Hans Lukas flyter i sjøen, slik han gjorde da han var i Brasil

Hans Lukas viser hvordan han la seg på ryggen og fløt.

Foto: Patrick da Silva Saether

Trikset fra barndommen reddet han fra å drukne

Hans Lukas kjempet mot sterk strøm og store bølger. Så kom han på noe han lærte som barn. Nå vil han lære datteren det som reddet livet hans.

Far og datter står med tærne i en sensommervarm Oslofjord. De skal øve på noe viktig.

Emma har rosa badesko, flamingo-badering og oppblåsbare armringer. Hun er fem år og ganske glad i å bade. Men hun kan ikke svømme helt på ordentlig ennå, og nå er hun litt spent på det hun og pappa skal gjøre.

Hans Lukas Hansen og datteren Emma skal øve seg på noe viktig i vannet.

Emma vil først leke seg i vannet med armringer og badering. Men når hun og pappa skal øve, er det best uten.

Foto: Patrick da Silva Saether

For seks år siden holdt det på å gå galt med faren hennes, Hans Lukas Hansen. Da sto han på en helt annen strand på andre siden av kloden. Gigantiske bølger veltet inn fra horisonten.

Han gledet seg til å kaste seg uti. Bli slengt med voldsom kraft tilbake på land. Få vannmassene midt i fleisen!

Han tenkte ikke ett sekund på at usynlige krefter kunne trekke han utover mot havet. Vekk fra alt og alle. I stedet skulle han for første gang i sitt 38-årige liv tenke:

Nå dør jeg.

Det som skjedde for seks år siden er grunnen til at pappa og Emma nå skal begynne å øve.

Gledet seg til juling

Det er mai 2014 og Hans Lukas føler seg lykkelig. Han og kjæresten har nettopp kjøpt en treroms leilighet i Oslo, med ett ekstra soverom. For til sommeren skal hun slutte med p-pillen. Alt kan skje nå. Og på toppen av det hele, guttetur til Brasil!

Sammen med to tidligere studievenner, NRK-journalistene Rune Munkebye og Webjørn Espeland, har han fått tak i billetter til en av kampene i fotball-VM.

– Jeg husker jeg satt på flyet og tenkte at livet nesten ikke kunne bli bedre. Jeg kjente på optimisme. Udødelighet, sier Hans Lukas.

Hans Lukas, Webjørn og Rune på kamp under fotball-VM i Brasil

Jublende på VM-kamp i Brasil. Hans Lukas Hansen og kameratene Webjørn Espeland og Rune Munkebye.

Foto: privat

De ser Colombia slå Elfenbenskysten 2–1. Etterpå er de klare for strandlivet, for Rio og Copacabana. En av verdens mest berømte strender.

Vakttårnene ligger tett i tett. Det er nesten like mange badevakter som det er strandbarer, og helt fullpakka med folk. Men det er bølgene som gjør størst inntrykk.

– Jeg hadde aldri sett noe lignende. Bølgene der er ikke som bølger i Norge. De er som vegger av vann som slår ned rett på stranda.

Bading i bølgene på en av Rios strender

Bølgene på stranda i Brasil er så kraftige at de slenger deg opp på land igjen.

Foto: SERGIO MORAES / Scanpix

Lyden er så voldsom at de må rope til hverandre. De blir yre som barn, selv om de er tre menn i trettiårene.

De har bestemt seg for å bo litt lenger sør. I forlengelsen av Copacabana ligger det flere små strender. Her er det billigere å bo, ikke så mye folk. Ingen vakttårn med badevakter heller.

Hans Lukas legger merke til noen slitne, røde flagg. Frynsete i kantene, med en svømmer og et kryss over. Det er sikkert for å advare fulle, overspiste turister, de som ikke kan svømme. Selv skal han jo ikke langt ut, bare kose seg i bølgene inne ved land.

– Hva var det verste som kunne skje? Jeg kunne skrape meg litt opp kanskje.

Det føles ikke som noen stor risiko. Selv om det står i reisehåndboka at det nesten daglig drukner folk på strandene ved Copacabana.

Webjørn og Hans Lukas på stranden i Rio

– Vi trodde havet bare ville dytte oss opp på land igjen, forteller Hans Lukas. Her på trygg avstand fra bølgene sammen med kompisen Webjørn (t.v.)

