Halvard (24) er usikker på om han vil bli bonde

– Rekruttering er helt avgjørende for framtidas norske matproduksjon. Mange unge uttrykker tvil om de skal velge landbruket som yrkesfag.

Det sa leder av Norges Bondelag Bjørn Gimming da han la fram bøndenes krav til staten i jordbruksoppgjøret onsdag formiddag. De krever 6,9 milliarder kroner.

En av de unge som er usikre på framtiden som bonde er 24 år gamle Halvard Bø. Han er fristet til å ta over familiegården på Fogn i Stavanger, men nøler på grunn av morens advarsler.

– Jeg vet ikke om jeg vil han så vondt, at han skal overta gården. Det er for mye arbeid og for lite penger igjen, rett og slett, sier moren Gerd Bøe.

– Stort behov for inntektsløft

Bondelagets krav til staten ble presentert på en pressekonferanse onsdag formiddag. Bjørn Gimming understreket det store behovet for et inntektsløft i jordbruket.

– Det er grunn til sterk bekymring for den svake inntektsutviklingen i jordbrukssektoren. Dette må tas på alvor i årets jordbruksforhandlinger, og resultere i et betydelig inntektsløft, sier han.

Kravet fra bøndene på 6,9 milliarder kroner vil gi en samlet inntektsvekst på 171.3000 kroner per årsverk. Av dette går 120.000 kroner til å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper.

– Den økonomiske situasjonen i landbruket er alvorlig, og behovet for å løfte inntektene er stort. Vi må sikre at bonden fortsatt vil være matprodusent, sier Gimming.

Ifølge lederen av Bondelaget er årets krav viktig i arbeidet med å rekruttere nye bønder, fordi mange unge er usikre på om de vil jobbe i landbruket.

– Skal ikke jobbe deg i hjel

Halvard jobber i dag som elektriker. Han har fått beskjed fra moren om å tenke seg godt om før han sier ja til å ta over familiegården.

– Det har med livskvaliteten å gjøre. I en vanlig jobb har du fri etter arbeidstid. God pensjon, gode velferdsordninger. Det kan ikke sammenlignes med bondeyrket egentlig. Det er et hardt liv og det er dårlig betalt. I tillegg får vi skylden for at maten er dyr. Det gjør meg forbannet av og til, sier Gerd.

Halvard forteller at det er et vanskelig valg. Men tilrettelegging og overføringer fra myndighetene betyr mye for ham.

–Mer overføringer betyr jo at vi kan leie inn mer hjelp, det er det som trengs. Det er en livsstil å være bonde, men du skal ikke jobbe deg i hjel heller, sier han.

Forventer at staten kommer bøndene i møte

Krf-leder og tidligere landbruks- og matminister Olaug Bollestad sier til NRK at hun forventer et godt oppgjør der bøndene får et realt bidrag for å tette inntektsgapet.

– Selv om oppgjøret i fjor var stort, ligger det faktisk an til reallønnsnedgang for jordbruket i år. Dette er ikke godt nok. Rammene for neste år er nødt til å snu dette og legge til rette for en betydelig vekst.

Hun mener det er i hele Norges interesse at regjeringen kommer bøndene i møte her.

– Jeg vil gå så langt som å si at dette er avgjørende for næringen framover, og jeg forventer at regjeringen kommer bøndene i møte her, sier hun.

Rekordstort oppgjør i fjor

I fjor var jordbruksoppgjøret rekordhøyt. Det skulle sikre norske bønder en betydelig inntektsvekst.

Men tall fra Budsjettnemnda for landbruket (BFJ), som danner grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, viser at det ikke er tilfellet.

Andre Nordal er bonde i Norddalsfjorden i Vestland. Han forteller at alt fra rekordoppgjøret i fjor er spist opp.

– Vi trenger et nytt løft. Det vi fikk i fjor er borte etter at prisene økte på diesel, kraftfor og gjødsel, sier melkebonden.

For to år siden bygde vestlendingen nytt fjøs til 8 millioner kroner for å tilfredsstille EU-kravet om løsdrift for storfe, som trer i kraft fra 2034.

– Jeg må være i arbeid utenom for at dette skal gå opp. Jeg skulle gjerne heller brukt tiden min til å være bonde. Jeg kan ikke holde på slik i mange år, sier 33-åringen.

Nå håper han på et godt oppgjør i år.

Brudd før forhandlingene

Det var stor dramatikk foran årets jordbruksoppgjør. De to store bondeorganisasjonene ble ikke enige om hva de skal kreve av staten, og tre forhandlingsparter har blitt til to.

Nå er det kun Norges Bondelag som forhandler med staten i årets jordbruksoppgjør.

Tidligere har Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag stått sammen i forhandlingene, men like før start i år ble det klart at de ikke ble enige om kravene.

Bondelaget og Småbrukarlaget står langt fra hverandre i synet på hvor mye penger bøndene skal kreve og hvordan dette skal beregnes.

En sentral del av striden er ønsket om å bruke faktiske rentekostnader som tallgrunnlag for jordbruksoppgjøret.

Småbrukarlaget mener grunnlaget for forhandlingene må endres nå, mens Bondelaget mener at årets forhandlinger må skje på tallene budsjettnemnda har lagt til grunn.