Hopp til innhold

Mange ønsker seg karantene-katt

Mange tar kontakt med dyrebeskyttelsen for å få seg en katt. Men bare for en stund nå i koronatiden.

Stripepus hos Dyrebeskyttelsen Hedmark.

Stripepus ble funnet på gata i Løten. Nå får han et nytt og permanent hjem.

Foto: Susanne Njølstad Skandsen

Nå får katten Stripepus et nytt hjem. Han ble funnet på gata i Løten og Mette Elisenberg har kommet for å ta katten med hjem til faren sin. Der skal Stripepus forhåpentligvis bo resten av sitt liv.

Stine Sønsterud Berg, frivillig hos Dyrebeskyttelsen og Mette Elisenberg med katten Stripepus.

Stine Sønsterud Berg, frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge og Mette Elisenberg, som henter katten Stripepus for faren sin.

Foto: Susanne Njølstad Skandsen

Men det er ikke folk som Mette og faren Egil som oftest kontakter dyrebeskyttelsen i Innlandet i disse dager.

– Det er en del som har meldt seg som midlertidig fosterhjem. De har spurt om å få ha katten i et par uker. Folk merker at de har mer tid til overs og ønsker å bidra. Men vi i Hedmark velger å ikke bruke dem, sier Diana Oppegård.

Hun er nestleder i Dyrebeskyttelsen Norge Hedmark. De ønsker at kattene skal være trygge og ikke flyttes for ofte, og da er to uker i «karantene-fosterhjem» for lite.

– Folk vil ha selskap

Stripepus hos Dyrebeskyttelsen i Hedmark.

Denne katten venter på et nytt hjem. Dyrebeskyttelsen Norge Hedmark vil helst ikke sende ham til noen som bare vil et dyr i en kort periode nå under korona-pandemien.

Foto: Susanne Njølstad Skandsen

Det er ikke bare i Innlandet folk ønsker seg en katt mens de sitter i karantene. Ifølge Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, ser de den samme trenden mange steder i landet.

– Alle våre 27 lokalavdelinger opplever generelt økt pågang i denne perioden. En del vil bare ha dyrene i en kort periode. Folk vil nok ha selskap mens de har permisjon eller sitter i karantene, sier Åshild Roaldset.

Dyrebeskyttelsen Norge har hittil avvist de fleste søknader om midlertidige fosterfamilier. De ønsker seg flere fosterhjem og frivillige, men de bør ha litt mer langsiktige planer.

– Det kan være en stor jobb å lære opp et nytt fosterhjem i våre rutiner. Derfor er det vanskelig å tilrettelegge for folk som ikke vil binde seg i mer enn et par uker, sier Roaldset.

Adopterer Stripepus

I gangen hjemme hos Stine Sønsterud Berg i Dyrebeskyttelsen Norge Hedmark møtes Stripepus og Mette Elisenberg for første gang. Faren Egil er i risikogruppa og kan derfor ikke hente det nye kjæledyret sitt selv.

Elisenberg syns det er fint at han får selskap i et ellers stille liv.

Mette Elisenberg skriver under på adopsjonspapirene for katten Stripepus.

Mette Elisenberg skriver under på adopsjonspapirene og Stripepus får et nytt hjem hos faren hennes.

Foto: Susanne Njølstad Skandsen

– Faren min er mye alene, og da er det fint at han nå får en katt han kan prate litt med, sier Mette Elisenberg.

Faren har hatt katt før og vet hva det innebærer å ha et dyr. Etter at datteren har skrevet under på adopsjonspapirene har Stripepus fått et varig, nytt hjem.

Kartlegger hvem som egner seg

Åshild Roaldset forstår at folk som lenge har ønsket seg et dyr benytter seg av den stille perioden vi lever i nå. Hun håper imidlertid at folk har tenkt seg om, slik faren til Mette Elisenberg har gjort, og ikke adopterer katter på impuls.

– Katter kan bli 20 år gamle. Jeg håper folk forstår at ansvaret varer mye lenger enn akkurat i korona-perioden.

–Vi jobber mye med å kartlegge hvem vi tror har lyst til å ta vare på dyrene på lang sikt, og hvem som bare vil ha selskap akkurat nå, sier Roaldset.