Foto: privat

Hvis han bare hadde visst hvor mye han skulle angre.

Menn som drukner

Han kunne fort blitt en del av en kjent og dyster statistikk. Menn som drukner. For det er voksne menn som oftest dør i vann. I Norge og i de fleste andre land.

57 mennesker har druknet i Norge så langt i år, før 1. august. Det viser nye tall fra Redningsselskapet. 51 av dem var gutter og menn, ca. 90 prosent.

Mange som drukner kan svømme. Noen er nesten oppvokst på brygga, er sjøvante og glade i vann. Akkurat som Hans Lukas, regissør og tv-produsent fra Kristiansand.

– Jeg lærte tidlig å svømme. Alle sommerferiene på Sørlandet ble tilbrakt i båt. Før Brasil-turen ville jeg svart ja, jeg er god til å svømme.

Nå er han mer usikker. For det var havet som nesten tok rotta på han i Brasil.

Vinkork uten styring

De har brynet seg på bølgene flere ganger allerede, og nå gjelder det å finne et sted det er lett å gå uti, hvor sjøen er litt roligere. Det virker lurt, men skal vise seg å være en tabbe.

Hans Lukas og Rune kaster seg uti. Og bølgene slenger dem tilbake på land.

– Det var fantastisk gøy. Men så fikk jeg den tanken da: Hva om jeg dukker under bølgene, og kommer meg på utsiden? Så kan jeg forsøke å ri på en lang bølge innover.

Hans Lukas stuper gjennom den første bølgen.

Opp for å trekke pusten, så ned igjen for å ta unna bølge nummer to.

Når han kommer til overflaten og snur seg, blir han overrasket. Han er mye lenger ute enn han hadde planlagt. Nå befinner han seg plutselig i en sterk strøm av vann som drar han vekk fra stranda. Utover.

Hans Lukas Hansen viser hvordan han ble trukket under vann

– Kroppen min var som en vinkork i en stri elv. Hans Lukas forteller og viser hvordan han mistet kontrollen i vannet.

Foto: Patrick da Silva Saether

– Jeg visste ikke hva som var foran og bak, og jeg klarte nesten ikke holde meg flytende.

Inne på stranda står kompisen Rune og kikker. Han var egentlig på vei opp, men flaks gjør at han ombestemmer seg.

– På avstand så Hans Lukas verken redd eller desperat ut. Bare konsentrert. Det så ut som han svømte og svømte.

Rune velger å bli stående, og det skal bli avgjørende. For han har gått dykkerkurs og lært noe Hans Lukas også burde visst. Men ennå har ikke Rune skjønt at kameraten som dupper der ute i bølgene trenger hjelp. Da hadde han vel sagt fra?

Mammas lure triks

Hans Lukas forsøker å rope til Rune, men hver gang han trekker pusten får han i stedet en stor kjeft med sjøvann.

Panikken kommer. Han prøver å vinke, men får det ikke til. Vil rope, men munnen fyller seg med vann.

– Det er som jeg løper for livet under overflaten. Jeg bruker alt jeg har av krefter på å holde hodet over.

Det er litt som idiotene man har sett på tv-programmet Baywatch, som ligger hjelpeløse og kaver. Nå er han selv en slik. Han som pleier å svømme over den lengste bukta hjemme og stupe fra høye knauser.

Armer og bein går som propeller. Men det hjelper ikke. Hans Lukas svelger bare mer vann og kjenner at kreftene snart tar slutt.

– Da gikk det opp for meg: Nå kommer jeg til å drukne. Jeg dør.

Det er en helt ukjent følelse. Annerledes enn når man går med nesa i mobilen og nesten blir påkjørt av trikken. Oops, det var nære på.

Dette er noe annet. Han er så sliten. Strømmen trekker han bare utover mot havet, og Hans Lukas er helt tom.

Da kommer han på det.

Det moren alltid gjorde da han var barn og de badet i sjøen på Sørlandet.

– Hun fløt på ryggen, litt som en sjøstjerne. Haka tilbake, nesa opp. Armer og bein spredt godt ut. Jeg var alltid imponert over hvor flink hun var til å flyte.

Han husker at moren alltid sa at hun slappet så godt av når hun lå sånn. At hun ikke brukte krefter. Nå kan han takke mamma for at han lærte det samme.

