Hopp til innhold

Ny forskning: Koloskopi mindre effektivt mot tarmkreft enn antatt

En ny studie viser at tarmundersøkelsen ikke er så effektiv for å hindre tarmkreft som først antatt. Samtidig vil alle 55-åringer i Norge få tilbud om dette.

Polypp i tykktarm

Tarmkreft er en av de vanligste kreftsykdommene i Norge. Her viser bilde fra tarmscreening en polypp i tarmen, som kan føre til kreft.

Foto: Thomas de Lange

– I studien finner vi at screening med koloskopi reduserer forekomsten av tarmkreft med 18 prosent, men vi finner ingen reduksjon i dødelighet av tarmkreft.

Det sier overlege ved Sørlandet Sykehus Øyvind Holme.

Studien er den første av sitt slag i verden og ble publisert i The New England Journal of Medicine i dag. Den undersøker koloskopi som metode for å forebygge tarmkreft.

Resultatene er overraskende.

– Effekten er mye mindre en det tidligere studier har antydet, sier Holme.

Overlege Øyvind Holme

Øyvind Holme er en av flere forskere bak den internasjonale studien som undersøker koloskopi som metode. Funnene er overraskende.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Vil forebygge

Samtidig rulles et tarmscreeningprogram ut i Norge som skal bruke nettopp denne metoden.

Tarmkreft er en av de vanligste kreftsykdommene i Norge.

Derfor vil alle 55-åringer i Norge i løpet av det neste årene få tilbud om screening.

Målet er å oppdage sykdommen tidligere og forebygge alvorlige tilfeller.

Får tilbud om koloskopi

I første omgang skal det brukes en test som går i avføringen. Men på sikt anbefaler Helsedirektoratet å gå over til å bruke koloskopi som metode.

Tarmkreft-screening

Tarmkreft er en av de vanligste kreftsykdommene i Norge. Alle 55-åringer i Norge vil i løpet av det neste åren få tilbud om screening.

Foto: NRK

De fleste land i Europa har innført eller planlegger å innføre lignende screeningprogram i tråd med EUs anbefalinger.

– Kanskje man må tenke seg om en gang til før man går i gang med denne screeningmetoden, sier Holme.

NRK forklarer

Hva er screening?

Hva er screening?

Screening

 

Screening er systematiske masseundersøkelser av friske mennesker for å oppdage sykdom eller forstadier av sykdom tidlig. 

Hva er screening?

Hvilke screeningprogrammer har vi?

 

Norge har etablert tre screeningprogrammer: livmorhalsprogrammet, mammografiprogrammet og tarmscreeningprogrammet. 

Hva er screening?

Hvilke kriterier må oppfylles for å sette i gang et screeningprogram?

 

Verdens helseorganisasjon har utviklet 16 kriterier som må oppfylles for å sette i gang et screeningprogram. Sykdommen må blant annet utgjøre et viktig helseproblem, sykdommen må kunne oppdages ved en sikker og presis test og det må finnes en behandling for tidlig oppdaget sykdom.

Hva er screening?

Hva er ulempen med screening?

 

Grunnen til at det er ulike kriterier som må oppfylles før en setter i gang et screeningprogram er at det finnes ulemper. Screening kan føre til overdiagnostisering og overbehandling ved at en behandler kreft som ikke ville utviklet seg videre. Av og til kan behandlingen bli et helseproblem for pasienten. 

En må også vurdere helseøkonomiske kostnader og samfunnsgevinst. 

 

Hva er screening?

Kilde

 

Kreftforningen: https://kreftforeningen.no/forebygging/screening-og-masseundersokelser/

Viktig med ny forskning

Det er Kreftregisteret som har ansvar for å drifte og kvalitetssikre tarmscreeningprogrammet.

Leder for programmet Kristin Ranheim Randel er glad for at det kommer ny forskning på feltet.

Innsamling av data og kvalitetssikring av screeningmetoder er en nødvendig del av programmet. Ny kunnskap er viktig for å lære og kunne justere tilbudet ved behov, sier hun.

Har funnene i denne studien noe å si for hva slags metode tarmscreeningprogrammet vil fortsette fremover?

Vi forholder oss til det oppdraget som er gitt oss av Helse og omsorgsdepartementet.

Kristin Ranheim Randel, Kreftregisteret. Leder for tarmscreeningprogrammet

Kristin Ranheim Randel er leder for Tarmscreeningseksjonen og prosjektleder for Tarmscreeningpiloten.

Foto: Kreftregisteret

Nærmere sannheten enn tidligere studier

Øyvind Holme påpeker at det alltid er en viss usikkerhet i slike studier.

Det var bare 42 prosent i alle de tre landene som deltok som møtte til koloskopi. I Norge var andelen 60 prosent.

– Hvis deltakerandelen blir større tror vi effekten også kan bli større.

Samtidig påpeker Holme at dette er en studie fra det virkelige liv der folk blir invitert på samme måte som i et ordinært screeningprogram.

– Derfor tror vi at den effekten vi har funnet kan ligge nærmere sannheten enn det tidligere studier har vist.

Tarmoperasjon

Tarmkreft er en av de vanligste kreftsykdommene i Norge.

Foto: NRK

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
NRK Forklarer: Baneheia-saken 01:05
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,31 kr
Dyrest kl. 08 1,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 5,6 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,4 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %