Hopp til innhold

Marius (27) ble utestengt fra lærerutdanning

Marius takka ja til et lærervikariat og satte utdanninga på pause. Det kosta han lærerdrømmen.

Marius Hallem Nysæter på opptak for TV-serie for barn og unge.

DROPPA LÆRERYRKET: Etter kravene som kom droppet Marius Hallem Nysæter lærerdrømmen og gikk over til filmstudier. i Sommer jobber han med TV-serien Klassen for NRK.

Foto: Helene Novak

De to årene han hadde gått på lærerutdanning var null verdt. For mens han jobba som lærer kom kravet om karakteren 4 i matte.

Kravet har blitt en omstridt sak. Både politikere og utdanningsinstitusjoner er uenige om kravet bør bestå eller ikke.

Marius Hallem Nysæter hadde bare 3 i matte.

– Det føltes merkelig at en mattekarakter fra første året på videregående skulle hindre meg. Så da ga jeg opp, sier han.

27-åringen kjente seg igjen da han leste historien om 19 år gamle Aurora fra Elverum.

Med 4,7 i snitt var heller ikke hun kvalifisert for lærerutdanning fordi hun hadde 3 i matte. Saken har skapt stort engasjement.

Fra lærer til filmstudier

Etter en litt vanskelig tid på barneskolen var Marius Hallem Nysæter sikker på at han ville bli lærer. For på ungdomsskolen fikk han nemlig en lærer som hjalp han på rett kurs.

Han startet på lærerskolen i Oslo etter fullført videregående skole. Ved siden av studiene jobbet han som vikar på en barneskole. Han fikk tilbud om å jobbe der et år.

Han tok permisjon fra studiene for å få litt arbeidserfaring. Matte var av fagene han underviste i, siden han hadde hatt det på lærerskolen. Et år ble til tre års vikariat.

– Jeg likte jobben veldig godt og studiene var eneste vegen til en fast ansettelse, sier han.

Marius Hallem Nysæter

LIKTE LÆRERJOBBEN: Marius Hallem Nysæter likte lærerjobben veldig godt og ville fullføre studiet. Men det gikk ikke.

Foto: PRIVAT

Men så enkelt var det ikke.

Mens han jobbet som lærer hadde nemlig lærerutdanninga blitt endret fra fireårig til femårig master. Han måtte derfor søke seg inn i førsteklasse igjen for å få lov til å begynne.

I tillegg hadde mattekravet kommet.

Det hjalp ikke at han hadde bestått høyskolematte de to første årene han studerte.

– Det var et stort nederlag og det føltes urettferdig at jeg ikke kunne fullføre utdanninga, sier han.

Men slik var systemet og det var det ingenting å gjøre med.

Så da snudde Marius Hallem Nysæter ryggen til læreryrket og gikk over til filmstudier ved Høyskolen Kristiana. Med det nye mattekravet var han ikke lenger ønska i lærerutdanninga.

Selv om det er mangel på lærere.

Uenighet internt i lærerutdanningen

Kravet om fire i matematikk gjelder praktisk matte ikke samfunnsfaglig (S-matte) eller realfaglig matematikk (R-matte).

For S og R-matte, som regnes som litt mer avansert, holder det med ståkarakter.

Det er ikke bare politisk uenighet om kravet, men også innad i utdanningsinstitusjonene. Universitet i Sørøst (USN) har uttalt at de mener mattekravet er for rigid.

Anne Liv Kaarstad Lie, høgskolelekter ved HBV

VIKTIG: Førstelektor i pedagogikk ved USN, Anne Liv Kaarstad Lie, mener matte er så viktig at kravet om 4 bør beholdes.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

Men det er førstelektor i pedagogikk ved USN Anne Liv Kaarstad Lie uenig i.

Hun mener opptakskrav 4 i praktisk matematikk fra videregående kan bidra til at lærerstudenter bedre forstår kompetanse de vil trenge også i andre fag.

– Lærere som skal undervise elevene i samfunnsfag, norsk eller andre fag er også avhengig av matematiske ferdigheter, sier hun.

Et av 19 læringsfag for tiendeklasse er at de skal kunne hvordan arbeid, inntekt og forbruk kan påvirke personlig økonomi.

– Mye av slike data er framstilt i tabeller og grafer, sier Kaarstad Lie som ikke ser problemet med et mattekrav.

Hun synes det er et større problem at elever som har gode resultater i alle de andre fagene ikke har greid å få fire i praktisk matte.

Hun lurer på om det kan ha sammenheng med at det ikke tidligere har blitt satt krav til matematikklæreres kompetanse i faget.

Stor uenighet på Stortinget

Mattekravet har vært tatt opp i Stortinget flere ganger siden det ble innført i 2016. Det er helt uaktuelt for forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) å fjerne kravet. Han får støtte fra Venstre og Frp.

Roy Steffensen (Frp)

MÅ BEHOLDE KRAVET: Leder av utdannings og forskningskomiteen på Stortinget Roy Steffensen (Frp) mener kravet må beholdes. 

Foto: Frp

– Vi ser nå at flere lærerstudenter fullfører studiene etter kravet ble innført. Lærerstudiene har slitt med høye frafallstall, og nå peker pilene i riktig retning, sier leder av utdannings og forskningskomiteen på Stortinget Roy Steffensen (Frp).

Han mener det kan tyde på at firerkravet har hatt en positiv påvirkning på lærerstudiet.

Opposisjonen på Stortinget har foreslått å fjerne det.

– Vi er mot det rigide mattekravet, og vil erstatte dette med mer treffsikre opptakskrav, sier utdanningspolitisk talsperson for Ap Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet

VIL FJERNE KRAVET: Utdanningspolitisk talsperson for Ap Torstein Tvedt Solberg vil fjerne mattekravet. 

Foto: Vidar Ruud / NPK

Regjeringspartiet KrF ville ikke fjerne det da opposisjonen fremmet forslag om det. Men har varslet at de egentlig er uenig i kravet.

Forslaget falt under avstemming i Stortinget i mars i år, men kommer trolig opp igjen etter stortingsvalget til høsten.

Merknad; Marius Hallem Nysæter er student men jobber i sommer i NRK med produksjon av TV-serien Klassen.