Hans Lukas legger seg på ryggen. Som en sjøstjerne i Sør-Atlanter’n.

Slik lå Hans Lukas og fløt i vannet i Brasil.

– Slik lå jeg i havet i Brasil. Hans Lukes viser i ettertid hvordan han fløt. – Jeg var utmattet og måtte hvile for å ikke drukne.

Foto: Patrick da Silva Saether

Han må hvile. Flyte. Bli kvitt panikken. Flyte.

Tenke på noe annet enn at han holder på å drukne.

Han duver opp og ned, det er kun øyne og nese som er over vann. Det er som om lyden av de voldsomme bølgene endelig er skrudd av.

Han vet det ikke selv, men å flyte på rygg er det lureste han kan gjøre akkurat nå.

Å flyte gir hvile. I svømmeundervisningen i Norge er det et mål at barn ikke bare skal lære å svømme, men også å flyte. Det forteller Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

– Alle bør kunne flyte, ja som en sjøstjerne, i minst to-tre minutter. Det kan redde livet ditt.

Enten du faller i kald sjø, blir tatt av sterk strøm eller går tom for krefter. Legg deg på ryggen og flyt.

I sommer kunne BBC fortelle historien om en tiåring i England som overlevde en time i havet, nettopp fordi han la seg på ryggen og fløt. Han hadde sett den britiske kampanjen «Float to live». Flyt for livet.

I Norge er det få barn og kvinner som drukner. Så langt i år, fire barn og fem kvinner. Det er voksne menn som oftest omkommer. Som får problemer når de bader, svømmer eller faller uti.

Forklaringen er sammensatt: Menn er oftere enn kvinner i nærheten av vann. De har båt, står ved roret og drar på fisketur.

Samtidig tar menn flere sjanser og overvurderer egne ferdigheter. Det er det Redningsselskapet kaller risikoadferd.

Dette tenker ikke Hans Lukas på der han flyter på ryggen i havet i Brasil.

Slik lå Hans Lukas og samlet krefter.

Hans Lukas viser hvordan ha lå og fløt. Han tvang seg til å tenke på gode ting mens han forsøkte å hente krefter.

Foto: Patrick da Silva Saether

Mens han flyter tenker han på den nye treroms’en hjemme. På kjæresten. På at de kanskje skal få bruk for det ekstra soverommet.

– Men så ble jeg lei meg også. Vi hadde så mye å glede oss til. Og kjæresten min kom til å bli så sur når hun fikk høre hvordan jeg døde. For at jeg var et sånt kjøtthue. Sånn tenkte jeg, sier Hans Lukas.

Den største tabben

Inne på land har Rune fått med seg at Hans Lukas ligger på ryggen.

– Jeg ropte til han igjen, spurte hva han drev med der ute. Noe måtte være galt.

Sjøstjerne-trikset hjelper, og nå klarer endelig Hans Lukas å svare. Så vidt. Han gurgler tilbake til Rune at han holder på å drukne, at han ikke har sjans til å komme seg til land.

For den sterke strømmen trekker han stadig lenger utover.

Det kalles rip current, og er et vanlig fenomen på store strender med bølger i land som Brasil, Spania, England, Australia og USA.

Når mye vann kommer inn, må det naturlig nok ut igjen. Da dannes det korridorer av vann og sterk strøm. Disse kan være mellom fem og tretti meter brede.

Rip current, undervannstrømmer på stranden i Copacabana i Brasil

Ser du «korridorene» med rolig sjø mellom bølgene? Dette er de farlige områdene hvor du ikke bør bade, hvor rip currents kan oppstå.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / scanpix

Det er dette Hans Lukas har havnet i. Som så mange andre besøkende på Copacabana har han valgt å gå ut i sjøen akkurat der den farlige strømmen er.

Det er lett å la seg lure: For det ser trygt ut, bare små krusninger på overflaten. Men strømmen du ikke ser er sterk og kan ha en hastighet på en halv meter per sekund. 30 meter på ett minutt. 150 meter på fem minutter.

Hans Lukas har hele tiden prøvd å svømme korteste vei til land. Rett inn. Rett mot strømmen.

Det er umulig, og det vet kameraten hans Rune. «Never fight a rip current» lærte han på dykkerkurs.

Han roper så høyt han kan. Et råd som kan redde deg i sterk strøm.

Redningen

– Ikke rett mot land, svøm til siden!

