Tarmkreft: Kun halvparten velger å delta i nasjonal screening
Den beskrives som «snikende», kreftformen med de vage symptomene. Å benytte muligheten for screening kan være et spørsmål om liv og død.
POSITIV TIL TESTING: Lars Baukhol (55) viser frem prøverøret i tarmscreeningprogrammet. Han tror programmet vil bli positivt mottatt. – Folk er jo forskjellige og det må man respektere. Men det er ikke noe tvil for min del, annet enn at jeg har lyst til å bli med på det.
I disse dager inviteres friske 55-åringer over hele landet til undersøkelse – såkalt tarmscreening.
Om lag 70 000 kvinner og menn får en liten pakke i posten med utstyr som kan gi livsviktige svar.
Men midtveis i innføringen av masseundersøkelsen for tarmkreft, er det mange som ikke benytter tilbudet.
PRØVEUTSTYR I POSTEN: Seksjonsoverlege Roald Torp ved Sykehuset Innlandet viser prøvetakingsutstyret. Når tarmscreeningprogrammet er i full drift skal opptil 200 000 avføringsprøver analyseres årlig.
– Ingen tvil
Lars Baukhol (55) føler seg frisk og har en aktiv livsstil. Derfor har han ingen grunn til å tro at avføringsprøven skal avdekke sykdom.
Samtidig har han opplevd å miste en god venn. Vennen var i god fysisk form og fortsatt bare i 40-årene. Likevel fikk han tarmkreft.
Det får Baukhol til å tenke litt ekstra.
– Jeg skal innrømme at jeg har tenkt på det gjennom mange år.
LITT UBEKVEMT: Lars Baukhol har grublet på hvordan avføringsprøven skal gjennomføres i praksis. Men i pakken ligger en detaljert bruksanvisning. – Det er forståelig dette, smiler Lars Baukhol.
Foto: Alexander Nordby / NRK
– Burde ha vært alle
Det sier Kristina Bergersen (29) som mistet sin mor til brystkreft da Bergersen var 24 år.
Tarmscreening er den tredje masseundersøkelsen for kreft. Fra før finnes det nasjonale screeningprogrammer for brystkreft og livmorhalskreft.
29-åringens mor fikk påvist brystkreft etter screening da hun var 54 år. Da var kreften langtkommet.
Nå oppfordrer hun alle som får tilbud om masseundersøkelse til å teste seg.
– En sånn test kan forandre hele livet.
Bergersen har mange ganger tenkt på årene hennes mor kunne fått hvis kreften hadde blitt oppdaget tidligere. Og på høydepunktene hun har gått glipp av.
– Det var veldig tungt for henne å vite at hun ikke kom til å være der for de store tingene.
MINNES MOREN: Kristina har laget et «familiehjørne» i stuen. Der har hun familiebilder, bamsene til moren og brillene hennes.
Foto: Astrid Gerdts / NRK
Diffuse symptomer
I 2021 fikk 4500 mennesker påvist kreft i tykk- og endetarmen. Tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen både for menn og kvinner.
Hvis tarmkreft blir oppdaget tidlig er den lettere å behandle, og tall fra Kreftregisteret viser at 95 % av pasientene overlever i disse tilfellene.
Kristin Randel, leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret, forteller at tarmkreft kan gi diffuse symptomer i starten, og symptomene kan minne om andre ufarlige tilstander.
– Samtidig vet vi at mange ikke får symptomer før det er gått ganske langt, og det er nettopp de vi ønsker å fange opp med et screeningprogram, sier hun.
Tarmscreeningen gjennomføres ved at deltakerne tar en avføringsprøve hjemme, som sendes til analyse.
Bare på denne måten vil det bli avdekket om ellers friske mennesker bør kalles inn til videre undersøkelse. Og bare på den måten vil programmet ha effekt.
Kristin Randel som leder tarmscreeningprogrammet er imidlertid ikke skuffet over deltakelsen.
– Vi må la det gå tid før vi faktisk kan si noe om andelen som deltar.
Samtidig legger hun ikke skjul på at Kreftregisteret håper flere blir med.
LEDER FOR PROGRAMMET: Kristin Randel forklarer at målet er at alle skal få nok informasjon til å ta et riktig valg for seg selv. – Det er noen som allerede er i et oppfølgingsopplegg med koloskopi, og da trenger man ikke å delta. Det er også noen som har alvorlig sykdom, og da anbefaler vi at man diskuterer med fastlegen før man bestemmer seg for om man skal delta eller ikke.
Foto: Astrid Gerdts / NRK
I et forsøk fra 2012 var det 60 % deltakelse for gruppen som fikk tilbud om screening med test på blod i avføringen.
– Vi håper å få tilsvarende tall i et nasjonalt program, og aller helst litt høyere, sier Randel.
Uansett om man velger å sende inn prøve eller ikke, håper Randel at programmet vil rette oppmerksomheten mot tarmkreft.
– Vi har fokus på å samtidig opplyse om tarmkreft og symptomer på tarmkreft. Det kan også bidra til at man ikke venter for lenge.
INFORMASJON: Før pakken med prøveutstyr kommer i posten, mottar man et informasjonsskriv om programmet. Hvis man ikke ønsker prøveutstyr tilsendt, kan man gi beskjed om det. Lars Baukhol vil delta både for å bidra til økt kunnskap om sykdommen og for å få svar for sin egen del.
Hvert helseforetak har et eget screeningsenter for oppfølging av de som trenger videre undersøkelse. Der får programdeltakerne tilbud om koloskopi.
Legen vil da se etter eventuelle polypper som vil kunne utvikle seg til kreft.
Sykehuset Innlandet åpnet sitt nye screeningsenter på Hamar sykehus i forrige uke.
Seksjonsoverlege på medisinsk avdeling, Roald Torp er en av dem som skal utføre koloskopi i det nye senteret.
– Vi undersøker tykktarmen grundig, og vi kan fjerne store og små polypper. Hvis det er større svulster må det planlegges for operasjon.
NYTT SCREENINGSENTER PÅ HAMAR: Roald Torp viser frem det nye undersøkelsesrommet. Han mener det er viktig å skape en stemning som får folk til å slappe av. – De som kommer er jo gjerne stresset og har litt ubehag underveis, og vi tilbyr da beroligende medisiner og smertestillende.
