Klimaministeren vil rydde opp i forurensingen i Mjøsa: – Situasjonen er alvorlig

Stor algeoppblomstring i Mjøsa har ført til badeforbud flere steder denne sommeren. Om algene er giftige, kan det føre til sykdom. Dette er den andre sommeren på tre år at det er slik i Mjøsa.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) ser med stort alvor på situasjonen. Nå vil han sette inn tiltak for å redde innsjøen.

– Situasjonen er veldig alvorlig. Det er skremmende. Mjøsa er viktig som rekreasjonskilde for alle de menneskene som bor her. Det skal være trygt å bade og fiske her.

Prøvene som ble tatt av algene, viste at det ikke var giftstoffer i algene i Mjøsa nå. Likevel er det fraråda å bade der det er grønt.

Skittent utslipp fra 10.000 husstander

Ministeren forteller at de allerede har bevilget penger til statsforvalteren i Innlandet. Slik har de kartlagt hvor og hvorfor man ser en slik kraftig algeoppblomstring.

– Det kommer mye avrenning fra jordbruket. Med økt nedbør, renner gjødsel ned i Mjøsa, sier han.

Fosforet i gjødselen bidrar til gode vekstvilkår for algene. I tillegg kommer det mye forurensing fra avløp, konstaterer han.

I området rundt Mjøsa er det utslipp fra 10.000 husstander, som ifølge Rotevatn ikke er renset. Han mener at staten og kommunene må stille strengere krav.

– Avløpsvannet til alle husstandene må renses. Og så må man få bedre regler rundt gjødselhåndtering.

Forsker: – Viktig at han tar tak

Miljødirektoratet slo tidligere i sommer alarm om algene i Mjøsa. Innsjøen er drikkevannskilde for tusenvis av mennesker.

Marianne Bechmann, seniorforsker ved Nibio, sier at det er risiko for økt algevekst i Norges største innsjø.

Hun mener det må handles raskt, og er positiv til ministerens engasjement.

– Det er veldig viktig at han tar tak i dette, og at man får en oppfølging med tiltak. Hvis det ikke gjøres noe, risikerer vi å komme over en grense hvor det er vanskelig å få vannkvaliteten tilbake.

På 1970-og 80-tallet pågikk Mjøsaksjonen som skulle sikre trygg drikkevannsforsyning til områdene rundt innsjøen.

Bechmann sier at vannkvaliteten i innsjøen har vært ganske god etter det. Det var først i 2019 at man oversteg grensen for det som er moderat tilstand av algeoppblomstring.

Men i år har det altså gjentatt seg.

– Det har nå vært to uvanlige år med dårlig vannkvalitet. Klimaendringer og mer nedbør gjør at vi må sette i gang flere tiltak og ha flere aksjoner.

Vil ha ny Mjøsaksjon

Venstres førstekandidat i Hedmark, Stig Vågan, mener man bør ha en ny storstilt aksjon for å redde Mjøsa – fire tiår etter den forrige.

– På Venstres landsstyremøte i juni vedtok vi en uttalelse om at det er på tide med en ny Mjøsaksjon, sier Vågan.

Klima- og miljøministeren er enig:

– Mjøsaksjonen var viktig fordi den klarte å rydde opp i problemene, og den viser at det går an å gjøre en endring, sier Rotevatn.

• Det er ikke bare alger som kan fargelegge vannet grønt: Husker du da økt isbresmelting fikk Mjøsa til å skifte farge?

– Valgflesk?

Einar Busterud er ordfører i den største Mjøsbyen; Hamar. Han kan fortelle at alge-problematikken har vært på agendaen i flere år, men uten at det er blitt iverksatt noen tiltak.

– Vi er oppmerksomme på problemet, og det er på tide at det løses i praksis.

Busterud er tydelig på at han setter pris på initiativet fra Venstre. Men han sier det har blitt en gjenganger at algene dras frem hver gang det er valg.

– Jeg tror det er økende forståelse for situasjonen nå, blant innbyggerne og i kommunene. Hvis man nå får med seg statlige myndigheter, vil mulighetene for en løsning bli bedre, sier ordføreren.

• Visste du at det gjøres tiltak for å redde ørreten i Mjøsa? Titalls tonn med grus skal berge fisken.