Mye snø gir hvileår for breene

I de seinere åra har de fleste isbreene smeltet kraftig på grunn av varmere vær.

Men i år ser det annerledes ut.

De store snømengdene i vinter har nemlig ført til at flere av landets isbreer vil legge på seg.

På Nigardsbreen har man ikke sett så store snømengder siden målingene startet i 1962. Storbrean i Jotunheimen hadde cirka 30 prosent mer snø enn normalt.

– Noen breer vil minke mindre og andre vil faktisk få et overskudd, sier Liss Marie Andreassen, seniorforsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

• Over hele Norge forsvinner flere tusen år gammel is.

Hvileår

Årets snømengder på breene er 11-57 prosent over gjennomsnittet for 9 av 10 målte breer, viser vårens målinger gjort av NVE.

Det eneste unntaket er Gråsubrean øst i Jotunheimen hvor snømålingene viste middels snømengder.

Andreassen forteller at breene er avhengig av to ting. Det ene er hvor mye snø som kommer om vinteren, det andre er hvor mye snø og is det smelter om sommeren.

– At breene har hatt mindre smelting i sommer skyldes for det meste kjøligere temperaturer i både mai og juli, selv om juni var varm i sør. I tillegg har det også vært flere snøfall på breene i sommer, sier hun.

– Klimakamp viktigere enn noensinne

NVE har flere ganger meldt om enorme snømengder i fjellet i år, og på Sognefjellet har det ikke vært så mye snø på 20 år.

Dette vises også i snømålingene som har vært gjort på breene denne våren.

Arild Hermstad, nestleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), forteller at selv om breene ser ut til å få et hvileår i år, så betyr ikke det at klimaendringene er avblåst.

– Norske breer er i sterk nedsmelting og går en trist skjebne i møte. Én snørik vinter endrer ikke på det. Kampen mot klimaendringene er viktigere enn noensinne, sier han.

Liss Andreassen i NVE sier det er bra at breene har fått så mye snø i år, men at de må legge på seg over flere år for at veksten skal være synlig.

– Breene vil klare seg bedre i år. De har godt av et hvileår. Men for at breene skal vokse eller bare opprettholde størrelsen sin så må det være flere slike år, sier hun.

Hun legger til at slik temperaturprognosene ser ut fremover så vil nok breene over tid fortsette å minke.

Mer snø i vest

I fjor måtte samtlige sommerskisentre holde stengt på grunn av for lite snø. En av disse var Galdhøpiggen sommerskisenter. For selv ikke ved foten av Nordens høyeste fjell var det snø nok til å holde åpent.

I år er det derimot lettere å stå på ski, og sommerskisenteret kan holde åpent for gjester.

Per Arne Vole, som er daglig leder ved Galdhøpiggen sommerskisenter, forteller at de har hatt en god sesong med fint føre og kalde temperaturer i juli.

– Juni har vært rekordvarm og august har også vært varm. Men selv om det har vært varmt så har ikke snøen smeltet. Om det er regn og vind er det verre enn om det er sol og fint vær.

Vole sier det er mye mer snø på breene vest for Galdhøpiggen enn i øst. Han tror også at breene vil få et hvileår i år.

– Vestover er det i hvert fall bra vekst. Jeg regner med vi kan si at breen her går i null. Den minker ikke, men den vokser ikke noe særlig heller.

• Isbreer krymper over hele kloden på grunn av klimaendringene, og for kun to år siden hadde vi et av årene med størst tilbakegang siden målingene begynte.