Rune peker, roper og veiver med armen.

– Du må svømme til siden, Hans Lukas!

Han bruker de siste kreftene han har. Svømmer sidelengs, i stedet for rett mot land. Og plutselig kjenner han at strømmen som har dratt han utover de siste minuttene avtar. De store dønningene hjelper han innover i stedet, løfter han fram.

– Herregud, det går riktig vei, tenkte jeg. Det kan kanskje gå bra likevel.

Han ser ikke klart, øynene er fulle av saltvann. Det er så vidt han orker å svømme. Og så plutselig, endelig. Sand under føttene. Hans Lukas krabber inn på stranden.

– Jeg kastet opp gang på gang. Var fullstendig utmattet.

Hans Lukas rett etter at han reddet seg i land

Hans Lukas rett etter at han reddet seg på land. Han klarte ikke å stå på beina, og var utmattet i mange timer etterpå.

Foto: privat

Kameratene spør hva i huleste som skjedde der ute, og Hans Lukas svarer at han holdt på å dø.

Han ruller seg under en busk i skyggen og tenker på kjæresten. At det var nære på at han ødela alt i dag, alt de har drømt om. Han ringer hjem på kvelden.

– Det første jeg sa var unnskyld. Jeg angret så forferdelig. Jeg syntes jeg hadde vært så egoistisk, dum og uansvarlig.

Hans Lukas Hansen

– Jeg har kanskje blitt litt mer pysete når jeg svømmer i sjøen, sier Hans Lukas. Han trives nærmere land, og svømmer ikke lange turer alene.

Foto: Patrick da Silva Saether

Kjæresten blir ikke sint, men glad og lettet. Og bare ett år etter at Hans Lukas kjempet mot undervannsstrømmen i Brasil, er det en liten baby på det ekstra soverommet hjemme i Oslo. Emma.

Han slutter ikke å svømme i sjøen, men blir mer forsiktig. Selv om det er gått seks år siden ulykken tenker han ofte på det som skjedde. Drømmer om det. Snakker om det. Blant annet i NRK P2s program Salongen.

– Mange tenker nok at det ikke høres så ille ut, det som skjedde. Det gikk jo bra. Men jeg føler jeg har fått en ny sjanse av kong Neptun.

Nå er de blitt en familie på fire, og Hans Lukas har lenge tenkt at han vil øve med datteren Emma. Forsøke å lære henne trikset han lærte av sin mor: Å flyte som en sjøstjerne.

– Er det nok luft i armringene dine? spør Hans Lukas.

– Jada, jada, svarer Emma utålmodig, og vil fort ut i vannet. Svømme helt ut til flytebrygga.

Hun forteller at hun har øvd litt i badekaret. En gang hadde hun hodet under vann også.

Men pappa har holdt hendene sine trygt under. Nå prøver de litt i sjøen for første gang.

Emma forsøker å flyte på ryggen, og pappa hjelper henne.

Emma vil at pappa skal holde. Hun synes det er litt skummelt å legge seg bakover og flyte.

Foto: Patrick da Silva Saether

Hans Lukas viser datteren hvordan han flyter på ryggen i sjøen.

– Se på meg, Emma, nå ligger jeg bare her og slapper av.

Emma synes han er kjempeflink. Men hun synes det er mer gøy å svømme med den store rosa baderingen. Og bli slengt opp i lufta av pappa.

Hans Lukas vil at Emma skal ha det gøy i vannet, men også føle seg trygg. Derfor maser han ikke. Presser henne ikke til noe. Han håper hun etter hvert vil kjenne hvor avslappende det er å flyte på ryggen.

Og en gang, når hun blir litt større, skal han fortelle hvor lurt det kan være også.

Da skal hun få høre hele historien om da pappa brukte sjøstjernetrikset i havet i Brasil.

Emma liker å bli kastet i lufta av pappa

Hans Lukas vil at Emma skal ha det gøy i vannet, men også føle seg trygg.

Foto: Patrick da Silva Saether

Hei!

Har du en interessant historie som bør fortelles? Ta gjerne kontakt med tips! 

Tidligere har jeg skrevet om den lille gutten, Artin, som kom flytende til Karmøy, om Turid, den første i Norge som fikk cellegift og stråling mot kreft. Du kan også lese saken min om hvorfor det lønner seg å kaste nesten nye biler.