Rektor: Vil ta tilbake urinprøver og ransakinger i skolen

– Det er ikke for å ta noen, men av omsorg.

Det sier rektor ved Kongsvinger ungdomsskole Jørgen Bo Gundersen.

I likhet med resten av landet, øker ungdomskriminalitet ved skolen han jobber.

Gundersen mener skolen og politiet har få muligheter til å hjelpe unge som er på full fart inn i kriminalitet.

Derfor ønsker han å gjeninnføre tiltak.

Mener strenge tiltak hjelper

I 2023 ble det påtaleavgjort 21.800 straffbare forhold av mindreårige. Det er en økning på 28 prosent fra 2022.

− Det er flere utviklingstrekk som peker på utfordringer samfunnet må ta grep om i fellesskap, sa politidirektør Benedicte Bjørnland da tallene ble presentert i januar.

Ved ungdomsskolen i Kongsvinger har de vanligvis 1–2 voldshendelser i året. Så langt dette skoleåret har de 10 slike hendelser.

– Det er nok ikke noe verre på vår skole enn ved andre skoler, men vi følger landets utvikling, sier rektor på skolen.

Gundersen savner muligheter som skolen hadde før til å gjøre noe med ungdomskriminalitet.

– Før kunne vi ved hjelp av politiet og i samråd med foreldrene pålegge urinprøver av elever som de mistenkte at ruset seg. Vi kunne sjekke sekker og politiet kunne komme på razzia hvis vi mistenkte at noen hadde med seg noe ulovlig.

Rektoren skjønner at dette er inngripende tiltak.

Men han mener det virket.

– Det er ikke for å ta noen, men av omsorg for å få de på rett vei igjen.

Ved naboskolen, Sentrum videregående skole ble en elev alvorlig skadet tidligere denne måneden. Tre andre elever er siktet for grov kroppsskade.

Mener «Snitch-kulturen» ødelegger

Gundersen mener også at det er mindre informasjon å få fra de som er involvert i hendelser og også fra andre elever som kan vite noe.

«Snitch-kulturen» fører blant annet til at lærere ikke blir kjent med konflikter. I tilfeller der det har skjedd kriminelle handlinger, kan snitch-fenomenet også være til hinder for politiarbeid, mener han.

Flere av ungdommene NRK har snakket med sier at snitching kan bli hardt slått ned på.

Flere av dem sier at de er redde for at de blir truet, slått eller at søsken kan få problemer.

Skolen har selv innført tiltak som de håper kan hjelpe.

I Kongsvinger kommune er det nå bestemt at dersom vold skjer på skolen, så vil det bli politianmeldt på bakgrunn i opplæringslovens paragraf 9a om at alle har krav på et trygt og godt skolemiljø.

Vanligvis er det opp til offeret og deres foresatte å anmelde.

– Å anmelde en hendelse til politiet kan ses på som snitching, derfor tar skolen ansvaret for det framover. Det er viktig at vi får disse hendelsene i statistikken for å belyse problemene.

Rektoren tror at tallene kan være enda høyere enn det som kommer fram i statistikken til politiet fordi sakene ikke blir anmeldt.

Elevrådsleder reagerer

Elevrådsledere NRK har prata med er ikke enig i at det bør innføres strengere tiltak.

De mener at det er altfor stor inngripen i elevens liv.

– Det er fint at det blir fokus på ungdomskriminalitet, og tiltak mot det, men de aller fleste elevene føler seg trygge på skolen og får ikke med seg disse negative hendelsene. Å bli for eksempel ransake helt ut av det blå, bør ikke være lov.

Det sier Delia Marie Bakken Hansen, som er elevrådsleder ved Kongsvinger ungdomsskole.

Hun får støtte fra Elevorganisasjonen, som for noen år siden jublet da Politidirektoratet kom fram til at politiet ikke lenger skal med seg narkotika hunder på skoler.

De mener at razziaer, urinprøver, ransakelser og lignende er et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FN barnekonvensjon.

– Vi kan ikke gå tilbake til den tida der politiet skremte elevene med hund og batong. Hvis det er mistanke om noe, må det tas på hjemmefronten. Det kan ikke bli slik at noen kan bli pekt ut av politiet foran alle klassekameratene, sier Petter Andreas Lona, leder i Elevorganisasjonen.

Han er også redd for at enkelte lettere kan bli pekt ut fra sin bakgrunn.

– Det er viktigste at skolen gjøres trygg ved forebyggende arbeid, uten spanskrør og bikkjer, sier Lona.

Han mener at tiltak som rektoren foreslår kan gå utover rettssikkerheten til elevene.

– Individets rettigheter er blitt så store at det ikke beskytter individet. Nå er det gjengs at det meste er lov. Vi må se en kniv eller en åpenlys narkohandel for å ta kontakt med politiet, sier rektor Gundersen, som mener at det gjør skolehverdagen mindre trygg for alle.

Mangler verktøy i verktøykassa

I januar var justisminister Emilie Enger Mehl på besøk hos politiet i Kongsvinger. Ungdomskriminalitet var også ett av temaene der.

En av dem som også var på dette møtet var Tom Johnsen, leder i politiets driftsenhet Innlandet Øst. Han fortalte til justisministeren at politiet mangler verktøy i kampen mot ungdomskriminalitet.

– Vi er bekymret for utviklingen, særlig i forhold til rus og voldsbruk blant barn og unge. Vi må i dag tenke litt annerledes og jobbe på litt andre måter enn vi gjorde for noen år siden.

Han mener at ungdomskriminaliteten har endret seg de siste årene.

– Vi ønsker oss noen flere og bedre verktøy for faktisk å kunne gjøre en god jobb, og for å gjøre en mye bedre forebyggende jobb enn det vi klarer å gjøre i dag, sier Johnsen.

Det var ikke første gangen justisministeren har hørt dette:

– Dette er en kjent problemstilling i hele landet. Jeg mener at vi må ta det på alvor, og derfor vil regjeringen se på hvilke virkemidler politiet eventuelt må få tilbake, sier Emilie Enger Mehl (Sp).

Regjeringen har satt ned et utvalg som blant annet skal se nærmere på om politiet kan og bør gis tilgang til andre virkemidler enn det de har.

Utvalget skal levere sin utredning i løpet av juni 2024.

– Formålet med utredningen er å sørge for at problemstillingene knyttet til politiets virkemidler blir best mulig belyst, slik at regjeringen får et godt grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle lovendringer på feltet, sier Mehl.

Mehl sier videre at oppfølgingen av utredningen er høyt prioritert i departementet.

– En ting er jo at man gjør noe kriminelt en gang, men for mange er det starten på mange år som går tapt som heller skulle vært brukt på for eksempel skole, få venner, bli en trygg ungdom og voksen. Å havne på et sidespor er ikke er bra for hverken en enkeltperson eller samfunnet, sier Mehl.