behov som strøm og oppvarming, vann, mat, avløp, søppel og sanitære forhold.

NBBL ønsker at myndighetene kommer med konkrete råd og anbefalinger om egenberedskap rettet mot borettslag og sameier.

Beredskapslager.
Foto: SIMEN PRESTÅSEN/DSB/NRK
Egenberedskap.
Grafikk: Gaute Gjøl Dahle/DSB/NRK
Beredskapslager.
Grafikk: Gaute Gjøl Dahle/DSB/NRK
Beredskapslager.
Grafikk: Gaute Gjøl Dahle/DSB/NRK
Beredskapslager
Grafikk: Gaute Gjøl Dahle/DSB/NRK
Beredskapslager.
Grafikk: NRK

Oppfordrer til samarbeid

Tore Kamfjord er utredningsleder i DSB. Han oppfordrer til at flere samarbeider om egenberedskap.

– Samarbeid kan bidra til bedre egenberedskap. Det er ingen som kan alt eller har alt, men ved å samarbeide kan vi utfylle og hjelpe hverandre, sier Kamfjord.

De ber blant annet borettslag og sameier vurdere å etablere felles beredskapslagre.

– Man kan for eksempel vurdere muligheten for å ha et felles lager av drikkevann eller andre beredskapsartikler, sier Kamfjord.

Utredningsleder Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Det er nok lett å overvurdere hvor vanskelig det er, sier Kamfjord om egenberedskapsrådene.

Foto: Anita Andersen / DSB

Han oppfordrer beboere til å sette beredskap på dagsorden i styremøter, generalforsamlinger og i samtaler med naboer.

Kamfjord sier de ønsker å utarbeide konkrete råd og anbefalinger om egenberedskap rettet mot borettslag og sameier.

– Vi har blant vært i dialog med Obos og NBBL for å få til gode samarbeid om dette, sier han.

Mener det er brannfarlig

Styrelederen i Gjøvik peker også på brannsikkerhet som en viktig faktor for at borettslaget ikke kan ha et felles beredskapsrom.

– Etter det første tilsynet vi hadde sammen med brannvesenet fikk vi en sterk oppfordring om at vi ikke skulle tillate hverken brennbare væsker eller gass i bodområdene. Her nede er områdene så store at en brann sprer seg raskere enn i en leilighet.

Styreleder i borettslag på Gjøvik viser fram private boder i leilighetskomplekset. Her mener han der er plass til å ha beredskapslager.

– Hos oss har vi forbud mot både oppbevaring av brennbare væsker og gass. Det har vi gjort fordi slike typer brennbare gasser i et fellesområde kan få katastrofale følger.

Foto: Mette Vollan / NRK

Derfor mener han at beboerne selv bør ha gass eller brennbare væsker inne i leilighetene sine.

Resten av beredskapslagre kan de ha i bodene sine, mener han.