På barneskolen og i starten av ungdomsskolen utmerket ikke Markus Refsdal seg noe mer enn de andre elevene.
– Jeg var ikke spesielt skoleflink før, sier han.
Men det snudde fort da han som 13-åring begynte å engasjere seg for klima og miljø, og meldte seg inn i Natur og Ungdom.
Han måtte snakke med utvekslingsstudenter, holde foredrag, appeller og skrive leserinnlegg.
Selvtilliten og karakterene steg.
– Jeg hadde ikke så stor tro på meg selv før. Men da jeg begynte som frivillig tenkte jeg at; «ja, jeg kan jo faktisk få til noe, og da kan jeg også få til noe på skolen», sier han.
REDDET KARAKTERENE: 19-åringen sier han har fått større selvtillit av å være med i frivilligheten. – Jeg tror det at jeg har vært med å jobbe frivillig har gjort meg såpass allsidig at jeg har fått til dette, sier han om karaktersnittet sitt. Bildet viser Refsdal meg ryggen til der han ledet skolestreiken den 22. mars 2019 i Hamar.
Foto: privatREDDET KARAKTERENE: 19-åringen sier han har fått større selvtillit av å være med i frivilligheten. – Jeg tror det at jeg har vært med å jobbe frivillig har gjort meg såpass allsidig at jeg har fått til dette, sier han om karaktersnittet sitt. Bildet viser Refsdal meg ryggen til der han ledet skolestreiken den 22. mars 2019 i Hamar.
Foto: privat– Verdifull del av utdanningen min
Refsdal fikk nylig vitnemålet sitt fra Stange videregående skole i Innlandet. Med kun seksere på vitnemålet fikk han et snitt på hele 6,4, som er langt høyere enn landsgjennomsnittet på 4,2.
I tillegg til å melde seg inn i Natur og Ungdom var også Refsdal frivillig i Operasjon Dagsverk.
19-åringen sier han har lært mye om det å lage og holde presentasjoner, samarbeid, ledelse, å jobbe med prosjekter, skriving, retorikk og om hvordan verden og samfunnet henger sammen generelt.
– Dette har jeg hatt stor nytte av i skolen. Når det for eksempel kommer til samfunnsfag, norsk og engelsk har jeg fått veldig mye gratis. Allerede i starten av ungdomsskolen visste jeg hvordan et demokrati fungerer, noe mange lærer i samfunnsfag på videregående.
ROP FOR KLIMA: Refsdal beskriver frivilligheten som en viktig del av utdanninga si. Bildet er fra skolestreiken for klima i Hamar i 2019. Den var han med å ledet som medlem av den frivillige organisasjonen Natur og Ungdom i Innlandet.
Foto: Hallvard BruøygardROP FOR KLIMA: Refsdal beskriver frivilligheten som en viktig del av utdanninga si. Bildet er fra skolestreiken for klima i Hamar i 2019. Den var han med å ledet som medlem av den frivillige organisasjonen Natur og Ungdom i Innlandet.
Foto: Hallvard BruøygardRefsdal mener ikke alle skal engasjere seg politisk, slik han har gjort, men tror det å være frivillig generelt kan ha mye å si for resultatet på vitnemålet.
Han sier det likeså godt kan være at man engasjerer seg frivillig i leksehjelp, eller i andre ting man interesserer seg for.
19-åringen tror mestringsfølelsen man generelt får ved å hjelpe andre kan bidra til bedre selvtillit også i skolen, slik det gjorde for han.
– Frivilligheten har vært en svært verdifull del av utdanningen min, og en av grunnene til at jeg har klart meg så bra på skolen, sier han.
Ønsker frivillig arbeid på vitnemålet
Terje Ogden er seniorforsker ved Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU).
Han sier det er viktig å ha arenaer utenfor skolen der ungdom kan føle på mestring.
– Jeg tror alle får med seg noe ekstra ved å være frivillig, sier han.
FOR FRIVILLIGHETEN: Ogden sier det er gøy å se at Refsdal har opplevd at frivillig arbeidet har hatt så stor betydning for skoleprestasjonene hans. – Det er jo til ettertanke, sier seniorforskeren.
Foto: UIOI fjor ble det innført et valgfag i ungdomsskolen som heter «innsats for andre». Faget skal styrke ungdommens lyst til å lære og oppleve mestring gjennom praktisk og variert arbeid.
Dette mener Ogden beviser at vi begynner å se viktigheten av frivillig arbeid og hva det kan gjøre med oss.
– Jeg tror unge mennesker som deltar i frivillig arbeid får et mye bredere perspektiv, både på sin egen skolegang, på samfunnet og på det arbeidet de skal ut i, sier han.
Han mener likevel vi har en veg å gå. Ogden viser til skolesystemet i USA, der de har lang tradisjon for å gi avgangselever ekstra poeng for å ha deltatt i frivilligheten.
Det frivillige arbeidet elevene gjør på fritiden blir altså lagt ved på vitnemålet, og er med på å telle på opptak til universiteter man søker seg til.
Ogden mener det er et signal på at landet har sett verdien frivillig arbeid har for ungdom. Dette systemet ønsker han også å se i Norge.
– Jeg hadde gjerne sett at dette hadde kommet sterkere på kartet i Norge. Jeg tror det absolutt er rom for dette for norske ungdommer, sier han.
Få unge i frivilligheten
Refsdal sier han savner å se frivillig ungdom.
– Å jobbe frivillig og det å gjøre en innsats for andre bør jo være noe av det kuleste man kan drive med. Det viktigste er jo å engasjere seg. Det er synd at vi ikke verdsetter det mer.
58 prosent av Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjoner sine medlemsorganisasjoner melder at de har mista medlemmer under korona, på til sammen 22.581 betalende medlemmer.
Organisasjoner NRK har snakka med etterlyser flere unge frivillige. De fleste som engasjerer seg er over 60 år.
Refsdal håper flere unge kan se lærdommen et frivillig verv kan gi.
– Jeg skulle ønske flere ungdommer kunne sett litt utenfor seg selv og heller være med på å gjøre noe nyttig for andre. Jeg tror man blir smartere av det. Jeg har også fått veldig selvtillit av det, noe som har hjulpet meg i skolen, sier han.
