Megapenis skal få folk til å tenke på klimakrisen

På Hjerleid skole og håndverkssenter jobber tidligere studenter med å skjære ut en skulptur litt uten om det vanlige.

Det seks meter høye monumentet er en blanding av dyre- og menneskeformer.

Men ved første øyekast, er det en form som dominerer.

– Mange har påpekt at den kan minne om en stor penis. Jeg mener at man også kan finne mye annet i denne skapningen. Men sex må folk få lov til å tenke på selv om det er klimakrise.

Det sier hjernen bak prosjektet, kunstner Sebastian Kjølaas.

Mot slutten av måneden skal skulpturen sendes fra verkstedet på Dovre til Oslo på utstilling.

Men kunstneren har enda større ambisjoner for skulpturen i norsk eik.

– Jeg håper at monumentet vil sette i gang en diskusjon om dobbeltrollen Norge har som oljenasjon på den ene siden, og miljønasjon på den andre, sier Kjølaas.

Sluker våre egne utslipp

Kunstneren er klar på hva monumentet skal symbolisere. Han har nemlig latt seg inspirere av Norges nye storsatsing på karbon fangst og lagring.

– Verket skal være et bilde på at vi prøver å sluke våre egne klimautslipp, derfor bøyer skapningen seg inn og over seg selv, forklarer kunstneren.

Monumentet er inspirert av gotiske gargouiller, også kjent som dekorerte vannrenner.

– Gargouiller leder vannet vekk fra fasaden, for å beskytte bygningen. De er derfor et slags vern mot naturen og klimaet, og det skal jo også karbonfangst og lagring være, forklarer kunstneren.

Skulpturen ser jo ut som en penis, hvorfor det?

– Den er inspirert av andre vulgære gargouiller.

Kjølaas drar inn Nidorosdomen som et eksempel. På katedralen kan man finne figurer som spruter vann ut av anus.

– Monumentet fortsetter denne tradisjonen. At den ser ut som en penis får heller være en bonus, smiler kunstneren.

Kjølaas håper at skulpturen etterhvert vil kunne pryde ett av landets karbonfangst-anlegg.

– Et spennende oppdrag

Trær tar også til seg CO₂. Derfor ønsket kunstneren lage monumentet i norsk eik.

Hjerleid skole på Dovre er det eneste stedet i landet hvor de utdanner treskjærere. Nå er tidligere studenter godt i gang med på å skjære ut det særegne monumentet.

– Vi får ikke inn sånne oppdrag hver dag, men det er en veldig morsom jobb, sier treskjærer Njål Andreassen.

Andreassen er nå i gang med å skjære en hånd ut av en stor trekloss.

Også rektor ved skolen, Helle Hundevadt, synes det er spennende å stå i bresjen for det spesielle prosjektet.

– Det er en annen måte å utføre treskjærerfaget på enn det man vanligvis forbinder med det, sier rektoren.